Kristelig folkepartis partileder Olaug Bollestad, flankert av andre nestleder Ida Lindtveit Røse (t.h.) og KrFu medlem Rebecca Syse. Foto: Heiko Junge / NTB

Mandag er det 90 år siden Kristelig Folkeparti ble stiftet. Men partiet hevder å være sprekt og livskraftig som aldri før, dårlige meningsmålinger til tross.

KrF-leder Olaug Bollestad er optimistisk i forbindelse med partiets 90-årsmarkering.

– KrF er en sprek 90-åring og trenger verken rullator eller noe som helst. Og det skal vi være de neste 90 årene også, minst, sier KrF-leder Olaug Bollestad til NTB.

Hun fortsetter:

– Jeg tror det er godt både for venstresiden og høyresiden å ha et livskraftig KrF, sier lederen.

Dårlige meningsmålinger gjennom lengre tid ser ikke ut til å ha gjort stort inntrykk på Bollestad. Hun rapporterer om «full fest og stormende jubel» hos KrF om dagen, som tjuvstartet 90-årsfeiringen i Bergen i helgen.

Mandag var det kakemarkering på Karl Johan i Oslo.

NTB-Marius Helge Larsen melder om saken.

– Jeg er «galmotivert» til å kjøre på og bygge KrF større og rydde mer plass til KrFs verdier i den norske partifloraen. Jeg tror det er godt for både venstresiden og høyresiden å ha et livskraftig KrF, sier Bollestad.

Historiske røtter

Hun mener det er ekstra viktig med verdipartiet KrF i en urolig verden og trekker paralleller fra dagens situasjon tilbake til 1933, da partiet ble stiftet.

– Den gang var Quisling på frammarsj og stiftet Nasjonal Samling, mens Hitler tok makten i Tyskland. KrF ville være en motstemme og ønsket også å løfte fram situasjonen til 100.000 nordmenn som var uten jobb, sier Bollestad.

Hun presenterer en smørbrødliste over viktige hendelser og gjennomslag for KrF de siste 90 årene.

Det hele startet med Nils Lavik som ble partiets første stortingsrepresentant i 1934.

– I 1967 var det en sosialminister fra KrF, Egil Aarvik, som innførte folketrygden. I 1983 hadde KrF Norges første bistandsminister, Reidun Brusletten, som for første gang sørget for at 1 prosent av BNI gikk til bistand, sier Bollestad.

Kontantstøtte og barnetrygd

Hun fortsetter oppramsingen med stort engasjement.

– I 1998 sørget vi for at kontantstøtten ble innført, for å gi valgfrihet til familiene. I dag diskuterer vi klima opp og ned og i mente, men glem ikke at KrF gikk ut av regjering for en klimasak allerede i år 2000, sier Bollestad.

Hun viser til da Kjell Magne Bondevik stilte kabinettsspørsmål og gikk av som statsminister i protest mot planene om gasskraftverk i Norge.

– Og så hadde vi en stor folkehelseseier med røykeloven og helseminister Dagfinn Høybråten i 2004. I 2018 fikk KrF innført en lærernorm i grunnskolen, og i 2019 fikk vi gjennom en solid økning av barnetrygden, sier hun.

Mange husker bråket rundt partiets retningsvalg i 2018, da de gikk for samarbeid med høyresiden i stedet for venstresiden.

Eldreomsorg: – Får vondt i sjelen

I dag ligger KrF og dupper litt under sperregrensen på meningsmålingene, og medlemstallet har gått nedover de siste årene. Men Bollestad har planer om vekst.

Hun trekker fram flere kjernesaker som motiverer nå i valgkampen.

– Jeg er opptatt av verden der ute. Norge blir et fattig land hvis vi ikke evner å kikke ut over våre egne landegrenser, både når det gjelder klimakrisen og kampen mot fattigdom. Nestekjærligheten har ingen landegrenser, sier KrF-lederen.

I innenrikspolitikken trekker hun spesielt fram fattigdommen og eldreomsorg. Hun mener samfunnet må stille mer opp for 90-åringene.

– Når jeg leser i VG i dag om en 94-åring som ikke får sykehjemsplass, så får jeg vondt langt inni sjelen. Vi må få på plass nok plasser og nok kompetente folk, sier Bollestad.

Lite tyder på at KrF ved det kommende valget vil sikre seg vesentlig makt i kommunene. Ifølge TV2s kommunemåling offentliggjort i dag, får partiet 3,6 prosent oppslutning, tilbake 0,8 fra sist. Se under.

Les også:  

Kommunemåling: Ap frem, H tilbake, nå ligger de likt

Gode bøker fra Document! Bestill i dag:

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.