Hvem er disse barna eller «tenåringene» i Trondheim, og hva er det som gjør at de samler seg i gjenger og slår ned andre barn?

Volden beskrives som svært rå, ikke minst fordi gjerningspersonene fortsetter med vold, typisk slag og spark mot hodet, mens offeret ligger nede.

Og ugjerningene filmes og legges ut i ettertid på sosiale medier som trofeer.

Forøvrig er ikke dette et fenomen kun i Trondheim. Vi kan lese om slike hendelser jevnt over hele landet. Vi er ikke alldeles ukjent med denne problematikken på Stjørdal heller.

Men la oss holde oss til Trondheim, der nå det ypperste av kompetanse innen forebygging og alskens eksperter på barn og unge er samlet for å sette inn tiltak for å få slutt på dette. Nå oppfordres naboer, politi, foreldre, lærere, tanter og postbud til å delta i en tilnærmet masseomsorgsaksjon, der dialog, konfliktrådsbehandling og en god dose forståelse og empati skal få disse unge voldsutøverne på andre tanker.

Dette er helt sikkert godt ment, men forståelse av problem og tiltak her defineres ut fra «norsk standard». Det vil si at vi mentalt og automatisk innbefatter foreldrene her som en ressurs som er takknemlige for den offentlige hjelpen de får når det gjelder å få poden på riktig vei til å bli «en dugandes borger».

«Foreldrene vil jo alltid det beste for barna sine», hører vi titt og ofte.

Og det er helt riktig det. Men hva som er best for barnet og familien kan variere mye ut i fra hvilken kultur familien har med seg, og ulike erfaringer om hvordan en overlever best i et land der menneskerettigheter og demokrati er fremmedord, og der klansystem setter dagsorden for lov og rett.

Hva er dominansvold?

Dominansadferd eller dominansvold utøves av gjenger der unge gjerningsmenn krever at etniske norske gutter, gjerne etter massiv vold og fraraning av eiendeler, skal kysse overgripernes føtter/sko, altså knele og krype for en fysisk overlegen maktstruktur som krever at offeret underkaster seg.

Det er unge i landet her som ikke våger å bevege seg ut etter mørkest utbrudd – og knapt før det heller, f.eks. å møte på skolen, i frykt for å bli tatt av gjengene.

Når vi i Norge nå opplever markant vekst i grov ungdomsvold, legger politiet skylden på «sosiale medier».

Hva med å grave litt i hvem som begår volden? Hva med å spørre politiet om hvor mye av dette som er «dominansvold» og om vi trenger et slikt begrep for å forstå den nye kriminaliteten også her i Norge?

I Oslo tingretts rapport Analyse av U18-saker avsagt i Oslo tingrett i 2021 er også funnene tydelige. De fleste ransofre er etnisk norske gutter. Ran begått av flere gutter med minoritetsbakgrunn mot en eller to etniske norske gutter er hovedtrenden.

Ta et raskt søk på Google, politi/dominansvold/Norge. Du vil oppdage at disse to begrepene virker å være helt ukjente for norsk politi, og jeg finner heller ikke statistikk på dette.

Danmark og Sverige synes å ha blitt mer fortrolig med begrepsbruken, og knytter dominansvolden opp i mot klaner av kriminelle med antidemokratiske holdninger og med utenlandsk bakgrunn som har som mål å ydmyke ofre fra majoritetsbefolkningen.

Vi ser også mye av det samme i sakene om barneranene og knivvold i Oslo. Mange av disse har trolig karakter av det som i Danmark omtales åpent som dominansvold. Offeret blir slått i bakken av flere, sparket, urinert på samt får beskjed om å kysse skoene til overgriperne.

Når skal politiet, utdanningsinstitusjonene og hjelpeekspertene i omsorgssektoren i Norge tørre å si høyt at dette er ikke mobbing eller små konflikter blant skoleungdom.? At dominansadferd og -vold er en sentral del av den kulturelle revolusjonen vi lever i?

Media og presse har en jobb å gjøre her. De svikter den norske ungdommen ved å bevisst utelate hva dette egentlig handler om.

I dag skal norske avislesere selges historien om at helt vanlige norske ungdommer egentlig alltid har gått rundt med fantasier om å begå grove kollektive voldsovergrep, og at muligheten til å dele dette på sosiale medier av en eller annen merkelig grunn har gjort fristelsen spesielt stor.

Nettopp det at vår politiske ledelse sammen med ignorante akademikere og redaktører ikke forstår den tid de lever i, gjør at vi befinner oss nå i tilstander som mer og mer får krigslignende trekk.

Mange foreldre er forbannet og frustrert, men «vi kan jo ikke ta problematikken åpent opp. Da er det jo vi som er problemet.»

Lærere, foreldre og barn er også redde for represalier eller hevnaksjoner fra disse gjengene, og kvier seg derfor for å både anmelde eller møte i forliksråd, om voldsutøveren møter da. Dette er jo frivillig, selvsagt.

Det vil ikke bare være en tabbe, men en stor ulykke, fortsatt å velge å ignorere unge muslimer, som i Bergen nylig, som oppfører seg som de gjør og mener seg berettiget til å stille seg over voldsmonopolet fordi de tilhører den hellige stammen til Muhammed – hevet over alt og alle.

Jeg må innrømme at jeg ikke ser gode, demokratiske løsninger på fenomenet med dominansadferd og -vold.

Dette er gutter og familier som lever i trussel/æreskulturer. For å oppnå respekt må man få motparten i fryktmodus, derav trusselkultur, som inkluderer at man viser at man er voldsparat.

Hva gjør vi da for å få stanset denne voldsspiralen?

Se, det er det ikke mange som våger å si noe om. For voldsideologien som ligger innbakt som religion her, trumfer dermed fornuft og handlekraft.

Politiet må nærmest tvinges til å etterforske, men er tydelige på at alle sakene vil bli henlagt fordi voldsutøverne er under kriminell lavalder.

Hjelpeinstansene sier de skal kartlegge miljøene. Og så, da?

Det er møter mellom skolene og snakk, snakk, snakk.

Hvorfor fratas foreldrene ansvaret?

Det er jo de som har ansvaret for å oppdra barna sine? Om det ut fra kulturelle holdninger her skulle være en motvilje mot å respektere vår vestlige kultur og levesett, og som plager dem slik at de velger å opprettholde en dysfunksjonell og voldelig atferd mot majoritetsbefolkningen i landet her, så er vel en løsning å sende dem permanent hjem til opprinnelseslandet etter et par advarsler.

Vi skal ikke godta at våre egne barn blir mishandlet og der flere av ofrene utvikler psykiske lidelser som bl.a. kan føre til tap av utdanning og arbeidsliv.

Så til dere eksperter; dette kan dere. Dere vet hva det handler om.

Men det er på tide at vi er ærlige om situasjonen, slik at vi kan begynne å diskutere de rette tiltakene som kan få stansa denne utviklingen.

Nå bør vi henge bjella på rett katt her. Og det må skje nå.

 

Veslemøy Lian er barnevernpedagog og 1. kandidat for Norgesdemokratene i Stjørdal.

 

Dominansvold har ikke noe med sosiale medier å gjøre, men skyldes importert kultur

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.