Foto: Kamil Zihnioglu / AP / NTB.

De nylige opptøyene i Frankrike – som ble utløst etter at den 17 år gamle Nahel Merzouk ble drept da han i Paris-forstaden Nanterre den 27. juni prøvde å stikke fra en politi­kontroll i bil – har fått den franske regjeringen til å forby fyrverkeri på nasjonal­dagen 14. juli. Ikke bare er bruk av fyrverkeri forbudt den dagen, men også salg og besittelse.

Frankrikes stats­minister Élisabeth Borne har begrunnet forbudet med at det er behov for å «beskytte fransk­mennene», formodentlig fordi tilgjengelighet av fyrverkeri antas å øke faren for at slikt vil bli brukt i nye opptøyer på selveste nasjonal­dagen.

Begrunnelsen har fått den kjente franske forfatteren Robert Redeker til å stusse.

Redeker er mest kjent for å ha skrevet en kronikk i Le Figaro i 2006, der han raljerte voldsomt over islams profet Muhammed, blant annet ved å kalle ham en skånselsløs krigsherre, røver og slakter av jøder, og Koranen for «en utrolig voldelig bok». Jesus er en kjærlighetens mester og Muhammed hatets, fastslo Redeker, som ikke lenge etter fikk politi­beskyttelse og måtte gå under jorden på grunn av tallrike dødstrusler.

Robert Redeker. Stillbilde: L’INCO / YouTube.

Den nå 69 år gamle tidligere filosofi­læreren vet altså endel om beskyttelses­behov, og onsdag reflekterer han over denne angivelige siden ved fyrverkeri­forbudet i en kronikk, også denne hos Le Figaro:

Ved å «beskytte» befolkningen mot feiringen setter regjeringen frykt i den istedenfor mot, mener Redeker. Men det er mot fransk­mennene trenger mest nå, ikke frykt, fastslår han.

Franskmennene feirer ikke bare nasjonens historie og enhet den 14. juli, men også sommeren, innleder Redeker, som konstaterer at det er en festdag som kjenne­tegnes ved troen på seg selv. Det gjør at stats­minister Bornes beskyttende innstilling skurrer, mener han.

Det å snakke om nasjonal­dagen vår med beskyttelsens vokabular er uhørt. Vanligvis henter stats­ministeren ordene fra et optimistisk vokabular av styrke, engasjement og sjenerøsitet. Vedkommende hyller folket, nasjonen, fortiden og fremtiden med ord som er egnet til å utløse energi.

Myndigheters ansvar er derfor å bruke nasjonal­dagen til å oppdra, fremholder Redeker.

Men madame Bornes ord tvinger borgerne til å stille spørsmål. Er kanskje fransk­mennene, for første gang siden årene med tysk okkupasjon, i stor fare den 14. juli? Står republikken i fare for å bli styrtet på sin egen festdag? Er det et kupp i gjære?

Dette «beskyttelses­programmet» kan bare vekke uro, og det antyder at det finnes krefter som er sterke nok til å gjøre nasjonal­dagen til et mareritt, hevder Redeker.

Den kjente forfatteren gir seg hen til en lang og vakker hyllest av den franske historien som også feires den 14. juli. Dette er folkets dag, konkluderer han, og sier at nasjonal­dagen er for nasjonen hva deltagelsen i sakramentene er for katolikker.

Det er mer enn fyrverkeri som blir forbudt den 14. juli, fortsetter Redeker: I mange byer gjelder det også dans, parader og andre offentlige manifestasjoner av glede.

Under dekke av beskyttelse straffer man frans­kmennene man vil «beskytte» ved å frarøve dem feiringer som er nødvendige for å hevde den nasjonale identiteten. De er uskyldige, men de behandles som forbrytere i håp om at de virkelige forbryterne holder seg i ro.

Dette minner om trolldom, der uskyldige straffes for å beskytte en mot djevelen, mener Redeker. Dette gjør opprørerne indirekte til herrer vi underkaster oss, konkluderer han.

Redeker synes det er gått inflasjon i «beskyttelse». Er det ikke covid, så er det opptøyer. Men dette er defensivt.

For den politiske eliten vi har, er det å styre ikke lenger å lede folket gjennom historiens stormer, få det til å vise styrke i disse stormene og lede det i kampen, slik De Gaulle gjorde. Det er ikke lenger å smitte folket med entusiasmen, ikke lenger å bygge fremtiden på motet – nei.

«Beskyttelsen» er nå overalt i politikken, og det finnes knapt andre politiske ambisjoner lenger, skriver Redeker. Det er trist, og det gjør folk passive, deprimerte og redde, men alle dyders mor er ikke frykten, men motet – og det trenger fransk­mennene nå mest av alt, avslutter han.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag!