Norges forsvarsplaner skal nå oppdateres med en ny alliert som kommer oss til unnsetning hvis det blir krig. Regjeringen er godt i gang med jobben.

– Vi vil kunne regne med støtte fra Sverige i forsvaret av Norge. Og Sverige kan regne med støtte fra Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Sent mandag kveld kunne han gratulere Sveriges statsminister Ulf Kristersson og gi ham en god klem utenfor hotellet hvor de begge bor under Nato-toppmøtet i Vilnius.

Da hadde Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan endelig gått med på å slippe Sverige inn i Nato.

Drøm fra etterkrigstiden

I april ble også Finland medlem av alliansen.

Støre antyder at det er en gammel sosialdemokratisk drøm som nå har gått i oppfyllelse:

– Det er historisk. Og tankene går tilbake på det statsministerne i Sverige, Danmark og Norge hadde etter 2. verdenskrig, at man skulle få til en skandinavisk forsvarsunion. Det gikk ikke, men nå har vi Norden samlet. Men det altså i en euroatlantisk ramme, sier Støre.

Han mener fordelene for Norge er store:

– Vi kan snakke det samme forsvarsspråket, vi kan bruke de samme manualene og retningslinjene for hvordan vi øver og samarbeider med andre allierte, sier Støre.

Før Sverige kan bli fullverdig Nato-medlem må både Tyrkia og Ungarn godkjenne det i sine nasjonalforsamlinger.

Men med avtalen som ble inngått mellom Tyrkia og Sverige mandag, ser dette ut til å kunne gå i orden innen kort tid.

Felles Nato-kommando

De norske planene skal nå oppdateres slik at de tar høyde for samarbeidet med Sverige og Finland.

– Det vi tidligere tenkte på som alliert mottak, at vi kan få hjelp fra våre allierte over havet til Norge, det vil også nå gjelde for Sverige og Finland, sier Støre.

Nato skal nå vedta nye forsvarsplaner og kommandostruktur på toppmøtet i Vilnius.

– På sikt kan vi få alle fem nordiske land under kommandoen i Norfolk i USA, sier Støre.

Huitfeldt: Vi er tryggere sammen

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er også svært begeistret over det som har skjedd i Vilnius denne uken.

Hun trekker også linjene tilbake til Gerhardsens tid.

– Det er på sett og vis dette Gerhardsen jobbet for på slutten av 40-tallet. At Sverige skulle være en del av den alliansen vi også var en del av, fordi vi er tryggere sammen.

Hun påpeker at grensen mellom Sverige og Norge er veldig åpen.

– Vi er noen av de landene i Europa som er tettest. Vi har veldig mange grenseoverganger og har hatt passfrihet i veldig mange år, sier hun.

Gram: Arbeidet er i gang

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier arbeidet med å samordne de nordiske landene innenfor Nato-rammen allerede har pågått en stund.

– Vi ser egentlig utrolig mange muligheter i måten vi kan operere på felles og drive felles planlegging. Men vi samarbeider også på en rekke områder knyttet til forsvarsmateriell, til øving og trening, til utdanning og egentlig hele bredden av det vi driver med i forsvarssektoren, sier han.

– Er det mye dere har holdt tilbake med å planlegge fordi dere enda har ventet på at Sverige skal bli medlem?

– Ja, vi har jo ikke kunnet fullføre dette arbeidet. Vi har ikke kunnet integrert Sverige fullt ut i det planarbeidet, sier han.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.