NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på NHOs årskonferanse i Oslo den 5. januar 2023. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

Jens Stoltenberg holdt en flott tale under NHOs årskonferanse torsdag 5. januar. Den var en statsmann verdig og fremkalte euforisk trampeklapp i en sal fylt til randen av næringslivs­ledere, politikere, myndighets­representanter og et pressekorps som til vanlig er lite opptatt av forsvar og sikkerhet.

Problemet med talen var bare at den ble holdt 20 år for sent!

For Stoltenberg tok det 37 år og en noe uvanlig reise å komme dit, fra han i 1985 ble valgt til formann i et AUF som var imot NATO, til han som statsminister i Norge bombet Libya tilbake til steinalderen i 2011 – for så å bli valgt til generalsekretær i NATO i 2014.

Under talen i NHO manet han forsamlingen til å ta krigen i Ukraina og det labile sikkerhets­bildet i Europa alvorlig, øke forsvars­utgiftene og styrke Forsvaret. Og han advarte mot en globalisering som har bidratt til å styrke de totalitære regimene i Kina og Russland på bekostning av de vestlige lands sikkerhet.

Selv om formen var en annen, mindre fargerik, men mer sympatisk, var innholdet det samme som Donald Trump formidlet om at Norge og de europeiske NATO-landene må leve opp til 2 %-vedtaket i NATO fra 2013 og ta større ansvar for eget forsvar, samt passe seg for Kina, reversere globaliserings­prosessen og ivareta egen industribase.

Den parallellen var det få som så, og antakelig enda færre som ønsket å bli minnet på, blant de mange som entusiastisk klappet i hendene etter talen.

Det er skremmende å se hvordan forsvars- og sikkerhets­politikken stadig ligger på etterskudd i forhold til utviklingen i sikkerhets­bildet. For Russlands invasjon av Ukraina er delvis både selv­forskyldt og ble delvis varslet.

Den er delvis selvforskyldt som en følge av NATO og EUs raske ekspansjon mot øst, inn i tidligere sovjetisk innflytelses­sfære.

Og konfrontasjonen med Russland gjennom USAs sted­fortreder­krig i Ukraina er delvis varslet, som følge av russisk opprustning med stigende råvare­priser siden 2002, invasjonen i Georgia i 2008 og på Krim-halvøya i 2014.

Russisk ekspansjonisme er ikke noe nytt fenomen som oppsto om morgenen den 24. februar 2022. Det kan sies mye om Putin, men han har vært konsistent i sin kommunikasjon vedrørende Russlands geo­politiske interesser og utenriks­politiske ambisjoner.

At det nå er krig i Europa, burde således ikke overraske noen. Det som er overraskende, er hvor kortsiktige og ansvarsløse norske politikere har vært og hvor lavt de har prioritert landets og befolkningens sikkerhet.

For det Stoltenberg ikke sa noe om, var at det nettopp var i hans regjeringstid som statsminister at invasjons­forsvaret og den nasjonale forsvars­terskelen ble avviklet, med det til følge at Forsvaret ble desimert til omkring 1/3 av hva det var under den kalde krigen.

Omkvedet etter Sovjetunionens kollaps var at historien var død, at Russland var på vei til stabilt demokrati, at Norge hadde mistet sin strategiske betydning og at den økonomiske og politiske integrasjonen i Europa var kommet så langt at krig i Europa ville være utenkelig i overskuelig fremtid.

De sikkerhets­politiske forutsetningene som forsvars­reformen bygget på, viste seg alle å være feil. Men til tross for advarsler fra en håndfull som turte si ifra, har vi endt opp med et forsvar som både er for lite og feil innrettet til å møte den krisen og de truslene vi nå står overfor.

Dét er Stoltenberg medansvarlig for.

Det sa han ingenting om i talen i NHO. Det var den største elefanten i rommet, men som få av de tilstede­værende oppfattet, rett og slett fordi de verken har vært eller er særlig opptatt av stats­sikkerhet og landets forsvar.

Han sa heller ingenting om at mens sikkerhets­bildet kan endre seg i løpet av uker og dager, kan det ta tiår å bygge opp nye kapasiteter og en adekvat forsvars­struktur.

Mens baser kan saneres, våpen kasseres og folk sies opp over natten, tar det 20 år å få frem en erfaren bataljons- eller skipssjef. Da Stortinget i 1938 omsider skjønte at det kunne bli krig i Europa og bevilget 50 millioner kroner til innkjøp av kanoner, var det ingen flere igjen å få kjøpt.

Det er der det norske forsvaret står i dag. På temmelig bar bakke. Forsvars­planleggingen i Norge siden årtusen­skiftet har vært en skandale!

Det har de to regjerings­ledende partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, ansvaret for.

Men Stoltenberg har åpenbart gått en god skole i NATO. Der er han blitt holdt i ørene av Pentagon. USA dekker drøyt 70 % av forsvars­utgiftene i NATO og bestemmer stort sett hva general­sekretæren i NATO skal mene og si.

Han har åpenbart fått en annen holdning til forsvar og sikkerhet enn han hadde som stats­minister i Norge. Når han nå erkjenner det åpenbare, at Norge snarest må gjen­oppbygge Forsvaret, er det langt på overtid. Men bedre sent enn aldri.

Om Jonas Gahr Støre skjønner alvoret, gjenstår å se. Verken Støre- eller Solberg-regjeringen har levd opp til 2 %-forpliktelsen i NATO. Støre har heller ikke gjort mye for å styrke Forsvaret siden krigen i Ukraina startet.

Og om Trygve Slagsvold Vedum vil stå fast på Senter­partiets program om å øke selv­forsynings­graden av medisiner, korn og viktige innsats­faktorer, innebærer det et oppgjør med et EU som tvang Norge til å avvikle Statens Korn­forretning i 2000 og Norsk Medisinal­depot i 2001.

Det kommer ikke de nesegruse EU-tilbederne Jonas og Erna til å gå med på. Vedum er dessuten kjøpt og betalt for 10,5 milliarder kroner i tidenes mest sjenerøse landbruks­oppgjør, ti ganger større enn noe tidligere landbruks­oppgjør.

Og om NHO og næringslivs­lederne i salen tar innover seg globaliseringens sikkerhets­politiske nedside og tar et oppgjør med et Kina som nå er blitt vår tredje største handels­partner og største importør­land, gjenstår også å se. Jeg har mine tvil.

Historien har vist oss at norske politikere kun tar ansvar og prioriterer forsvar når det er for sent og krigen er et faktum.

Erfaringen har også vist oss at knefallet for EU i Arbeider­partiet og Høyre er totalt. Det må andre krefter til. Da må folket ut på barrikadene igjen som i 1972 og i 1994.

Og når det gjelder NHO, følger antakelig norsk næringsliv laksen når fest­talene har lagt seg, på samme måte som danskene følger flesket og tyskerne følger bil­eksporten.

De klappet entusiastisk for Stoltenbergs tale, men det var mange elefanter i rommet under NHO-konferansen i Oslo Spektrum 5. januar.

Øystein Steiro Sr., Vaktmester

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.