Avtroppende forsknings- og høyere utdannings­minister Ola Borten Moe (Sp) forlater Kunnskaps­departementet i Oslo den 21. juli 2023. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB.

Ola Borten Moe trakk fredag den konklusjonen som ikke var til å komme forbi: Han går av som statsråd for forskning og høyere utdanning og meddelte samtidig at han også trekker seg fra vervet som Senter­partiets nestleder. Og for å gjøre sin fratreden komplett, meddelte han at han heller ikke vil stille som stortings­kandidat om to år.

Det er for oss ubegripelig at en klok og forstandig mann som Ola Borten Moe kunne gjøre noe så tankeløst som å kjøpe aksjer i store selskaper mens han samtidig var regjerings­medlem. Hadde han satt ledige midler i aksjefond, ville alt vært greit. De forvaltes av andre og har kapitalen spredt på en rekke selskap.

Hvis han hadde meldt seg inhabil og fratrådt regjeringens behandling av saker som gjaldt Kongsberg Gruppen ASA, ville han også kommet lettere fra det.

Men staten ved sitt utøvende organ regjeringen har så mye å si for landets næringsliv i sin alminnelighet at statsråd Borten Moe som aksjonær ville møtt mange korsveier også som aksjonær i Yara Inter­national ASA. Endringer i kraft­politikk og energi­avgifter har stor betydning for kunst­gjødsel­selskapet og er følgelig børs­sensitiv informasjon som Borten Moe kunne fått før alle andre. Da kunne han ikke rørt sin aksjesits i Yara uten å bli trukket til ansvar for straffbar innside­handel.

Statsminister Jonas Gahr Støre ble en holden mann gjennom arv. Han forvaltet lenge formuen selv, men innså etter hvert at dette var uholdbart og lite forenlig med å være riks­politiker på toppnivå. Han overlot derfor til en bank å forvalte formuen. Om Ola Borten Moe hadde gjort det samme med ledige kontanter, ville han fortsatt vært statsråd.

Ola Borten Moe var en svak regjerings sterkeste kort. Han viste handlekraft og ryddet opp i Solberg-regjeringens økonomiske utskeielser innen forskning og universitets­utvikling. For det ble han mektig upopulær i akademiske kretser, men desto mer respektert blant folk som verdsetter styring og nøktern bruk av fellesskapets midler.

Borten Moes exit svekker ikke bare regjeringen, men også Senter­partiet. Han var partiets første nestleder i 12 år. Hans politiske ståsted og grunnsyn gjorde Senter­partiet gjenkjennbart for mange. Borten Moe sto opp mot venstre­dreiningen av partiet. Sp ble ved årtusen­skiftet invadert av sykepleiere, sosionomer og folk fra utenriks­tjenesten. De fikk partiet plassert på venstresiden. Sp ble på kort tid et helt annet parti.

Ola Borten Moe bidro til den indre balansen i partiet mellom by-radikalerne og det verdi­konservative grunn­fjellet på bygdene. Han målbar holdningene fra partiets kjerne­område Trøndelag og satte ord på klassisk Sp-politikk. Få politikere talte sterkere for nærings­livets vekst­vilkår og den private siden av nasjonal­økonomien enn han.

Når denne sterke stemmen nå er borte, vil det være lettere å vri Senter­partiet enda flere hakk til venstre. Sp kan komme i drift. Det partiet som skulle være talerør for primær­næringer, småbedrifter, bygdekultur og privat foretaksomhet, kan skli videre inn i rollen som advokat for offentlig sektor. Partileder Trygve Slagsvold Vedums rolle som hærfører mot den distrikts­baserte havbruks­næringen er et varsel om hva som kan være i vente når Borten Moe ikke lenger er bremsepedal.

For Arbeider­partiet kom Borten Moes avgang beleilig. Regjeringen kan nå legge politikken enda lenger til venstre og fortsette glide­flukten bort fra der velgerne holder hus.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!