Det er kanskje litt sent å omtale en bok som ble skrevet for 75 år siden, men dette er en bok veldig mange av oss har et forhold til uten at alle av oss har lest den. Det er aldri for sent å lese den – men også å få en kort oppdatering kan være nyttig. 

Undertegnede leste «1984» før 1984 og må konstatere at bokstavene i boken er blitt mindre og vanskeligere å få med seg siden den gang.

Eric Arthur Blair = George Orwell

Eric Arthur Blair – bedre kjent under pseudonymet George Orwell – skrev i 1948 boken «1984». Tittelen fant han ved å bytte om tallene fire og åtte.

Romanen er en dystopisk fremtidsvisjon om et samfunn der myndighetene utøver absolutt kontroll over innbyggerne; de manipulerer deres tanker, handlinger og til og med følelser. 

«1984» har funnet sin plass blant litteraturens klassikere og mange av dens begreper som «Big Brother», «tankekriminalitet» og «nytale» er blitt tatt opp i språket – andre à la «uvidenhet er styrke», «frihet er trelldom» og «krig er fred» dukker opp der du ikke nødvendigvis ønsker å møte dem.

Historien utspiller seg i det Herrens år 1984 i den fiktive superstaten Oceania som er i evig krig med to andre superstater, Eurasia og Østasia. Regjeringen ledes av en skikkelse kjent som Big Brother, en gåtefull og allestedsnærværende leder som blir tilbedt av innbyggerne. Det regjerende parti som igjen ledes av Det indre parti og dets brutale tankepoliti, utøver absolutt kontroll over alle aspekter av folks liv.

Sannhetsministeriet

Romanens hovedperson er det lavt rangerte partimedlemmet Winston Smith som jobber i Sannhetsministeriet, partiets organ for forfalskning og tilpasning av fortellingen om både samtiden og historien. 

Partiets undertrykkende regime desillusjonerer Winston. Han begynner i all hemmelighet å gjøre opprør i sin søken efter individualitet og frihet. Hans kamp for å bevare sin individualitet og ivareta sin frihet er et sentralt tema i romanen.

Winston forelsker seg i Julia, et partimedlem som deler hans ønske om frihet, og det forsterker hans trass. De finner trøst i hverandre og deltar i skjulte aktiviteter, men opprøret får alvorlige konsekvenser da de blir avslørt av tankepolitiet som ledes av den uhyggelige O’Brien som hadde utgitt seg for også å være dissident.

Kjærlighetsministeriet

O’Brien fanger Winston og Julia og utsetter dem for tortur og hjernevask i det fryktede Kjærlighetsministeriet, Ministry of Love. Målet er å bryte ned all motstand til de betingelsesløst elsker Big Brother og partiet. 

Under prosessen forsøker O’Brien å knuse Winstons tro på en objektiv virkelighet og få ham til å akseptere doktrinen om «dobbeltenkning» – evnen til på samme tid å ha to motstridende overbevisninger. Med «nytale» begrenses uttrykksområdet og visse ord og begreper elimineres.

Partiet manipulerer historien og all informasjon for å holde kontroll over innbyggernes tanker. Romanen viser oss hvilken kraft det ligger i propaganda, indoktrinering og absolutt overvåkning av innbyggerne.

Science fiction?

«1984» er stadig relevant selv tre kvart århundre efter publiseringen. Den fortsetter å utløse debatt om myndighetenes overvåkning, propaganda og frihetenes skrøpelighet i møte med autoritære krefter. 

Da Edward Snowden i 2013 avslørte at NSA drev med massiv overvåkning gikk salget av en bestemt utgave av «1984» opp med 5000 prosent på Amazon i løpet av 24 timer.

På gjensyn

Jeg hadde en gang en samling på flere tusen bøker. De ble under flytting for tyve år siden stuet ned i pappesker. For et år siden hentet jeg frem et halvt tusen av dem og satte opp mine gamle BBB-bokhyller. Resten ble mat for loppemarkedene. Jeg har satt meg fore å gjenoppdage noen av dem.

Min utgave av boken er anstendig oversatt til norsk av Trygve Width og utgitt på Gyldendal i den gode, gamle Lanterne science fiction-serien. Ulikt det meste av videnskaps-fiksjon er ikke «1984» fokusert på videnskap, heller på potensielle konsekvenser av ukontrollert politisk makt hvor teknologi tas i bruk for total overvåkning og kontroll av oss mennesker.

I vår tid er det muligens tid for å trekke boken ut av science fiction-skuffen og flytte den til den ellers så kjedelige skuffen for sosialrealisme.

Orwell er ikke alene om å ha skrevet visjonær science fiction som forutser teknologisk- og/eller samfunns-utvikling: 

Jules Verne er en annen – i guttedagene tok han oss sammen med kaptein Nemo ombord på Nautilus, med på «En verdensomseiling under havet». Isaac Asimovs historier inneholdt datamaskiner som var i stand til å forstå og svare på menneskelig tale mens Arthur C. Clarke så for seg globale kommunikasjonsnettverk lenge før internett var påtenkt.

Noen dyr er likere enn andre

Av Orwells øvrige forfatterskap er «Kamerat Napoleon» (Animal Farm) mest kjent. Det er en satirisk, allegorisk roman som bruker en gruppe gårdsdyr til å skildre de begivenheter som førte til den russiske revolusjon i 1917 og det tidlige Sovjetunionen – der alle dyr var like, men noen dyr likere enn andre. Kanhende får den sitt eget gjensyn i Documents spalter. Vi lover ingenting, vi bare frister.

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!