Kommentar

SV ignorerer en utvikling som foregår på bred front over hele Vest-Europa og som alle kan se. Bilde fra Nørrebro i København. Foto: Steen Raaschou

 

Forslaget fra SV-representantene Freddy André Øvstegård, Marian Hussein og Solveig Skaugvoll Foss om at Stortinget skal be regjeringen om å utarbeide en egen handlingsplan mot «islamofobi», har fått minimal medieoppmerksomhet, til tross for at det både griper rett inn i noen av samtidens viktigste spørsmål, og har en rekke sider ved seg som bør belyses.

Initiativet er i tråd med en islampolitisk kamp i flere andre land verden rundt, som er enda lengre fremskreden i for eksempel Storbritannia. Kampen ledes av det den syrisk-tyske statsviteren Bassam Tibi kaller islamfunksjonærer, som tar sikte på å gi islam en status der det i praksis blir blasfemisk å kritisere den, slik situasjonen er i flere muslimske land.

SV-forslaget bygger på et forvrengt bilde av muslimers situasjon i Norge, en forstillelse som unnlater å ta i betraktning islam som ideologi og geopolitisk faktor, samt en helt feilaktig karakteristikk av flertallsoppfatninger i befolkningen som ytre høyre, som skal bane veien for å klassifisere normale politiske ytringer som «hatkriminalitet».

Det viktigste premisset i forslagsteksten er at det angivelig er vanskelig å være muslim i Norge på grunn av diskriminering og trakassering, som om muslimenes situasjon i dag kunne sammenlignes med jødenes under nazismen.

Rapporten «Muslimfiendtlige holdninger i Norge – en kunnskapsgjennomgang» fra Minotenk i 2018 viser at det er alvorlige problemer med diskriminering av muslimer i Norge.

Lite kunne være fjernere fra sannheten. Det finnes neppe fem land på planeten hvor det er mer komfortabelt å være muslim enn Norge, og ingen av disse høyst fem landene er selv muslimske. «Norge er et perfekt land», sa en hyggelig kar fra Bangladesh til meg en gang vi ventet på samme fly fra Gardermoen.

For SV er ikke glasset tre fjerdedels eller fire femtedels fullt, det er en fjerdedels eller femtedels tomt:

27,8 prosent av respondentene svarte at de føler motvilje mot muslimer, og en fjerdedel (19,6 prosent) ville mislikt å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen.

Spørsmålene er naturligvis umulige å besvare generelt, slik at prosentandelene er umulig å gi noen fornuftig tolkning. For det er stor forskjell på det å ha tre muslimske naboer og det å være en av tre nordmenn i et nabolag som ellers kun består av muslimer. Saken er at nordmenn flest ikke har problemer med muslimske individer, men de har problemer med muslimsk kultur når individene blir for mange.

Faktum er uansett at konfliktsky nordmenn betaler trygder til muslimer som ikke arbeider, de gir pengestøtte til muslimske trossamfunn, og de hisser seg minimalt opp over muslimers overrepresentasjon på kriminalstatistikken, selv om det ofte er nordmenn som er ofre for kriminaliteten.

Muslimer som har muligheten til det, stemmer da også gjerne med føttene på Norge, som gjennom et halvt århundres tid har sett en langsiktig trend med en stadig vekst i den muslimske befolkningen. Hvis muslimer i Norge var i nærheten av å ha det så vanskelig som SV påstår, ville man ha sett flere muslimer forlate landet, slik jøder rent faktisk gjør – ikke minst på grunn av muslimsk antisemittisme, et fenomen SV tilrettelegger for, slik Labour under Corbyn gjør det i Storbritannia.

Om man skal tro SV, er det «islamofobien» som er skyldig i at muslimers relasjoner til andre ikke er idylliske. Partiet har med det også gjort et islamistisk propagandaord til en del av sitt eget politiske vokabular.

Hets, hat eller frykt for muslimer er den bærende idé i mye moderne rasisme, og slike islamofobiske holdninger påvirker offentligheten og skader arbeidet med å skape et godt forhold mellom nordmenn med ulik bakgrunn.

Hvordan skal man egentlig skape et godt forhold mellom folk tilhørende en sekulær individualistisk kultur på den ene siden og en religiøs klankultur på den andre?

Hvis dette umulige prosjektet ikke lykkes, står SV parat til å peke ut de skyldige:

Islamofobien er del av en internasjonal trend hvor krefter på ytre høyrefløy ser muslimer som den viktigste trusselen mot vestlig kultur og levemåte.

Det SV-representantene her gjør, er å forveksle befolkningsflertallet med «ytre høyre». Meningsmålinger fra flere europeiske land, Norge inkludert, viser at et flertall av de spurte mener at islam er uforenlig med de europeiske landenes verdier. Om man skulle snakke om fobier i denne sammenheng, så er det fobien SV har mot sin egen sivilisasjon, dens historie og vanlige mennesker som bor der – et fenomen Roger Scruton omtaler som «oikofobi».

Ytterligere vekst i Europas muslimske befolkninger er en bomsikker oppskrift på et økt konfliktnivå i samfunnet, og baner veien for et formidabelt sammenstøt mellom Europa og islam.

SV kunne med fordel ha studert Samuel P. Huntingtons berømte essay «The Clash of Civilizations» fra 1993, der han allerede åtte år før 9/11 ugjendrivelig forklarer hvordan det er religionene – og ikke nasjonalstatene – som nå er de viktigste markørene for sivilisasjoner, hvordan sivilisasjonene i øyeblikket gir opphav til identitetsfølelse hos mennesker, og hvordan sivilisasjonene støter sammen. Og det er islams yttergrenser som er spesielt konfliktrammede.

Det er ingen tvil om at Huntington hadde rett, men SV vil vi skal tro at han tok skammelig feil, samt at det lar seg gjøre å bygge et harmonisk flerkulturelt samfunn med islam som en av bildets mosaikkbiter.

1300 års historie viser klart hvor utopisk denne forestillingen er.

Europa er i praksis de delene av den gamle verden som klarte å motstå islams ekspansjon militært etter Romerrikets fall – altså islams antitese. Europa og islam er da derfor også som olje og vann: Du kan prøve å riste dem sammen så mye du orker, men de vil uansett ikke blande seg.

For islamfunksjonærene er det heller ikke blanding som er hensikten. Deres mål er å svekke Europa så mye at islam kan ta over. Enn så lenge virker det som om de har nokså lett spill.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.