Den kristne riksdekkende dagsavisen har en helt annen agenda i dag enn hva den hadde for noen år tilbake.

I 2004 het det nemlig at Vårt Land skal være «en uavhengig avis for mennesker som ønsker å lese om det vesentligste som skjer, og om troens rolle i dette. Avisen skal forvalte kristen tro og tanke, og bidra til at dette får prege samfunnet og menneskers liv og valg».

Det er veldig fjernt fra den islamiseringen avisen driver med i dag.

Den siste artikkelen i en hel rekke, hvor avisen trekker et likhetstegn mellom islam og kristendommen, handler om muslimen og psykologen Usman Chaudhry.

Han har nylig gitt ut diktsamlingen «Kall meg pakkis, jeg vet du vil».

I koseartikkelen Vårt Land skriver om psykologen som er opptatt av innvandrere i Norge sin psykiske helse, får vi vite at Chaudhry har pakistanske foreldre, at han ble mobbet på skolen fordi han var brun i huden, og at han egentlig skulle bli journalist.

Det er vel og bra. Problemene begynner først når Vårt Land skriver at «det var Guds vilje at han skulle bli psykolog».

– Hvis jeg treffer en muslimsk pasient så kan vi bruke vanlige ord og begreper som «in sha´Allah» og «alhamdulillah». Da føler personen kanskje mer respekt for troen sin, sier Chaudry, etterfulgt av Vårt Lands oversettelse av utrykkene:

«In sha’Allah betyr «hvis Gud vil» og «alhamdulillah» er et uttrykk for takknemlighet, som også kan oversettes «Gud være lovet».

In sha’Allah betyr nemlig: Hvis Allah vil.

Alhamdulillah betyr: All lovprisning og takknemlighet tilhører Allah.

Det er en svært viktig forskjell her, som Vårt Land synes å lukke øynene helt for.

Ifølge AboutIslam, så er forskjellen slik:

«Betydningen av Allah er så enkel. Allah er den arabiske formen av ordet «Den ene sanne Gud. Muslimer tilber nøyaktig den samme Gud som jøder og kristne gjør.

Vårt Lands agenda: å gi islam et legitimt ansikt

Muslimer foretrekker imidlertid å kalle Gud ved sitt rette navn Allah. Selve ordet «gud» kan tilskrives så mange andre ting. På korrekt engelsk er for eksempel den feminine formen av «gud», «gudinne», og la oss se på gresk mytologi der grekerne tilba mange «guder».

Så muslimene selv liker ikke å kalle sin Allah for Gud, i frykt for at han skal bli assosiert med en en kvinne eller andre guder.

Det fortoner seg derfor merkelig når vi leser følgende i Vårt Lands artikkel:

«– Jeg hadde manglet indre ro i mange år. Da jeg ble kjent med hun som ble kona mi, da falt noe på plass. Det tok jeg som et tegn, sier Chaudry.

– Fra Gud?

– Ja … Det må jo være fra Gud. Jeg fikk en innvendig ro. Jeg følte at hun forstod meg, og at dette skulle jeg gå for.»

Vårt Land fortsetter med å skrive følgende:

«For Chaudhry er Gud først og fremst en god og kjærlig Gud som vil mennesket vel.»

– For en muslimsk mann så er det en viktig del av islam å ta vare på sin kone og sine barn, og være omsorgsfull og til stede. Hvis vi ser på religiøse fortellinger om profeten Muhammed så ser vi at alt dette er på plass, hevder Chaudry.

Så forteller Vårt Land oss dette:

«Beretninger om hvordan profeten Muhammed viste omsorg for familien finner man i Hadithene, fortellinger om profetens praksis. De blir sett på som en sentral kilde for livsvisdom, god moral og religiøse regler.»

Ikke så mye som et eneste kritisk ord om en «profet» som giftet seg med en 6-åring, og som «fullbyrdet» ekteskapet når barnet var 9, som begikk drap, utryddelser av vantro, slaveri, deportasjoner, fengslinger, tortur og kvinneundertrykkelse.

Det er bekymringsfullt at en «kristen» avis ikke kan stille et eneste kritisk spørsmål ved islam hver gang de intervjuer en muslim, men i stedet gjør det de kan for å rosemale og sammenligne de to religionene.
Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.