Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt hvor det er størst og minst «varmefare» i byen.

– Akkurat nå har Oslo et klima med en temperatur som ikke er helsefarlig. Men i fremtiden kommer temperaturene til å øke på grunn av klimaendringene, sier forsker Zander Venter i NINA til Avisa Oslo.

Sammen med blant annet forsker Helene Figari står han bak en studie som er publisert i tidsskriftet Science of the Total Environment.

Forsker Zander Venter forklarer begrepet «varmefare» slik:

– I andre land er 30 grader i luften grenseverdien for hetebølge. Vi har tatt den mest ekstreme temperaturen mellom 2016 og 2020 i Oslo og sett hva lufttemperaturen var i de ulike bydelsområdene på denne dagen – for det varierer over hele byen.

Bydelsområdene i Oslo nærmere fjorden har høyere lufttemperatur, og større områder her var dekket av «ekstreme varmetemperaturer», enn områder nærmere marka, forteller forskeren om funnene.

De tre nabolagene som troner øverst på listen – Hammersborg, Ila og Bislett – tilhører alle bydel St. Hanshaugen.

På spørsmål om de som bor i de nevnte bydelsområdene bør være bekymret, svarer kommunikasjonsrådgiver Christine Thune:

– Vi lever i en tid der vi og mange er bekymret for konsekvensene av klimaforandringene, blant annet økt temperatur. Men vi mener det ikke er grunn til noen tilleggsbekymring for mindre lokale temperaturvariasjoner i Oslo.

Men hun legger til at ved en eventuell langvarig hetebølge eller annet ekstremvær, vil Oslo kommune med bydeler og aktuelle etater som Beredskapsetaten og Helseetaten, gi informasjon, blant annet på radio og i andre kanaler, og sette inn aktuelle tiltak for innbyggerne.

Oslos klima- og trafikkmål ryker

Hun poengterer samtidig at det foregår forebygging:

– For sårbare eldre og eventuelt andre, er for eksempel væskeinntak særlig viktig også i god norsk sommervarme, og er noe vi har rutiner for å veilede om og legger til rette for der vi gir tjenester. Det er for eksempel også et treplantingsprosjekt i Oslo i regi av Plan- og bygningsetaten (Bykuben) fordi trær gjør byen kjøligere.

Forsker Zander Venter poengterer at når luftvarmen er 30 grader eller høyere flere dager på rad i for eksempel England, trigger det en respons fra nødetatene.

– I Norge har vi ikke hatt det samme, fordi vi ikke har hatt nok dager i året med hetebølger.

Men ifølge Venter kan vi i Oslo med sikkerhet forvente høyere temperaturer framover:

– Særlig som i 2018, da temperaturene økte til over 30 grader og vi hadde hetebølge, utdyper han.

Ifølge forskeren er det vanskelig å forutse når høye temperaturer vil kunne bli et skikkelig problem, men internasjonale klimastudier kan gi en pekepinn:

– Vi fant en studie som prøvde å forutse temperaturen for forskjellige byer i verden. Den sier at Oslo kommer til å ha et sommerklima som Bratislava – hovedstaden i Slovakia, i 2050 som er over 5 grader varmere enn nå. I praksis innebærer det flere dager om sommeren som er over 30 grader, og denne grensen øker risikoen for dødsfall, avslutter han.

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

 

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

IKKE SLETT KOONIN-ANNONSER!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.