Denne lørdagen er noe av en merkedag for Document: Den 14. januar 2003 postet Hans den første teksten til det nyopprettede document.no, der han ønsket velkommen til det som da var en testversjon av en blogg, for like etter å ta fatt på en publisistvirksomhet om norsk og internasjonal politikk samt beslektede temaer som siden har pågått uavbrutt.

Document.no fyller altså 20 år i dag! Jubileet vil ikke avstedkomme noen lengre pause fra arbeidet på tjueårsdagen, men vil bli behørig markert senere i år. Det er ikke desto mindre på sin plass å stoppe opp et øyeblikk, rette blikket bakover og tenke litt over tiden som er gått. Documents historie må jo skrives en dag, men her kan vi bare skissere noen korte trekk.

Internett hadde allerede revolusjonert publikums tilgang på nyheter og analyser da Hans sammen med andre journalistkolleger startet document.no i 2003. Perspektiver og opplysninger som hadde vært utilgjengelige for de fleste i Norge, ble plutselig mulig å finne med noen tastetrykk. For oss som opplevde nettets overgang fra å være et redskap med begrensede muligheter forbeholdt noen få til å bli et overflødighetshorn i allemannseie, var det nokså overveldende.

Men de norske mediene ble ikke flinkere til å formidle det de hadde utelatt, ei heller til å trekke linjer mellom punktene som kunne ha gitt publikum klarere bilder av hvordan verden henger sammen. Overblikket manglet og mangler fremdeles, og den ideologiske skjevdekningen var og er enerverende – den omfatter i dag dessuten stadig flere saksfelter. Behovet for korrektiver er større enn noen gang. Samtidig har illusjoner om nettets potensial for menneskehetens fremme veket plassen for en dyp skepsis til noe nytt og mørkt som kan redusere oss på måter vi ikke engang tenkte over i starten.

De nevnte oppgavene var og er fremdeles det sentrale for Document, altså å identifisere de informasjonene som forteller noe viktig om utviklingen i inn- og utland, og etter beste vett og forstand forklare sammenhengen mellom dem på en måte som gir mening, uten frykt for hva andre måtte si. Hans har vært en pioner uten sidestykke på dette området, og tjener som inspirasjon for andre. Og godt er dét, for slik verden utvikler seg, blir jobben bare større og større for hver dag.

Heldigvis har Document også vokst i mellomtiden. I løpet av disse tjue årene har mer enn et halvt hundre skribenter hatt kortere eller lengre opphold her. Folk har kommet og gått, men flere kom for å bli. Hans har vært forgrunnsfigur helt fra starten, og ikke lenge etter kom Christine med sin musikkspalte. Undertegnede har plaget dere siden 2007. Hanne kom til Document i 2013. I de ti årene etterpå har tilveksten bare økt, og i dag teller den faste redaksjonen 14 skrivende. Flere andre skriver også sporadisk.

Men etter den spede begynnelse i 2003 har Document også etablert forlagsvirksomhet (eller rettere sagt fornyet Document Forlag som fantes allerede på 1990-tallet), tv-sendinger og nettsteder i våre skandinaviske naboland. For de to sistes vedkommende er et kvalitativt kvantesprang snart på trappene, samtidig som vi vil starte en produksjon på engelsk som er rettet mot et internasjonalt publikum som kanskje ikke forstår Skandinavia så godt lenger. I løpet av disse årene har vi knyttet flere internasjonale kontakter som har gitt åndelig selskap, ikke minst den nå avdøde filosofen Roger Scruton, og den siste tiden Robert Malone.

På disse tjue årene har leserne økt fra noen hundre i starten, via noen tusen etter ett år og noen titusener etter seks-sju år, til flere hundre tusen i dag. Vi er nå blant de meste delte norske mediene i sosiale medier. Nettsiden har gjennomgått oppgraderinger fra et bloggformat nesten uten bilder til et avisformat der bildene er en selvfølgelig del av produktet. Designet har vært oppgradert flere ganger før, og kommer til å bli det igjen.

Fra å være en løs organisasjon nesten uten inntekter har Document også tatt steget til å bli et selskap med flere ansatte og tusenvis av abonnenter, et sprang som Hanne har mesteparten av æren for. Omlandet av mennesker som tipser oss, på forskjellige måter hjelper oss og vil oss vel, blir ellers stadig større. Dere vet hvem dere er, også dere som ikke ønsker noen offentlighet om det.

Noe som ikke har forandret seg, er den kulturelle og verdimessige forankringen Document har til det beste både i norsk og vestlig tradisjon. Mangeårige Document-lesere vil huske tiden før vi begynte å bruke pressebilder, da forsiden var visuelt dominert av dagens kunstverk, som i dag er plassert lenger ned på siden. Vi har heller ikke sluttet med kommentarfelt, og kommer ikke til å gjøre det. Et dusin uunnværlige moderatorer holder liv i Norges mest interessante kommentarfelt, der vi hele tiden finner perler av opplysninger.

Til grunn for alt vi gjør ligger et ønske om å bevare det beste vi har arvet fra vår egen historie, hva enten det handler om norsk væremåte, lokaldemokrati, rettferdighetssans, hjelpsomhet, utvungen adferd og glede over naturen, eller den internasjonale arven fra kristendom, gresk filosofi, romerrett, renessanse og opplysningstid.

Disse tingene må aldri bli døde museumsgjenstander. I en verden der alt flyter og tilværelsen revolusjoneres av teknologi, demografi, nye klassereiser opp og ned samt nye former for løgner og lyssky politisk makt- og mediemisbruk, er behovet for en trygg forankring i menneskelighet, historie, kultur, litterær arv, vitenskap og logisk tenkning som etterstreber sannheten, større enn noensinne. Fornuften og friheten som vår logo øverst på siden minner om, finnes ikke uten dette.

Document har i dag en stab med en faglig bredde som du ikke finner andre steder. Vi har vidt forskjellig bakgrunn og språkmektige medarbeidere, som for fleres vedkommende også er basert utenlands. Du orker egentlig ikke tanken på et Norge uten Document, selv om flere som ikke vil oss vel, drømmer om akkurat dét. Men med lesernes og høyere makters hjelp vil vi fortsatt være her, jobbe ufortrødent videre og fortsette den eventyrlige veksten de neste tjue årene også. Bli med på moroa.

 

Kjøp bøker fra Document Forlag!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.