For fjerde gang de siste fem år har Institute for Social Policy and Understanding (ISPU) – en muslimsk tenketank – offentliggjort sin Islamophobia Index

Resultatene av undersøkelsen viser overraskende nok, at mens islamofobi over tid har avtatt i andre grupper, øker den blant muslimene selv. 

Islamofobi – «ubegrunnet frykt for og fiendtlighet overfor islam» – blir fremstilt som en av de viktigste årsakene til de problemer muslimer møter i vestlige samfunn. 

Islamofobi bygger på negative stereotypier som at muslimer er usiviliserte, voldelige mennesker med en fiendtlig innstilling til Vesten. Disse forestillingene skal gjøre oss skeptisk i møte med muslimer – hvilket i sin tur slår ut i et slags stereotypi-bekreftende sinne blant muslimer.

ISPU har hovedkontor i Dearborn i den amerikanske delstaten Michigan som er hjemsted for den største muslimske befolkningen i USA målt pr. innbygger. Vi finner også USAs største moské i Dearborn. ISPU – hvis eksistens dreier seg om å fremstille muslimer som ofre for islamofobi – presenterer resultatene med et iboende premiss om at forestillingene de undersøker, er falsk, feilaktig etc.

– Indeksen er et mål på nivået av offentlig aksept av fem falske, negative stereotyper assosiert med muslimer.

Muslimer – de som formodes å kjenne islam bedre enn andre – er mer islamofobe enn ikke-muslimer; de er mer tilbøyelig til å tro at muslimske medborgere er voldelige, fiendtlige og usiviliserte.

– Muslimer selv er den desidert mest islamofobe gruppen når det gjelder den falske forestillingen at muslimer er mer tilbøyelig til å begå vold enn andre. En fjerdedel av amerikanske muslimer (24 prosent) er noe eller helt enig i dette. Til sammenligning er ni prosent av jødene, åtte prosent av katolikkene, 11 prosent av protestantene, 12 prosent av hvite evangeliske kristne, 13 prosent av ikke-tilhørende og ni prosent av den brede offentlighet enig i at muslimer er mer tilbøyelig til voldshandlinger enn andre. Omtrent en fjerdedel av arabiske muslimer (23 prosent) er enig i at muslimer er mer tilbøyelig til å begå vold enn andre.

– Ser vi på alder finner vi at yngre muslimer er mer tilbøyelig enn eldre muslimer til å være enige i at muslimer er mer voldelig. En fjerdedel av 18–29-åringene (24 prosent) og en tredjedel av 30–49-åringene (33 prosent) uttrykker enighet, mens bare ni prosent av 50+-muslimer. 

– Amerikanske muslimer (19 prosent) er mer tilbøyelig til å være enige i oppfatningen at [de fleste muslimer som bor i USA er fiendtlige til USA] enn jøder (fire prosent), protestanter (ti prosent), ikke-tilhørende (syv prosent) og offentligheten i almindelighet (åtte prosent).

– Så er det den feilaktige oppfatningen om at de fleste muslimer som bor i USA er mindre sivilisert enn andre grupper. Igjen finner vi at muslimer i høyere grad er enig i dette. Muslimer er nesten tre ganger mer sannsynlig enn hvite evangelisk kristne til å gjøre det. Nesten én av fem muslimer (19 prosent) er enig i dette sammenlignet med fem prosent av jødene, seks prosent av katolikkene, fem prosent av protestantene, syv prosent av hvite evangelisk kristne, fem prosent av de ikke-tilhørende og fem prosent av offentligheten i almindelighet. De 19 prosentene av muslimene som er enig i dette inkluderer 11 prosent som er helt enig. Til sammenligning er én til to prosent helt enig i alle de andre gruppene.

Premisset bak forestillingen om eksistensen av islamofobi blant ikke-muslimer, er deres uvitenhet om «ekte islam» og «fredens religion», men ifølge denne undersøkelsen er det de som kjenner islam best, som er mest skeptisk til muslimer. Spesielt slår dette ut i det som omtales som «hvite muslimer».

– Hvis vi ser på islamofobi etter rase/etnisitet, finner vi størst stigning blant hvite muslimer. I 2018 scoret de som identifiserer seg som hvite muslimer 21 og holdt seg stabilt i 2019 (20). I 2020 viste hvite muslimer økt islamofobi med en score på 27, etterfulgt av en enda større økning i 2022 med en score på 40. Det er behov for forskning for å forklare hvorfor det har vært en så stor økning i islamofobi blant hvite muslimer. Blant sorte, asiatiske og arabiske muslimer var islamofobien stabil mellom 2018 og 2022. 

Muslimer mener også i betraktelig større grad enn andre, at de har et kollektivt ansvar for vold begått av andre muslimer. De som var helt enig i dette, er i prosent større enn sammenlagt litt enig og helt enig i noen annen gruppe. ISPU kaller det internalisert undertrykkelse:

– Å støtte negative stereotypier om ens egen gruppe blir referert til som internalisert undertrykkelse, internalisert bigotteri eller rasisme når det gjelder en folkegruppe.

Et annet påfallende resultat av undersøkelsen er den jødiske befolkningens milde dom over muslimer:

– I 2020 noterte vi en betydelig nedgang i islamofobi blant jødiske amerikanere siden 2018. I 2022 finner vi at islamofobi også er på vei ned i andre grupper, bare ikke blant muslimer.

På ett område har muslimer et mer positivt syn på muslimer, enn andre grupper. De er ikke enig i at muslimer diskriminerer kvinner.

– 69 prosent av muslimene er uenig i at [de fleste muslimer som bor i USA diskriminerer kvinner]. Til sammenligning er 57 prosent av jødene, 41 prosent av katolikkene, 39 prosent av protestantene, 31 prosent av hvite evangeliske kristne, 50 prosent av de ikke-tilhørende og 45 prosent av almenheten uenig i denne stereotypen. Hvite evangeliske kristne vil mest sannsynlig være enig i at muslimer er iboende kvinnefiendtlige (32 prosent). Omtrent én av fem muslimer (21 prosent) er enig i denne forestillingen og det er på nivå med de andre gruppene.

Det finnes mer islamofobi der ute. ISPU gjør oppmerksom på at undersøkelsen ikke kartlegger institusjonalisert islamofobi. 

– Indeksen måler bare anti-muslimske følelser blant publikum og ikke institusjonalisert islamofobi. Islamofobi er et strukturelt fenomen som manifesterer seg i lovgivning, budsjettvedtak og rettshåndhevelse på lokalt, statlig og føderalt nivå. 

 

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.