«Kloden koker, og skogbranner herjer», var og er ett av mange negative meldinger tilført allmennheten gjennom de mange lett tilgjengelige nyhetskanaler – en utilslørt beskrivelse av dagens virkelighet. 

La oss se litt tilbake i tid – la oss foreta et lite tidsbilde, for eksempel fire tiår, til den gang Gro Harlem Brundtland kom med sitt alarmerende budskap; «Den største utfordringen mennesket vil stå overfor inn i fremtiden, er overbefolkning». Et utsagn som i disse tider viser seg å få sin berettigelse, men som svært få legger vekt på eller bryr seg om – evig vekst til evig tid ser derimot ut til å være mottoet for mange politikere (og andre), og om ikke resultatene er stadig stigende, da bryter helvete løs på Oslo Børs.

Det var den gang formuleringen «kloden koker, og skogbranner herjer» ikke hadde relevans eller var oppfunnet (de eneste skogbranner som man da kjente til, var olivenlunder utenfor Aten som var satt i brann av spekulanter fordi de trengte tilgang til nytt tomteareal). Det var den gang stigende havnivå, smeltende pol-is, og isbreer var helt ukjente fenomener. Det var den gang verden var ukjent med matvarekriser, flyktningkriser (bortsett fra tragedien i Biafra) – kriser som nå brer mer og mer om seg og som i vesentlig grad er forårsaket av overbefolkning, kriger samt religiøs og kulturell uhygge. Det var den gang sultende mennesker på flukt hadde et lite omfang – for et par år siden var antall mennesker som ble jaget som kveg over 80 millioner, og pr. mai 2022 over 100 millioner (kilde: Google datert 17.06.22).

Det var den gang utslipp, forurensning og menneskeskapte klimaendringer var helt ukjente begreper. Elven Po i Italia, som var/er vannmagasinet for mange millioner frukttrær på Po-sletta, kan i disse dager være i ferd med å tørke ut, med de konsekvenser dette har for alt av avlinger og matvareforsyning for dem dette gjelder. I Tyskland har nå elva Rhinen så lav vannstand at båter som frakter varer til og fra, kun kan ta halvparten av full last (kilde: TV2 21.07.22 og Finansavisen samme dag). Det var den gang streik og uenighet var et særhende – nå rir slike fenomen deler av verden som en mare. Det var den gang en liter 94 oktan bensin kostet kr 1,45 og alt av energikrise samt høye strømpriser var totalt fraværende i folks hverdagsliv – og lenge før folk og land i stor utstrekning lot seg styre av apper. Formuleringer som ekstremvær (flom/tørke etc.) samt sosial uro var den gang ikke tilstedeværende i menigmanns vokabular.

Det var den gang hetebølger ikke plaget kloden med sitt nærvær slik som nå, men det var også den gang antall mennesker på jorden representerte en bærekraftig mengde – ca. 4,4 milliarder (tallet er hentet fra 1980).

For få dager siden, 11.07.22, kunne NRK 1 meddele at jordens befolkning vil passere 8 milliarder den 15. november 2022. Reporteren dristet seg også til å meddele at befolkningsveksten de senere årene har vært avtagende. Dette er det reneste vrøvl – fattigmanns trøst er som kjent å trøste seg selv. Et raskt søk på nettet viser at befolkningsveksten årlig for noen tiår siden ble anslått til 80 millioner. 

Den 01.11.2011 passerte vi 7 milliarder – (kilde: de fleste av landets største aviser samt Google), og dersom datoen fra NRK er rett, har det med andre ord tatt bare 11 år og 14 dager å bli en milliard flere på jorden. Og etter som folkemengden har økt, har de ovenfor nevnte tragedier etablert og forsterket seg i takt med økende folkemengde – litt i underkant av 91 millioner årlig (de siste 11 år). 

Dersom dette skal fortsette, og intet tilsier det motsatte, kan vi – jeg gjentar: kan vi – om bare omtrent en generasjon (mindre enn 40 år) være 11 milliarder jordboere/klimaforurensere som alle skal ha sine daglige basale behov dekket av stadig mer begrensede ikke fornybare resurser. Kanskje er det på tide å stille spørsmålet om hva som kan bli klodens kokepunkt inn i fremtiden, forutsatt at slik utvikling med en myldrende overbefolkning skal fortsette.

Sammenhengen mellom en økende folkemengde og de marerittlignende tilstander som nå hjemsøker kloden, er – slik jeg ser det – neppe tilfeldig. Sammenhengen burde være åpenbar.

En av avisens faste spaltister hadde for en tid tilbake en formulering som jeg har tenkt å låne på slutten av dette innlegget (Fj.T. 27.08.21 på siste side).

«Når alle trea er felt, når den siste fisken er fanga, når den siste elva har blitt forgifta; berre då vil vi innsjå at vi ikkje kan ete pengar».

Gullkorn med perspektiv i.

(Denne artikkelen stod i Fjordenes Tidende den 16.08.2022).

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.