Krigen i Ukraina leder til bitre konflikter

Høyesterettsdommer Jens E.A. Skoghøy har figurert som vise-høyesterettsjustitiarius, en stilling som er nummer fire på rangstigen i kongeriket. Det vekker derfor oppsikt når den 67 år gamle mannen anklager sin ukrainske kone for forsøk på forgiftning.

Det hører med til sjeldenhetene at en mann i hans posisjon tør å stå frem med slike anklager når eks-kona svarer med å kalle ham putinist.

Dette er en etter alle solemerker «vill historie», og det mest spesielle er at Skoghøy står frem i rett24.no og forteller at eks-kona forsøkte å forgifte ham.

– Jeg ble akuttinnlagt på Ullevål 18. oktober, etter et illebefinnende. Blodprøven viste rester av et bedøvende middel. Eksakt hvilket, vet man ikke, det tar noen måneder å analysere. Men jeg har ikke tatt noen form for smertestillende siden en trafikkulykke i 2001, forteller Skoghøy.

Da Skoghøj ville hjem, sa overlegen at det ikke var noen god idé. Det var trolig noen i husholdningen som hadde forsøkt å forgifte ham.

Jeg foretok da selv en oppsummering av bevisene sammen med mine barn. Konklusjonen var at det var min ektefelle som sto bak, sier Skoghøy.

Han forteller at han da ringte hjem og forklarte henne at hun var avslørt. Skoghøys ektefelle er ukrainsk statsborger. De to giftet seg i februar 2020, kort tid før Skoghøy ble utnevnt til dommer i Høyesterett for andre gang.

Men eks-kona slo tilbake: Hun hevder han har pro-russiske holdninger og gir selv noen eksempler:

«I think Putin is on track. Earlier his goal was to denazifise Ukraine. Now he tells that the goal is to desatanifise (desatanifisere) Ukraine. On this point he is spot on, but has a big job to do.»

«People from Ukraine are from hell!»

«I hope that the war with Russia ends with that Ukraine is deleted from map!!!»

Dette er et ubehjelpelig engelsk, og meldingene virker konstruerte. Ikke desto mindre sier Skoghøy ifølge Dagbladet at han skrev dem, men i forgiftet tilstand.

Høyesterettsdommer Jens E. A. Skoghøy havnet på sykehuset etter det han hevder var et illebefinnende i oktober, og mener at kona Nataliia Andreassen Skoghøy forsøkte å forgifte ham. Nå avviser hun det hun mener er falske anklager.https://t.co/ndk0p4ZfaO

— Dagbladet (@dagbladet) December 12, 2022

Professor fikk avskjed fra Folkeuniversitet

Også Danmark byr på en historie der synet på Russland og Ukraina skaper vondt blod. Det handler om historikeren Jens Jørgen Nielsen, som underviser i russisk historie på Folkeuniversitetet i København.

Fire av hans kolleger valgte ikke å fornye sine kontrakter i protest mot at Nielsen fikk fortsette.

Styret sto etter et møte 25. oktober fast ved at Nielsens synspunkter og virke i offentligheten var innenfor rammene for universitet.

»Vi vil ikke bestemme, hvad folk skal mene og sige i offentligheden. Det vigtigste for os er, at lærerne har undervisningsfrihed, og at den foregår på et fagligt og sagligt niveau. Og der er ikke én eneste, der har klaget over Jens Jørgen Nielsens undervisning,« siger Bente Hagelund, rektor på Folkeuniversitetet, til Berlingske.

Men det ble ballade i mediene. At Nielsen sto frem på russisk tv og sa han ikke trodde russerne sprengte Nord Stream 1 og 2, falt ikke i god jord.

Danske medier har ført kampanje mot bedrifter som har valgt å bli i Russland, som Carlsberg og Rockwool. Deres argument har vært at å trekke seg ut, vil være en gavepakke til Putin.

Folkeuniversitetet gjorde helomvending, og Nielsen ble sparket.

Nielsen kommenterte i Berlingske:

På den baggrund er der hidset en stemning op mod mig på et fordrejet og for det meste forkert grundlag. Og på dette skrøbelige grundlag har Folkeuniversitet besluttet at fyre mig efter en del uro og udskiftning i bestyrelsen. Ingen fra bestyrelsen, ledelsen eller for den sags skyld de kritikere på sociale medier og tidligere kolleger har nogensinde overværet et sekund af mine forelæsninger gennem otte år.

Det er sterke følelser i sving rundt krigen, og toleransegrensene testes.

Nielsen spør om Danmark er grepet av krigspsykose:

Forløbet rejser en masse spørgsmål, som er centrale for vores selvforståelse. Kan man fyre ansatte undervisere, fordi de har, eller man tror de har, bestemte meninger, selvom det ikke konstaterbart har påvirket deres undervisning?

I mit fyringsbrev underskrevet af bestyrelsesformand Jakob Skovgaard-Petersen står der om mig, at jeg »fra flere sider bliver kritiseret for at politisere i undervisningen til fordel for den russiske forståelse af krigen i Ukraine«. Man kunne have forventet mere sans for empirisk basis af en professor ved et dansk universitet.

Nielsen sier han i sin undervisning har sagt at invasjonen var en dum handling som skader Russlands interesser. Han spør om det nå bare er en bestemt mening som godtas, og at slingringsmonnet er innsnevret.

Når jeg kan blive fyret for den blotte mistanke om at politisere i undervisningen, vidner det måske også om, at debatklimaet er blevet ganske betændt. Er der kun plads til en bestemt vinkel, et ganske bestemt syn på den skæbnesvangre udvikling i krigen? Ironisk nok kunne det synes som om, vi i det små er ved at efterligne Rusland og Ukraine, der har vedtaget love, der kun tillader bestemte tolkninger af krigen (modsatrettede, men entydige).

Fra Debatten på DR 7. juni:

– Vi skal huske på, at Rusland råder over 45% af jordens atomvåben. For vores egen sikkerheds skyld skal vi håbe på og arbejde meget mere for en diplomatisk løsning for at undgå et worst-case scenario.

Siger Jens Jørgen Nielsen, medlem af RIKO, om krigen i Ukraine. #dkpol pic.twitter.com/UmIaSbe5Lk

— Debatten (@DebattenDR2) June 7, 2022