Syrere samlet seg i opprørskontrollerte områder mandag for å minnes det kjemiske angrepet i Damaskus som for ti år siden tok livet av mer enn 1.400 mennesker.

Bashar al-Assads regime er anklaget for å stå bak angrepet, men nekter for dette. Angrepet sjokkerte verden og var utslagsgivende for at Assad under sterkt press godtok å gi fra seg kjemiske våpen.

Overlevende sier at angrepet 21. august 2013 fortsatt preger dem – særlig med tanke på at ingen er blitt straffet.

– Jeg var i sjokk. Jeg kunne lukte døden, sier Mohammed Sleiman, en ambulansearbeider fra Zamalka som mistet fem familiemedlemmer den dagen.

Flere hundre drepte barn

Det kjemiske angrepet skjedde mens regimestyrker gjennomførte angrep mot opprørskontrollerte områder utenfor hovedstaden.

Opposisjonen anklager regimet for å ha brukt giftig gass i angrepet. Blant ofrene var mer enn 400 barn. Assad-regimet nekter for å ha brukt kjemiske våpen i borgerkrigen.

Sleiman husker hvordan han hastet til stedet etter å ha hørt om angrepet. Han forteller at han dekket ansiktet med tøy for å skjerme seg mot gassen.

– Jeg fant et stort antall mennesker skadd eller døde. Det var som en apokalypse. Det var ubeskrivelige scener, sier 40-åringen ti år seinere.

Identifiserte faren

Familiehuset var tomt da han kom fram dit, forteller han. Sammen med broren dro han til et sykehus like ved.

– Jeg fant faren min og alle naboene. Alle var markert med nummer, ikke navn. Jeg kan huske at faren min var nummer 95. Jeg identifiserte dem jeg kjente, sier han.

Angrepet skjedde to år etter at borgerkrigen i Syria brøt ut, da Assads regime slo knallhardt ned på demonstranter som var oppildnet av den arabiske våren.

Mer enn en halv million mennesker har mistet livet i krigen. Halvparten av landets befolkning ble drevet på flukt.

Grusomme bilder spredt på nett

Sleiman sier at han seinere fikk vite at også hans andre bror, svigersøster og deres to barn var blitt drept i angrepet for ti år siden.

– Vi gravde en massegrav for hundrevis av mennesker og begravde dem tett ved hverandre. Når jeg forteller historien nå, kan jeg se det for meg som om det skjedde nå, sier han.

Angrepet ble kjent for verden da aktivister publiserte videobilder på Youtube. De viste flere titall lik i gatene, mange av dem barn. Andre bilder viste bevisstløse barn, folk som hadde skum rundt munnen og leger som tilsynelatende ga dem oksygen.

Bildene førte til internasjonal fordømmelse. En FN-granskning slo fast at det var tydelige bevis på at saringass ble brukt.

Assad ga fra seg våpnene

Samtidig fikk angrepet ikke de konsekvensene mange antok det ville få. USAs president Barack Obama valgte å ikke bruke militærmakt, til tross for at kjemiske angrep var blitt definert som en «rød linje».

I stedet ble det inngått en avtale med Russland, som skulle stå for å frakte Assads kjemiske våpen ut av landet under FN-overvåking.

Mandag ble det arrangert flere minneseremonier i områder som er kontrollert av opprørere.

Overlevende og aktivister samlet seg flere steder. Under markeringen i Afrin delte overlevende sine historier, mens barn viste fram et stykke som handlet om skrekken ofrene opplevde.

– Vi arrangerer ikke dette for å minnes massakren, den er alltid i våre tanker. Vi gjør det for å minne verden på at den har feilet i å støtte rettferdigheten. Vi vil fortsette å insistere på nødvendigheten av å stille Bashar al-Assad til ansvar, sier Mohammed Dahleh, en overlevende som bidro til å arrangere markeringen i Afrin.

– Glemmer ikke

Talsperson Adrienne Watson i USAs nasjonale sikkerhetsråd sier at angrepet var grusomt.

– Assad-regimet, støttet av Russland, håper at verden skal glemme grusomhetene som ble begått i Syria. Det kommer vi ikke til å gjøre, sier Watson.

I etterspillet etter angrepet sluttet Syria seg til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Organisasjonen har anklaget Assads regime for bruk av kjemiske våpen flere ganger i løpet av borgerkrigen.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også