DNVs (tidligere Det Norske Veritas) er et globalt selskap innen kvalitetssikring og risikohåndtering, hvis formål er å sikre liv, verdier og miljø for sine kunder. Nå har de publisert sin syvende utgave av rapporten “Energy Transition Outlook”, som analyserer energiomstillingen frem mot 2050. Der slår de fast at “den globale energiomstillingen har ennå ikke startet, og verden har aldri brukt mer fossil energi.” Likevel avslører DNV en total mangel på risikovurdering og advarende skepsis rundt “det grønne skiftet”.

DNV-rapporten viser at fossile energikilder stod for 49 prosent av den nye energietterspørselen fra 2017 til 2022. Fornybare energikilder dekker med dette bare halvparten av den økte etterspørselen etter energi og bidrar ikke til å erstatte fossile energikilder, som fortsetter å øke. Det sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV, og legger til i pressemeldingen fra 11. oktober:

– På globalt nivå har ikke energiomstillingen begynt, hvis vi med omstilling mener at ren energi erstatter fossil energi. Energiomstillingen har helt klart startet i visse sektorer, og mange land har kommet langt. Globalt ser vi imidlertid at rekordutslippene fra fossil energi vil øke også neste år.

Videre heter det i meldingen:

I land som har egne fossile energikilder, som er mer prissensitive, eller der kraftnettet er lite utbygget, vil hensynet til energisikkerhet kunne bety at man i større utstrekning velger fossile energikilder. På det indiske subkontinent, der man har god tilgang til kull som energikilde, vil eksempelvis omstillingen gå saktere. I Europa og USA er ny energi i hovedsak grønn, slik at energisikkerhet og klimatiltak går hånd i hånd.

Ingen tegn til å ta hensyn til faktiske resultater eller faresignaler

Heller ikke DNV ser ut å ta inn over seg at selv om vind og sol er grønn, fornybar og gratis energi, så er på ingen måte å høste denne energien hverken grønt, fornybart eller gratis. Innhøstingen er faktisk ekstremt energikrevende, ressurskrevende, naturødeleggende og kostbar tungindustri, basert på langreiste råvarer og produkter som gjør hele omstillingen ikke-bærekraftig. Og som om ikke dét var alvorlig nok:

Siden produksjonsmidlene til denne tungindustrien kun kan levere produktet sitt maksimalt 30 prosent av tiden, vil den heller aldri bli lønnsom eller økonomisk bærekraftig. Ingen industri kan overleve med 70 prosent produksjonsstillstand, og ingen land i verden kan overleve med et energisystem som kun skaper energi 30 prosent av tiden på rent tilfeldig basis. Det er talltriksing og eventyr.

Slike fakta tar ikke optimismen fra DNVs rapport, som videreformidler optimistiske tall basert på fremtidsempiri: De sier at installert effekt fra sol og vind angivelig vil øke henholdsvis tretten og ni ganger mellom 2022 og 2050. Produksjonen av elektrisitet vil mer enn dobles frem til 2050, noe som vil bidra til å “effektivisere energisystemet” – en påstand som er frakoblet de faktiske tallene og erfaringene. Ifølge DNVs krystallkule er fordelingen mellom fossil og ikke-fossil energi i energimiksen for øyeblikket 80/20, men det vil endre seg til en 48/52-fordeling innen 2050, sier pressemeldingen. Det minner skremmende mye om sosialistiske femårsplaner hvor man med sikkerhet kunne slå fast fremtidens suksesser.

– I forkant av COP 28 vil DNV publisere rapporten «Pathway to Net Zero Emissions». Denne viser at teknologi ikke er den største utfordringen, men derimot at insentiver for å akselerere bruk av fornybar energi og lagring samt virkemidler for å redusere utslippene fra fossile brensler mangler, legger Eriksen til.

Oversatt til klartekst betyr “insentiver for å akselerere bruk av fornybar energi” enorme pengesummer som overføres fra skattebetalerne til private spekulanter som skal skape dette “nye energisystemet” som skal “redde klimaet”. Disse private aksjeselskapene får aldri nok subisidier, særfordeler og annen “risikoavlastning”, og prisen på energien til sluttbruker blir heller aldri diskutert kritisk i slike rapporter.

Bekymringsfull lydighet overfor myndigheter og politiske mål

Fremskrivningene i “Energy Transition Outlook” dekker perioden frem til 2050 og beregner energiomstillingen globalt og i ti verdensregioner. Ifølge DNV er dette den mest sannsynlige utviklingen for energiomstillingen, og ifølge DNV viser den resultatene fra deres “uavhengige modell” av verdens energisystem.

Det som bør bekymre alle kunder av DNV, er at disse fremskrivningene fremstår som forbausende lite uavhengige, og heller som rene blåkopier av myndighetenes og EUs egne optimistiske fremskrivninger og “vedtatte sannheter” rundt det grønne skiftet – for også myndighetenes papirer er renset for negative faktorer, faktiske resultater, konsekvenser, risikovurderinger og økonomiske overslag rundt samfunnseksperimentet som “energiomstillingen” i praksis er. Man har ikke engang anstendighet til å advare om at slike rapporter er gjettverk og spådommer. De fremstår som utbestridelige sannheter.

Det er ganske bekymringsfullt at verdens ledende klasseselskap og en anerkjent rådgiver innen den maritime næringen ser ut til å formimdle ren politisk propaganda om fremtiden gjennom ren krystallkuleforskning, samtidig som de innrømmer at resulatene fra samtiden er fraværende – til tross for over tjue år med forsøk. Slik sett kan rapporten fra DNV meget vel villede kundene fremfor å opplyse dem.

Vi har ikke finlest rapporten, men den ser ut til å utelate viktige fakta, som f.eks. at hydrokarboner ikke bare er verdens viktigste energikilde, men også verdens viktigste råvare for industri og matproduksjon. Vi kan heller ikke finne noen advarende grafer om råvaremangel og økende råvarepriser som underminerer både lønnsomhet og samfunn. Rapporten mangler dessuten risikovurderinger, advarsler, forbehold eller betenkeligheter.

Oppsummert: Selv om energiomstillingen har gått galt så langt, vil altså alt gå strålende i fremtiden, og ingenting kan gå galt, ifølge DNV. Det er ganske merkverdig å rapportere noe sånt når “energiomstillingen” aldri er blitt gjennomført med suksess selv i småskalaforsøk, og når DNV selv innrømmer at den så langt har mislykkes.

Alle tall og erfaringer tyder nemlig på at det grønne skiftet aldri har vært gjennomførbart, og det er nettopp derfor det går så langsomt.

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.