Er det norske «vi» et bedrag? Dette spørsmålet stiller Shazia Majid i en kommentar i VG. Det er nesten så man forventer ordet «dugnad» i neste setning, krydret med litt «mangfold» og «bærekraft».

Er det norske vi i oppløsning i kjølvannet av krigen i Midtøsten? Det er det «vi» som bestemmer.

Slik innleder Majid sin kronikk. Krigen i Midtøsten har ikke ført til oppløsning av myten om det nye norske fellesskapet, for det har aldri eksistert. Ikke siden våre hodeløse politikere med full støtte fra hovedstrømsmediene åpnet opp grensene og forsøkte å late som om alle mennesker er like og deler de samme verdiene, uansett hvor de kommer fra.

De fleste skjønte allerede for tretti år siden at dette var en gigantisk bløff. En setning av Majid demonstrerer hvor ufattelig lite vi har til felles.

I ukevis har de og andre delt bilder av Israels uforsvarlige massedrap av sivile palestinere på Gazastripen.

Gaza er på randen av et folkemord, sier FN. Etter alt å dømme er det blitt begått grove krigsforbrytelser. Og det ser ikke ut til å være ende på marerittet.

Majid unngår elegant å nevne slaktingen av sivile israelere 7. oktober. Er palestinske Hamas-tilhengere det nye norske vi? Vel, de spiller ikke på mitt lag.

Hun ser en resignasjon blant folk hun snakker med. Den startet ikke med teppebombingen av Gaza, skriver hun, så da forventer man kanskje at 7. oktober skal bli nevnt. Men nei.

Den startet med krigen i Ukraina for mange. Antagelig mye tidligere.

Med 9/11, koranbrenninger og diskriminering og andre opplevelser av forskjellsbehandling og utenforskap, som flere ikke har turt å sette ord på i frykt for å bli utfryst.

Koranbrenning og 9/11 i samme setning? Unnskyld uttrykket, men dette er ren bullshit. Uansett: Både når det gjelder 9/11 og koranbrenning er det muslimer som står bak volden.

Ukraina nevnes fordi dette er en bekreftelse på at hvite liv er mer verdt enn mørkhudede liv. Dette er klassisk, og vi har hørt det mange ganger tidligere. Kan det være så enkelt som at Ukraina faktisk ligger i Europa? Kan det være at folk i større grad aksepterer flyktninger fra nærområdet, og ikke fra andre siden av verden?

Det har også noe med opptreden å gjøre. Statistikken er brutal og glassklar. Migranter fra Afghanistan, Somalia, Syria, Irak og andre lignende land er grovt overrepresentert på kriminalstatistikken, og et skremmende lavt antall er i stand til å forsørge seg selv.

Som alltid skinner det igjennom at Majid mener det er vårt ansvar å sørge for at dette nye fellesskapet hun drømmer om skal bli en realitet. For det er så vanskelig for såkalte nye nordmenn.

Vesten har mistet troverdighet, roper de.

Vi er mange nordmenn som nekter å forandre våre holdninger og verdier for å tilpasse oss de holdningene og verdiene som totalt har ødelagt land som Afghanistan og Somalia.

Hvem vil inngå et fellesskap med skrikende palestinere som hyler from the river to the sea? Vi har ingenting til felles, og jeg kan ikke huske at jeg inviterte dem hit.

Listen er uendelig lang over ting jeg ikke ønsker å identifisere meg med, holdninger og oppførsel som man helst skulle ønske tok første fly til hjemlandet. Også Majid skriver at dette norske vi ikke lenger eksisterer.

Det er et oss og et dem.

Det er de rike og de fattige, de hvite og de mørkhudede, det er minoriteter og majoriteten, det er muslimer og de andre. Det er ikke et vi. Det er ikke et fellesskap.

Men det norske vi ble avskaffet med masseinnvandringen. Det er bare et dumt ord brukt av folk som forsøker å lure godtroende nordmenn. Det finnes ikke noe fellesskap mellom en vanlig norsk mann og en kvinne i niqab. En ateist kan ikke bli venner med en islamist. En ung norsk gutt kan som oftest aldri bli kjæreste med en ung pakistansk jente.

Da er det egentlig like greit å ikke kaste bort tiden, vil nok noen unge gutter tenke.

Vi må hegne om vi-et, skriver Majid.

Og det krever en innsats fra hver og en av oss. Uansett bakgrunn, hudfarge og ståsted.

Det er ikke vårt ansvar å skape et fellesskap. Det er innvandrere som har kommet hit som må tilpasse seg oss og våre grunnleggende verdier. Multikultur fungerer ikke; selv Merkel forsto dette før hun raserte Tyskland allikevel.

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Men det største ansvaret bærer likevel de med mest makt: Det er regjeringen, politikere og medier – men også andre med stor påvirkningskraft.

Glimrende idé. Regjeringen og mediene er jo så dyktige til å løse problemer som de selv har skapt. De klarer faktisk å forvandle gull til gråstein, hver eneste gang.

Det er viktig. Det er anstendig. For jeg er ikke sikker på om vi ønsker å vite hva som kommer etter det store norske vi.

Der er vi allerede. Resultatet er mer vold, fornedring, drap, voldtekter og en stadig økende terrortrussel i hele Vest-Europa.  Dette belønnes med økonomisk katastrofe og en stadig økende splittelse. I Sverige er blodhevnen gjenoppstått, og de som står bak, er godt etablert også i Norge.

Masseinnvandringen skjer samtidig med at hele Vesten er i ferd med å forkaste sin egen kultur til fordel for woke idioti. Derfor har vi ingenting å lokke med lenger. De av oss som har beholdt gamle verdier og holdninger, er kringsatt av fiender, og noen ganger føles det som man er deltager i slaget ved Alamo.

Men vi har noen fordeler. For det første er én sannhet sterkere enn ti løgner. For det andre er vi faktisk i stand til å opprette våre egne fellesskap, selvsagt åpne for innvandrere som deler våre helt grunnleggende verdier.

Den tredje egenskapen som kan hjelpe oss, er en vilje til aldri å gi opp. Å tro at politikere og regimemediene skal hjelpe oss, er å kaste bort tid og energi.

For det som er helt sikkert, er at det nye norske «vi» som Majid drømmer om, aldri vil bli en realitet. Fellesskapet ble avlivet for flere tiår siden.

Kjøp billetter til lesermøtet her!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!