– Hjemmet vårt er et hellig sted, det eneste stedet hvor vi er trygge. Men i det øyeblikket det kommer offentlig ansatte i uniform på døren din, så er den trygge hulen besudlet. Da vil ditt private hjem være krenket for all fremtid, sier Barbro Paulsen, advokaten som fikk Trond Harald Håland fri fra tvangsinnleggelse.

I ni dager var Trond Harald Håland fratatt sin frihet på falskt grunnlag. Vedtaket om tvangsinnleggelse ble 28. juli kjent ugyldig og opphevet at Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern.

Det fantes ikke grunnlag for å bruke tvangsmidler mot Håland, fastslår kommisjonen. Og likevel troppet to uniformerte politifolk og to ditto helsearbeidere opp på døren til Håland 19. juli. Om man ikke var syk fra før, kan en slik dramatisk situasjon vippe hvem som helst av pinnen.

– Det kan utløse et sjokktraume, sier Paulsen.

Advokaten har hatt flere saker hvor bruk av tvang i psykiatrien har stått sentralt, men har aldri før sett en så grov sak som denne. For første gang sies det rett ut at ytringer på Facebook er årsaken til at det brukes tvang.

Det skal ikke være en enkel sak for staten å frihetsberøve en norsk borger som ikke har gjort noe kriminelt. Kriteriene for innleggelse ved tvang er svært strenge. Ingen av kriteriene var oppfylt i Hålands sak, understreker advokat Paulsen.

Document har, som eneste medium, fått lese Kontrollkommisjonens vedtak, etter at Trond Harald Håland godkjente innsyn.

Håland: – Mye som skrurrer

Håland selv bruker ikke store ord, men peker på at det er mye i saken som skurrer. Blant annet at innleggelsen skjedde etter et anonymt varsel, og at varselet ble gitt til politiet – ikke til helsevesenet. Politiet kontaktet deretter legevakten.

– Hvorfor var dette innom politiet? Jeg har aldri hatt noe med politiet å gjøre, og det er jo ingenting i det jeg har ytret som rammes av straffeloven, konstaterer Håland overfor Document.

– Hvis det er et helseproblem må man ta kontakt med familien eller helsevesenet, og ikke politiet. Jeg vil ikke spekulere, men måten dette skjedde på, var veldig rar.

– De hang seg opp i en gammel diagnose, og da er spørsmålet: Kan de bare hente frem noe som ligger skrevet et sted, og så storme leiligheten med politi? Det er merkelig at de kan kan gjøre et så inngripende tiltak på et så tynt grunnlag.

Forøvrig viser Håland til advokat Paulsen, og at han har gitt henne vid fullmakt til å snakke om saken.

På kommisjonens møte 28. juli var partene representert, Håland og advokat Paulsen, samt overlege Erzebet Szasz, som faglig ansvarlig for Stavanger universitetssjukehus’ vedtak om tvangsinnleggelse.

Overlege Szasz’ argumenterte for at det var riktig å tvangsinnlegge Håland, men ble ikke hørt av kommisjonen.

– Det kommisjonen har brukt i sin begrunnelse er egentlig min prosedyre. Det tar jeg som et kompliment, sier Paulsen.

– De opprettholder at han har en alvorlig sinnlidelse, men at den ligger i ro, legger hun til.

– Det ble veldig stille i kommisjonen

Også Trond Harald Hålands mor var til stede under, og forklarte seg for kommisjonen. Hun fortalte om en tur de to hadde vært på sammen like før innleggelsen. Fra vedtaket:

Hun og klager har hatt en veldig kjekk tur sammen og de har besøkt familie. Alt har gatt fint, men klager kjørte mye bil på denne turen.

De var litt slitne begge to etter turen, men hun tenkte ikke tanken på at klager skulle tvangsinnlegges. Hun har aldri væert med på at han blir innlagt så god som han er nå.

Hun kan ikke uttale seg om det er en bekymringsfull adferdsendring han har nå.

Hun slutter lojalt opp om det SUS bestemmer, men hun hadde ikke lagt han inn slik han fremstår nå.

Morens vitnemål gjorde sterkt inntrykk, forteller Paulsen.

– Det hun sa i Kontrollkommisjonen var veldig sterkt, hun sa at “det jeg har lært av denne saken – etter å ha vært lojal mot systemet både som lærer og som menneske gjennom 40 år – er at den lojaliteten burde jeg ikke hatt.”

– Det ble veldig stille i kommisjonen da, kommenterer advokaten.

– Poster bare når han er syk

Overlege Szasz hevdet at Håland bare ytret seg om “disse temaene” (bl.a. vaksinering) når han var syk. Fra vedtaket:

Når han er frisk og stabil poster han ikke og er ikke interessert i disse temaene. Det er en unormal adferd han har nå med tanke på hvordan han er når han er frisk. Han er fortsatt tildekkende og mistenksom.

Advokat Paulsen er uenig.

– Han har postet aktivt i flere år, han har stilt kritiske spørsmål og rettet et kritisk blikk mot myndighetene i flere år. Fokuset hans har vært mest på dette med vaksinering av barn. Sammen med flere andre skrev han et brev til fylkeslegen i januar 2023 hvor de krevde stans i koronavaksineringen av barn mellom fem og elleve år.

Sammen med flere andre signerte Håland også en anmeldelse av kommunelegen i Strand.

– Tematikken i brevet, og i anmeldelsen av kommunelegen, var et krav om stopp i vaksineringen av barn. Dette er lovlige rettsmidler, påpeker Paulsen.

Mildest mulig inngrep

– I din prosedyre for kommisjonen pekte du på at det “skal svært mye til for at en person som er behandlet på et visst nivå skal underlegges tvang”.

– Prinsippet er at man skal alltid bruke det mildest mulige inngrep først når staten agerer mot et individ, mot en borger. Jo hardere inngrep eller sanksjonering, jo strengere krav til lovhjemmel. Kravet til hjemmel øker i takt med inngrepets art og alvorlighet.

– Har man rett og slett sett bort fra de svært strenge kravene til innleggelse under tvang?

– Ja, det har de, og der jo også det kommisjonen sier i sitt vedtak.

– Bør dette få konsekvenser for noen av de som var ansvarlig for tvangstiltaket?

– Ja, han har jo blitt utsatt for en ulovlig frihetsberøvelse, med det følger det et ansvar om at han skal ha erstattet sitt tap. I dette tilfellet er det snakk om et ikke-økonomisk tap, og da blir det snakk om oppreisningserstatning.

– Så på vegne av din klient varsler du nå et erstatningssøksmål?

– Det er ønskelig, men vanskelig å forskuttere, fordi dette handler jo også litt om penger. Det å stevne er en meget kostbar affære.

Du påpekte at saken har gått utover Hålands livskvalitet, og at han er “påført en betydelig stressituasjon. Det er en fulltidsjobb å bevise at han er frisk.”

– Å selv måtte bevise at man er frisk, en form for omvendt bevisbyrde, må være en ganske umulig situasjon å være i?

– Ja, uten advdokatbistand, venner og bekjente og ressurser rundt ham, så ville det vært en umulig oppgave.

– Traumatiserende opplevelse

– Bekymringsmeldingen gikk ut på at han var på vei inn i en mani på grunn av høyfrekvent posting på Facebook. Og det har helsevesenet en plikt til å undersøke. Alt det er helt greit, men det er mange måter å undersøke ting på. Hvis to uniformerte politifolk og to uniformerte helsefolk tropper opp på døren din, så er man allerede der inne i en dramatisk situasjon. Man gjorde ingenting i forkant, det var en ren avhenting. Hvis du da er en sart sjel, eller litt engstelig av natur, så er jo den hendelsen i seg selv en traumatiserende hendelse, sier Paulsen.

– Og gir kanskje ikke det beste utgangspunktet for å undersøke den mentale helsetilstanden?

– Det kan utløse et sjokktraume. Dette er en opplevelse som kan være så skremmende at man blir vippet ut av balanse bare av dét.

– Fordi man ikke valgte mildest mulig inngrep, men bare sendte politiet?

– Ingen av de pårørende ble spurt i forkant. Moren hans ble oppringt da de var kommet til akuttmottaket. Hadde den telefonen til henne som nærmeste pårørende blitt tatt tidligere, så kunne hun sagt at han var sliten, men at de hadde hatt en flott tur i helgen, og at hun ikke kunne se at det var nødvendig med noe tvangsinnleggelse.

– Rettsstathjertet brister

– Det virker som om man hadde veldig dårlig tid med å få innlagt Håland, hva tenker du om det?

– Det var et spørsmål også jeg stilte: Hva er alvoret her? Hva var det denne mannen kunne ha gjort, om han nå var manisk? Men farekriteriene har ikke engang vært opplyst i denne saken.

Advokat Barbro Paulsen snakker mye om rettsstaten og rettsstatsprinsipper. Det gjorde hun også under møtet i kommisjonen. Dette ligger henne, nesten bokstavelig talt, tungt på hjertet.

Advokaten har gått giennom postene på Facebook, snakket med nettverket til klager og rettsstathjertet hennes brister når en overlege kan si at han har en manisk posting når hun ikke har giddet å gå inn på den for å sjekke.

Hjemmet er et hellig sted

– Dette er er svært alvorlig inngrep mot en borgers personlige frihet?

– Det handler om både grunnloven og EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, red. anm.); retten til privatliv. Dette er et av de sterkeste vern vi har. Jeg vil understreke dette: Når vi er i vårt eget hjem, så er det den eneste plassen på kloden hvor vi er trygge. Det er vår hule. Det er en grunn til at eiendomsretten fra gammel tid har stått så sterkt: fordi der ute  er det en jungel. Der må man kjempe for alt. Men hjemmet ditt er et hellig sted, og det er jo en grunn til at før verden sprakk, så var det veldig sterkt vernet.

– Det er en grunn til at den retten var sterkt vernet, men det fungerer ikke lenger sånn som det skal, nettopp fordi at i det øyeblikket det kommer offentlig ansatte i uniform på døren din, så har man på en måte besudlet det hjemmet, den trygge hulen. Da vil du for evig og alltid – og staten vet dette, overgripere vet dette – at når de har krenket ditt private hjem, da har de krenket deg for all fremtid.

– Da har du fått utryggheten under huden?

– Ja, da vet du at hjemmet ditt ikke er en trygg plass lenger.

Freden man aldri får tilbake

– Det ligger et stort alvor her?

– Ja. Jeg har hatt mange klienter som staten har gjort urettmessige tvangsinngrep mot, og de sier alle det samme; den freden og roen jeg hadde i mitt eget hjem, den får jeg aldri tilbake.

På basis av erfaring med tidligere klienter som har blitt tvangsinnlagt og tvangsmedisinert, konkluderer Paulsen slik:

– Du risikerer å bli frihetsberøvet utfra hvilken virkelighetsoppfatning du har.

Psykiatrien har alltid blitt brukt som et statlig våpen, påpeker advokaten.

Sykeliggjøring av politiske oppfatninger

– Hva er tvangspsykiatri? Hva er psykiatri? Her forekommer det ofte en sykeliggjøring av vanlige, sterke menneskelige følelser.

– Og av politiske oppfatninger?

– Ja, det mener jeg. Sykeliggjøringen av sterke følelser er farlig.

– I din prosedyre for kontrollkommisjonen snakket du om polariseringen i samfunnet, og det siteres slik i kommisjonenes vedtak: “Det er en polarisering i samfunnet og det skal være ytringsrom for alle. En må dra linjen når det er fare på ekte og ikke ut fra en tanke om at han kan bli manisk en gang der fremme.” Du sa også at “en reagerer på at det blir brukt tvang overfor personer som kritiserer staten.” Kan du utdype dette?

– I en rettsstat med rettsstatsgarantier skal alle beskyttes, også de med upopulære meninger. Vi kan ikke drive med cherry-picking i en rettsstat. Enten så virker rettsstatens prinsipper, eller så virker de ikke. Når vi har så polariserte forhold i politikken, så må vi tåle at de virker på upopulære meninger, på ting vi er uenige i. Skal vi ha et eget sannhetsministerium som bestemmer hva som er lov å mene? Hvem skal være overdommere? Enten virker rettsstatprinsippene, eller så gjør de det ikke. Dette må folk forstå: her finnes det ingen mellomvei. Hvis vi sier bye-bye til disse prinsippene, så er det ditt barn, ditt barnebarn, eller din nevø neste gang, sier Paulsen.

Prinsippene rettsstaten hviler på

Hele kjernen i denne saken er hvorvidt vi skal ha en rettsstat eller ikke. Vi kan ikke sjonglere med dét. Gjør vi det, så er vi som samfunn inne på en utrolig farlig vei.

Trond Harald Hålands sak handler hverken om at han har sterke meninger eller frekvensen på facebookoppdateringene, insisterer advokat Barbro Paulsen.

– Det er viktig at folk forstår at dette ikke handler om hvorvidt det Håland postet på Facebook var kritikkverdig. Det kan til og med jeg si, at jeg synes han gikk vel langt, i den forstand at det ble litt too much. Men saken handler ikke om dét; den handler om prinsippene rettsstaten hviler på.

Når uniformert politi og helsevesen tropper opp på døren din

 

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.