Nettstedet Subjekt.no har på få år blitt en viktig stemme i den norske kulturdebatten. Trolig fordi redaksjonen består av unge og uredde skribenter som både holder ytringsfrihetens idealer i hevd og påpeker antidemokratiske tendenser i det norske kunst- og kulturlivet. Vi møter her en ny generasjon skribenter uten ideologiske oppheng og den politiske rettroenhet som under ulike faner dominerer og forsurer det norske kulturlivet.

70-tallets marxist-leninister var greie å forholde seg til. De var ideologisk enfoldige og politisk kunnskapsløse, særlig hva angikk den marxistiske tanketradisjonens analyser og strategier. Etterhvert døde de ut av mangel på selvinnsikt og politisk realisme. På 80-tallet feide den postmoderne dekonstruksjonen ut ideene fra Opplysningstiden og forvandlet fornuften til subjektivisme og føleri. Sannhet og moral hadde heller ingen status lenger. De luktet for mye av tvang og undertrykkelse.

Det eneste som overlevde den postmoderne dekonstruksjonen var kunsten og det estetiske gyldighetsområdet. Den var uangripelig med sitt indre føleri, særlig da den ble opphøyet til konsepter og teori. Egentlig et paradoks med tanke på at estetikkens sanselige egenart her blir transformert til begreper og verbalspråk. Det vil si i en modus som ikke lenger har visuelle berøringspunkter med det spesifikt kunstneriske. Situasjonen er mildt sagt problematisk. Kunstnerne taler med to tunger og kritikerne ordlegger seg som orakler i troen på at de formidler det uutsigelige i kunsten.

Da Opplysningstenkningen eller Moderniteteten utformer sin gyldighetsfordeling for områdene kunst, moral og vitenskap, så var det en velbegrunnet fordeling av den faglige selvstendigheten og friheten. På hvert sitt område ble kunsten, etikken og sannheten garantert autonomi og faglig gyldighet. De var på en måte sideordnet og nødvendige i et faglig og kulturelt samspill som ga samfunnet holdepunkter for gode avgjørelser og fruktbar styring.

Sentralt i denne gyldighetsfordelingen står fornuften, som en overordnet garantist for at kunsten, moralen og vitenskapen oppfyller sine gyldighetskrav og faglige forpliktelser. Når fornuften og dens sannhetspretensjoner blir dekonstruert går også subjektets enhet i oppløsning. Konsekvensene er fatale, i den forstand at hvert enkelt gyldighetsområde mister sin faglige identitet og sitt kritiske potensiale. Kunsten blir antiestetisk, moralen uforpliktende og vitenskapen salgsvare.

Subjekt.no befinner seg midt ute i denne kulturelle og politiske slagmarken. Skribentene har fokus på urett og uforstand og kjemper daglig kamper mot intellektuelle virusvarianter på kunsten og kulturens områder. Jeg har selv levert artikler til nettstedet, og er uvant med en slik åpenhet og fri debattkultur. På den annen side er jeg ikke helt komfortabel med Subjekt-logoens tekst «Etikk og Estetikk», som om sannhet og rasjonell tenkning er av mindre betydning i drøftingen av kunst og moral.

Hvis vi ruller noe lenger ned på nettsidene dukker det opp en referanse til Subjekts podcast, som forkynner at «Etikk og estetikk hjelper deg å konkludere i noen av vår tids vanskeligste kulturspørsmål». En besynderlig påstand, for hvis vi beveger oss inn dagens kunst- og kulturliv så hersker det kaos og hjernetåke. En tilstand hverken etikken eller estetikken sett for seg, kan lede oss ut av. Det kan bare fornuften og sannheten. Her har Subjekt.no oversett noe vesentlig, for ikke å si det vesentligste, i det «å skulle konkludere i noen av vår tids vanskeligste kulturspørsmål».

Det har slått meg ved flere anledninger at dagens kunstnere og kulturfolk er livredde for å bruke begrepene sannhet og fornuft. De avfeier ikke tenkeevnen, for den er visstnok styrt av følelser og tåketale, i en slags orakeltilstand som fornuften hverken kan føle eller forstå. Når folk flest støter på denne orakelkulturen i sitt møte med kunsten, er det ikke så rart at de rygger unna. De er ikke vant til at spåmenn og drømmetydere skal bestemme hva de ser. På en måte blir de fratatt sin frihet og krenket i sin dømmekraft.

Selv om Subjekt.no ikke markerer fornuft og sannhet i sitt publisistiske program, demonstrerer skribentene et intellektuelt nivå som både vitner om klar tanke og god vurderingsevne. Det tyder på at den sunne og sanne fornuft fortsatt er i aktivitet. Mer kan man kanskje ikke forvente når oraklene og tidsånden blir statlig finansiert.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.