– Jeg har gjort feil, men jeg kan ikke forstå at det skal koste meg fem millioner kroner, sier Asbjørn Lilletvedt til Fanaposten. Saken dreier seg om en eiendom han har eid i 50 år. Tre ganger har han fått godkjennelse av å bygge et naust og en brygge, samt sette opp en benk. Strandsonen var ikke truet.

Hvorfor har Lilletvedt brukt så lang tid? Delvis på grunn av nødvendigheten til at økonomien strakk til. Men han hadde også andre oppgaver.

– I mange år jobbet vi familiedugnader her. Det var slik det gjerne er med fritidseiendommer. Vi gjorde noe der når vi hadde tid og økonomi til det, sier Allan Lilletvedt, Asbjørns sønn.

Samtidig har Lilletvedt gjort en enorm innsats for lokalsamfunnet gjennom frivillig arbeid i nesten 50 år.

I 2021 fikk han hedersprisen under Bergen kommunes idrettsgalla for sitt frivillige arbeid i idretten gjennom nesten 50 år.

– Den prisen kan de få tilbake, sier han nå.

– Jeg er sikker på at de har tatt flere år fra min far med dette vedtaket, sier Allan Lilletvedt.

Totalt taper Lilletvedt og familien nesten fem millioner kroner på dette.

Saken ble totalt overskygget av mer spenstige nyheter, som Moxnes og tyveri av solbriller. Dette får Sølve Rydland, politisk redaktør i Bergensavisen, til å reagere i en kommentar.

Reint juridisk kan ein slå fast at Asbjørn Lilletvedt hadde gjort feil, nesten som ein viss partileiar. Det vedgjekk pensjonisten gjerne. Likevel tyder alt på at han i motsetnad til Raudt-leiaren handla i god tru.

Lilletvedt ble truet med dagsbøter på 6625 kroner om dagen, altså 2,4 millioner på et år. Moxnes fikk en bot på 3000 kroner.

Når det gjeld straff, gjev desse to sakene eit nærmast paradoksalt utslag av at det finst lovgjeving som både er tilpassa Kong Salamo og Jørgen Hattemakar.

Når det gjeld butikktjuveri har ein eit lovverk som er tilpassa at bota ikkje skal verta ein for stor byrde for fattigfolk. Me har i løpet av nokre hundreår gått frå brennmerking til relativt milde straffar.

Når det gjeld eit ulovleg bygg i strandsona heldt me oss med ein dårleg skjult agenda om at lovbrotet skal svi for dei rike.

Her vises ingen nåde for en pensjonist som har reist et livsverk ved hardt arbeid og samtidig tjent lokalsamfunnet i fem tiår. Moxnes blir sittende med millionlønn.

Hele familien, også de som skulle arve hele fritidsboligen, måtte bruke ferien på å rive bygningene. Da ble det ikke tid til bading og fisking, skriver Rydland.

Då er det ikkje rart at tårene pressar seg fram. Når makta køyrer på med bulldoser, og barnebarnet plukkar frå kvarandre det som tok langt lenger tid å bygga.

Også Lilletvedt poserer med solbriller på, men dette er solbriller som han har skaffet på ærlig vis.

En i kommentarfeltet under Rydlands artikkel, som også er publisert i Nettavisen, viser hvor mye slike historier opprører.

Trist at man blir totalt overkjørt. Flott artikkel, syntes Rødt burde stått på her for pensjonisten. Men politikere er blitt adel og vi vanlig må slite og betale dessverre.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!