T.v. Michael Mann (foto: Evan Agostini / Invision/ AP / NTB), t.h. Mark Steyn (stillbilde: GNNews / YouTube.

Tolv år etter at journalisten Mark Steyn omtalte den berømte hockey­kølle­grafen til klima­forskeren Michael Mann som svindel, er Manns søksmål mot Steyn for ærekrenkelse kommet opp for retten i Washington D.C. der saken pågår i disse dager.

Det var i en kort kommentarartikkel av Steyn i National Review den 15. juli 2012 at anklagen mot Mann kom:

Michael Mann was the man behind the fraudulent climate-change “hockey-stick” graph, the very ringmaster of the tree-ring circus.

«Sirkuset» med årringer viser til hvordan klima­forskere kombinerer målte temperatur­data, som uungåelig har en kort historikk med tanke på at termometeret ble funnet opp av Daniel Fahrenheit i 1714, med proxy­data utledet fra andre observasjoner av naturen. Med hockey­kølle­grafen fra 1998 mente Mann å påvise en dramatisk temperatur­økning uten sidestykke på grunn av menneskelige klima­gass­utslipp.

Steyn minnet i forbifarten om skandalen fra 2009 som fikk navnet Climategate, der lekkede e-poster mellom frem­tredende klima­forskere pekte i retning av massiv kollektiv forsknings­juks. Den canadiske journalisten konstaterte at den samme personen som gransket og frifant Mann i den saken, ble fjernet fra sin stilling for å ha dekket over misbruk av barn ved Pennsylvania State University.

And, when the East Anglia emails came out, Penn State felt obliged to “investigate” Professor Mann. Graham Spanier, the Penn State president forced to resign over Sandusky, was the same cove who investigated Mann. And, as with Sandusky and Paterno, the college declined to find one of its star names guilty of any wrongdoing.

I den samme artikkelen siterte Steyn kommentatoren Rand Simberg ved tenketanken Competitive Enterprise Institute (CEI), som hadde trukket en linje fra overgreps­mannen Jerry Sandusky tukling med barn til det Simberg mente var Michael Manns tukling med viten­skapelige data.

Manns søksmål mot Steyn, som hadde distansert seg en smule fra sammen­ligningen i sin artikkel, omfatter også Simberg.

Opprinnelig omfattet det også både National Review og CEI, som hadde publisert Steyns og Simbergs tekster. Begge lyktes i 2021 å komme seg ut av saken, mens Steyn forgjeves har kjempet mot et felles og for separate søksmål mot Simberg og ham selv. Og rettens administrative kvern har altså malt så langsomt at tekster fra 2012 havner i en amerikansk rett i 2024.

I mellomtiden har Steyn, som i 2015 også skrev en bok om Mann der selve tittelen kaller klima­forskeren en skam for yrket sitt, ved anledning harselert over at sakens parter med en slik hastighet i prosessen risikerer å dø før man kommer så langt som til retts­forhandlinger ved en domstol. Det er ikke lenger bare en spøk, all den tid Steyn sist vinter siden ble rammet av to hjerte­attakk, der dert siste kunne ha blitt fatalt.

Saken som omsider er kommet opp, handler imidlertid om mer enn partene. Den skal også avgjøre hvor langt journalistikken kan gå i kritikken ikke bare av klima­forskningen, men også klima­ideologien, som anser angrep på forskningen som uakseptable.

Det reiser også spørsmålet om hvor sterkt den grunnlovs­festede ytrings­friheten står i dagens USA når det er klima­bevegelsen som er målskive.

Saken ventes minst å pågå frem til 6. februar og skal avgjøres av en jury.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.