Foto: Fin Serck-Hanssen / Teater Innlandet.

Teaterstykket «Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning», som er en del av Den norske kirkes markering av Skeivt kulturår, har fått langt mer omtale enn den de fleste teateroppsetninger her til lands. Selv før Esben Esther Pirelli Benestad har stått på scenen som Jesus som transkvinne, har reaksjonene vært mange.

Og det er ikke bare at Jesus blir presentert som en transkvinne som har ført til reaksjoner. Også tittelen, Himmelens Dronning, har fått mange til å reagere. Himmeldronningen er en av mange avguder i førkristen tid i Midtøsten. Profeten Jeremia reagerer blant annet kraftig på at det jødiske folk dyrket henne.

Men for de fem teologene som er nominert til biskopstillingen i Hamar, er innvendingene ikke et problem. Der er alle positive til forestillingen, og sier blant annet følgende til avisen Vårt Land:

Raag Rolfsen, prost i Sandefjord prosti i Tunsberg bispedømme:

Det er umulig å uttale seg om et bestemt stykke uten å ha sett det. Likevel er han grunnleggende positiv til ideen.

– Et teaterstykke med høy kunstnerisk kvalitet som fremstiller Jesus som transperson, er viktig. Jesus er et forbilde for alle, og det å fremstille ham med en identitet som kombinerer og overskrider tradisjonelt maskuline og feminine sider, er teologisk interessant, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Tor Even Fougner, prost i Sør-Gudbrandsdal:

Ser det helt uproblematisk å fremstille Jesus som transkvinne. Prosten i Sør-Gudbrandsdal mener det tvert imot kan bidra til å anskueliggjøre nye sider ved Jesus.

– Det nye testamentes fortellinger om Jesus viser oss en radikal kjærlighet – en kjærlighet som ser mennesket, som reiser mennesker opp, som hjelper dem til å finne seg og bli satt fri. Jeg tror mange transpersoner i dag har sterke fortellinger nettopp om viktigheten av å bli sett, bli reist opp, finne seg selv, bli satt fri, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Jeg tror Jesus som transperson kan hjelpe oss til bli klokere på hvem Jesus er, og hva transidentitet er i dag.

Hege Fagermoen, sokneprest i Glemmen menighet i Borg:

Opplever heller ikke det omstridte stykket som problematisk. Hun minner om at kunstens rom er noe annet enn liturgiens rom.

– Kunstens rolle er å være åpen og utforskende, den skal utfordre og kanskje til og med provosere. En teateroppsetning er ikke uttrykk for kirkas lære. Derimot tenker jeg at det å lage et teaterstykke om Jesus er et vitnesbyrd om at fortellingen om Jesus er viktig. Hvis Jesus hadde vært utdatert eller likegyldig, hadde ikke dette blitt laget. Hvem vet – kanskje noen blir så nysgjerrige på Jesus at de vil ha mer og oppsøker kirken, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Margunn Sandal, prest i Frogner menighet i Oslo:

vil ikke kommentere stykket spesifikt ettersom hun ikke har sett det. Samtidig forteller hun at hun er på linje med den nåværende Hamar-biskopen, som hun mener «skriver godt om dette».

– Det vil ikke såre mine religiøse følelser om Jesus blir fremstilt som transperson. Tvert imot tenker jeg at det er fint. Ingenting menneskelig er fremmed for Gud. Mangfoldet av jesusbilder i kunsten er en rikdom for kirken og viktig for at ulike mennesker skal kunne erfare at de har noe til felles med Jesus, skriver hun på e-post til Vårt Land.

Ole Kristian Bonden, prost i Sør-Østerdal:

Gleder seg til å se stykket.

– I prinsippet synes jeg det ikke er problematisk å fremstille Jesus som transperson i en oppsetning. Kunst og teater kan glede, utfordre, bekrefte og provosere – og hjelpe oss blant annet med å se nye sider av Kristus.

 

Klart for Jesus som trans i Hamardomen

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.