Bjerknessenteret holder til i et stilfullt bygg ved Universitetet i Bergen. Mon tro om ikke institusjonens arkitektoniske kvaliteter overstiger de intellektuelle? Foto: trolvag / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.

Når faktisk.no gjør sine «faktasjekker» om klima, stoler de alltid blindt på Bjerknes­senteret. Blant senterets paradegrener er å se bort fra elementære naturlover og vise til for lengst utdatert forskning. Komikken når sitt høydepunkt idet faktisk.no utnevner CO₂ til den viktigste klimagassen, som i virkeligheten er vanndamp.

Hver fjerde nordmann er klimaskeptiker

En for faktisk.no skremmende undersøkelse, gjennomført av Norsk medborger­panel, publisert av Universitetet i Bergen, konkluderer med at 23,6 % av alle spurte mener klima­endringene av i dag i all hovedsak er naturlige. Denne under­søkelsen trigger faktisk.no til å «faktasjekke» 5 påstander fremmet av det de kaller «klima­skeptikere». De 5 påstandene er:

• Sammenhengen mellom klima og CO₂ er aldri blitt bevist
• Økt andel CO₂ i atmosfæren er positivt for planeten
• Det er sola som styrer klimaet, ikke vi mennesker
• Vi er på vei inn i en ny mini-istid
• Klimaet har alltid endret seg

Undersøkelsen er ikke ny. Å undersøke om folk tror klima­endringene er menneske­skapte eller ikke, har Norsk medborger­panel holdt på med siden 2013. Den siste er fra januar 2023, går det fram av en artikkel på Energi og Klima.

Det som gjør at Faktisk.no igjen måtte faktasjekke påstander omkring klima i mai 2023, er at det utover våren ble skrevet flere artikler i MSM om denne undersøkelsen. Til slutt har nok Kikki Kleiven, direktør for Bjerknes­senteret i Bergen, fått så stor panikk at hun måtte kontakte sine venner i NRK.

Allerede her er nevnt noen navn og institusjoner som må forklares: Hva er Norsk medborgerpanel?

«Norsk medborgerpanel er en internett­basert under­søkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema», står det å lese på internettsiden deres. Videre: «Panelet drives av samfunns­forskere ved Universitetet i Bergen og NORCE, og er et non-profit prosjekt utelukkende benyttet til forsknings­formål. Deltakerne representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen, som noen ganger i året inviteres til å si sin mening i viktige spørsmål om norsk samfunn og politikk.»

Hva er Bjerknessenteret?

Documents lesere vil ha hørt om Bjerknes­senteret som en av to norske klima­forsknings­institusjoner gjennom Kent Andersens mange artikler om klima. Den andre er Cicero senter for klima­forskning i Oslo. Forskjellen på de to er at når Cicero sysler mest med klima­politikk, skal Bjerknes­senteret stå for den natur­vitenskapelige kompetansen. Dvs. det er forskerne her som skal «bevise» rent natur­vitenskapelig at klima­endringene er menneske­skapte.

På sin egen internettside presenterer de seg slik:

På Bjerknessenteret forsker vi på klima i fortiden, nåtiden og framtiden. Vi har en unik, tverrfaglig tilnærming til natur­vitenskapelig klima­forskning. Våre forskere jobber sammen med fagbakgrunn blant annet innen meteorologi, oseanografi, geologi, geofysikk, biologi og matematikk. Bjerknes­senteret for klima­forskning er et forsknings­samarbeid om jordens klimasystem. Alle våre forskere er ansatt hos en av våre fire partnere:

• Universitet i Bergen – Geofysisk institutt, Institutt for geovitenskap og Institutt for biovitenskap
• NORCE
• Havforsknings­instituttet
• Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Merk at to av de fire partnerne er de samme som står bak Norsk medborger­panel. Klikker man seg inn på Bjerknes­senterets organisasjon, finner man at senteret nå har vokst seg til en mastodont på 294 ansatte, der 61 % av de 166 «forskerne» er utenlandske. Det som er sikkert, er at alle disse er 100 % finansiert av norske skatte­betalere, de samme som finansierer Cicero.

Hvem er Kikki Kleiven?

Nåværende direktør for Bjerknes­senteret er altså Kikki Kleiven, og det har hun vært siden 2021. Det har vist seg svært effektivt å velge en kvinne som leder for senteret. Som kvinne passer hun perfekt når MSM skal lage reportasjer om klima­forskere som mobbes, noen som leserne kan synes synd på. Men på denne dama hviler det også et stort ansvar – hun er leder for 294 ansatte som alle skal ha en jobb å gå til i morgen. Det er derfor jeg skriver at hun må ha fått panikk når selveste MSM begynner å skrive om de 23,6 % klima­skeptikerne. Ikke fordi det er 23,6 % av dem i Norge – det vet hun utmerket godt fra før, men fordi MSM skriver om det, og da kan det ute i opinionen komme til å danne seg en oppfatning om at klima­skeptikerne faktisk kan ha rett.

Dagsnytt 18, 11. mai 2023 (sendt fra Bergen) måtte følge opp med en lengre diskusjon for å berolige «klima­hysterikerne». Her kunne Kikki Kleiven sammen med fire andre kvinnelige klima­hysteriske journalister og politikere, med Sidsel Wold i bakgrunnen, diskutere i 15 minutter hvor flinke de er til å presentere politisk korrekt klima­journalistikk.

Første faktasjekk

«Jo, sammenhengen mellom CO₂ og klima er bevist mange ganger.»

Hovedpoenget i faktasjekken er basert på svensken Svante Arrhenius’ forskning om å øke CO₂-nivået i atmosfæren for derved å kunne øke temperaturen:

Syv år før Svante Arrhenius vant nobelprisen i 1903, stilte han et spørsmål: «Blir gjennomsnitts­temperaturen på land i noen grad påvirket av varme­absorberende gasser i atmosfæren?».

Til slutt, i 1896, kunne han presentere artikkelen sin. I den hadde han laget en modell for nøyaktig hvor mye temperaturen ville stige eller synke, avhengig av mengden CO₂ i atmosfæren. Ved en dobling av mengden CO₂, mente han, ville temperaturen stige med fem til seks grader.

Det gjøres et poeng av at Arrhenius vant nobelprisen i 1903 for forskningen sin, men at hele teorien hans ble falsifisert og motbevist av en annen svenske nevnes selvsagt ikke i faktasjekken:

Knut Ångstrøm, professor i fysikk i Uppsala, viste ved eksperimenter at økningen bare var minimal. Arrhenius angret og publiserte et nytt arbeide i 1906 der effekten ved dobling av CO₂ var redusert til 1,5°C.

På slutten av faktasjekken kommer det fram at faktisk.no har brukt Bjerknessenteret i Bergen som sannhets­ministerium for faktasjekken sin:

For å sikre at tunge vitenskaps­artikler ikke er misforstått har denne faktasjekken blitt gjennomlest av forskere ved Bjerknes­senteret, rett før publisering. Senteret har ikke hatt noen redaksjonell innvirkning på faktasjekken eller på noen som helst måte deltatt i utformingen av disse.

Å skyve Svante Arrhenius foran seg er en av Bjerknes­senterets paradegrener. Dette har de holdt på med i over 20 år, men aldri noen gang har de nevnt at Arrhenius’ teori ble falsifisert av Knut Ångstrøm.

Andre faktasjekk

«Nei, sola styrer ikke klimaendringene.»

Faktisk.no går her i den samme fella som de gjorde i den første faktasjekken: De lar Bjerknes­senteret i Bergen være sannhets­ministerium også for denne faktasjekken: «For å sikre at tunge vitenskaps­artikler ikke er misforstått…» etc.

Ikke bare er Bjerknes­senteret sannhets­ministerium. Mange setninger og faktisk hele avsnitt i denne faktasjekken er direkte sitat fra Bjerknes­senteret.

De ansatte «forskerne» på senteret er så godt som alle eksperter på kvartærgeologi. Dvs. de er eksperter på istidsgeologi, altså de siste 2,5 millioner år av klodens geologiske historie. Denne geologiske perioden kalles på fagspråket <Quaternary. Derav det norske ordet kvartærgeologi.

Det er masse i denne faktasjekken som er vitenskapelig korrekt, som for eksempel at det er Milankovitch-syklusene som styrer vekslingene mellom istid og varmetid gjennom kvartærtiden.

Det første avsnittet under overskriften «Varmespiral» er korrekt, men neste setning er helt feil:

Til å fange denne varmen i atmosfæren har vi klimagasser, i hovedsak CO₂.

Det som er feil med setningen, er det som står etter komma: «i hovedsak CO₂». Det å gjøre den uskyldige klimagassen CO₂ til hovedklimadriver er helt feil. Det finnes 100 ganger mer vanndamp i atmosfæren enn CO₂. Det hjelper fint lite at CO₂-nivået har økt fra førindustrielt 0,028 % til nåværende 0,044 %. Nivået av vanndamp varierer noe voldsomt fra 1 % til 5 %. Man vil være nært sannheten ved å regne 2,8 % som gjennomsnitts­nivå av vanndamp i atmosfæren.

Bjerknessenteret vil selvsagt ikke nevne hoved­klimadriveren i atmosfæren – vanndampen. Da vil narrativet deres falle sammen som et korthus. Ved ikke å nevne vanndampen får de alle politikere på Stortinget, i alle fylkeskommuner og kommuner og alle journalister i NRK, TV2, faktisk.no og alle avisredaksjoner til å tro at mengden klimagasser i atmosfæren har økt med 50 %. Det reelle er altså at mengden klimagasser i atmosfæren bare har økt med 0,5 %. Det er denne mikroskopiske økningen som gjør at det ikke finnes noen klimakrise.

Figuren som viser perfekt overens­stemmelse mellom temperatur og CO₂-mengde gjennom kvartærtiden, har alltid blitt brukt av klima­forskerne til å skremme politikere, journalister og vanlige folk. Nå også brukt av faktisk.no i deres andre faktasjekk.

Grafikk fra universitetet i Bern gjengitt av faktisk.no

Første setning under figuren lyder som følger:

Økt mengde klimagass bidrar til å drive temperaturene oppover, som igjen fører til økt mengde klimagasser, som igjen bidrar til økte temperaturer.

Dette sammensuriet av en setning er det faktisk.no henviser til når de lanserer uttrykket «varmespiral». Setningen er direkte sitert fra Bjerknes­senterets argumentasjon. De argumenterer alltid med at klimagass­mengden øker først.

Men som nevnt tidligere, Bjerknes­senterets forskere er eksperter på istidsgeologi og vet altså utmerket at overgangen fra istid til varmetid er 100 % styrt av Milankovitch-syklusene. Det vil være helt ulogisk at klimagass­mengden i jordens atmosfære alltid øker og minker med en syklus på 100.000 år uten at det er en annen driver bak. Det burde også faktisk.no sine journalister forstå.

Det er altså variasjon i jordas bane rundt sola og variasjon i jordaksens helning, de såkalte Milankovitch-syklusene, som styrer hvor mye av solas varmestråler som treffer kloden vår. Når solinnstrålingen øker, vil klodens temperatur øke og også havtemperaturen vil øke. Når havtemperaturen øker, vil havet «avgasse» litt av CO₂-gassen som finnes oppløst i havvannet etter den kjemiske loven vi alle lærte i naturfagtimen på ungdomsskolen: «Løseligheten av gass i en væske er omvendt proporsjonal med temperaturen i væsken».

Løseligheten av CO₂ i vann er forklart av Store norske leksikon i deres artikkel om karbondioksid slik:

Løst i vann: Karbondioksid er lett løselig i vann. Løseligheten skjer med økende trykk og avtagende temperatur. Ved 15 °C og 1 atm løser 1 liter vann 1 liter CO₂, ved 0 °C løser det 1,7 liter CO₂. Karbondioksid gir vannet en frisk smak og blir derfor brukt som tilsetning i leskedrikker.

Det finnes 50 ganger mer CO₂ oppløst i havet enn det finnes atmosfæren. Det skal altså ikke mange tidels grader havoppvarming til før CO₂-mengden i atmosfæren dobles. Det er denne kjemiske loven, som alle norske politikere og journalister burde ha kunnet, som setter opp figuren som viser perfekt match mellom temperaturen og CO₂-mengden i atmosfæren.

At det er temperaturen i havet som styrer CO₂-mengden i atmosfæren, og ikke omvendt, vet selvsagt alle «forskerne» på Bjerknes­senteret. Men de vet også at vanlige folk, som journalister og politikere, er lette å lure, skremme og manipulere. Dersom «klimaforskerne» skulle fortalt sannheten, at temperatur­endringen kommer først, og så følger CO₂-endringen, ville de mistet sitt sterkeste trumfkort til å skremme befolkningen.

Både Erna og Jonas ville forstått at «klima­forskerne» har løyet til dem i over 30 år. De enorme penge­overføringene til «klima­forskerne», eller klima­profitørene som jeg velger å kalle dem, ville tørket bort allerede i neste statsbudsjett.

Tredje faktasjekk

«Ja, økt CO₂ har ført til en grønnere planet.»

I denne faktasjekken må faktisk.no faktisk innrømme at økt CO₂ har en positiv effekt. Av dette faktum ble faktisk.no så frustrert at de måtte legge inn flere falskheter i sin egen konklusjon:

Det er riktig at en økning av CO₂ i atmosfæren vil ha en gjødslende effekt på vegetasjon og avlinger. Effekten har allerede ført til en grønnere planet. Men de positive effektene er ikke sterke nok til å gjøre opp for de negative effektene. Avlingene blir derfor mindre. I tillegg går næringsinnholdet i det som dyrkes ned.

Nei, avlingene blir ikke mindre, og nei, næringsinnholdet går ikke ned.

Faktisk.no refererer historiske fakta under overskriften «Greening earth», der Nature-artikkelen fra 2017 forteller om utviklingen mellom 2000 og 2017:

I perioden var det blitt 5,4 millioner kvadrat­kilometer mer vegetasjon. Et område tre ganger så stort som Mexico og en økning på anslagsvis 2,3 prosent per tiår.

Disse historiske fakta faller faktisk.no så tungt for brystet at de følger opp med overskriften «Netto negativ effekt». Her blir det presentert spådommer om fremtiden fra klimaforskere (som alltid vil konkludere negativt om økte CO₂-mengder). Når disse negative spådommene om fremtiden blir sammenholdt med positive historiske fakta, kommer altså faktisk.no, ikke overraskende, fram til sin egen konklusjon: Netto negativ effekt!

Men skulle du ha sett: Helt på slutten av faktasjekken kommer det for en dag at også i denne «faktasjekken» har faktisk.no brukt Bjerknes­senteret i Bergen som sannhets­ministerium: «For å sikre at tunge vitenskaps­artikler ikke er misforstått…» etc.

Fjerde faktasjekk

«Nei, vi er ikke på vei inn i en ny mini–istid.»

Faktisk.no sin fjerde faktasjekk starter med å fortelle om vikingenes storhetstid, da de bosatte seg og livnærte seg på Grønland fra ca. år 1000. Da den lille istid startet, ca. år 1350–1400, måtte selv etterkommerne av vikingene gi tapt for de brutale klima­endringene.

Etter å ha presentert noen helt hårreisende temperatur­kurver fra de siste 1000 år som er falsifisert for flere tiår siden, avslutter faktisk.no «faktasjekken» der de startet, på Grønland. Her blir vi presentert for såkalte «nye studier» som skal vise at det visstnok var stabile temperaturer der bosetningene lå:

Det er nemlig ikke lenger så sikkert at det var kulde som tok knekken på vikingbosetningene. Ifølge en ny studie var temperaturene relativt stabile der bosetningene lå. Nyere studier antyder at andre klimaendringer kan ha spilt en rolle, i samspill med sosiale og økonomiske faktorer. Nemlig tørke og stigende havnivå. De norske bygdene på Grønland, fortsetter i alle fall å fascinere – og forvirre – forskere.

Denne fantasiforskningen har faktisk.no helt sikkert fått fra Bjerknes­senteret. Direktør Kikki Kleiven har selv reist rundt og holdt foredrag om disse spinnville idéene. Selvsagt for å ta oppmerksom­heten bort fra historiske fakta som stiller helt eksistensielle spørsmål ved narrativet hennes.

Faktisk.no klarte faktisk det kunststykket å presentere noe som ligner mistenkelig på hockeykølle­grafen fra IPCC-rapporten fra år 2000. Denne har blitt falsifisert mange ganger de siste 20 år, men resirkuleres altså stadig, ser det ut for.

Den første IPCC-rapporten (1990) er den eneste av FNs klimapanels rapporter som er basert på natur­vitenskapelige fakta. Ved alle de senere fem FN-rapportene har politiske føringer blitt presentert først. Deretter har natur­vitenskapen blitt justert slik at den passer med det politiske narrativet.

Hovedlærepunkter for både klima­hysterikere og klima­skeptikere

Når det gjelder femte faktasjekk om at klimaet alltid har endret seg, kan vi like gjerne ta oppsummeringen med én gang: Figuren som viser perfekt match mellom temperaturen og CO₂-mengden i atmosfæren, har alltid vært klima­forskernes kronargument for å vise at CO₂-mengden styrer temperaturen.

En figur eller et bilde forteller mer enn tusen ord, sies det ofte. Allerede i den første av FNs klimapanels rapporter (1990) ble en lignende figur presentert. Denne strekker seg riktignok bare 160.000 år tilbake, men virket likevel fryktinngytende på de politikere den ble presentert for (f.eks. Gro Harlem Brundtland).

Når klimaforskerne i tillegg presenterer figuren ved å si at økningen av klimagasser kommer først og fører til temperatur­økningen, er det ikke så rart de stakkars politikerne, journalistene og vanlige folk blir skremt.

Som jeg forklarte i kommentaren til den andre faktasjekken, er det altså det motsatte som er vitenskapelig korrekt: Temperaturen i havet må øke først. Da vil havet gi fra seg noe av de oppløste klimagassene, etter den kjemiske loven om gassers løselighet i vann, som alle burde lært på ungdomsskolen. Klimagass­mengden i atmosfæren vil dermed stige. Så enkelt er det faktisk.

Det andre som er viktig å ha med seg for ikke å bli klima­hysteriker, er at mengden klimagasser i atmosfæren bare har økt mikroskopisk siden førindustriell tid. CO₂-mengden har økt med 50 %, det er riktig, men klimagass­mengden har bare økt med ca. 0,5 %, siden det er 100 ganger mer vanndamp enn CO₂ i atmosfæren.

Alle oss som fortsatt er i besittelse av sunn fornuft, vil forstå disse to naturvitenskapelige fakta. Da forstår vi også at ingen politikere kan styre klima. Alt pratet om 1,5-graders målet, eller 2-graders målet for den del, er det som på godt norsk kalles complete bullshit.

Steinar Eikemo er kvartærgeolog.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!