North Sea Link-kabelen til Storbritannia legges under vann. Stillbilde: Nexans Norway AS / YouTube.

Mens Høyre og Arbeider­partiet gjør så godt de kan for å late som om eksport­kabler med høy overførings­kapasitet til Tyskland og Storbritannia egentlig er genialt, gjorde Senter­partiets nestleder Ola Borten Moe før helgen en respektabel innsats for å punktere de to globalist­partienes skuespill i energi­politikken.

Borten Moe var energi­minister da avtalene med Tyskland og Storbritannia som la grunnlag for byggingen av de to strømkablene, ble undertegnet i 2012, og det har gitt også ham et forklarings­problem nå som pris­sjokket på energi i Norge er et faktum.

I dag hevder Sp-nestlederen at ingen politikere ville ha samtykket til de to store utenlands­kablene hvis de hadde visst det vi vet nå. Men han forsvarer seg med å si at han ble ført bak lyset den gangen.

Til Dagsnytt 18 sist fredag sa nemlig Borten Moe at informasjonen som ble politikerne til del som grunnlag for beslutningen, var uriktig.

NTB skriver:

– Fortellingen den gangen var jo at modellene viste en marginal økning i den norske strømprisen. Den informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil, sa forsknings- og høyere utdannings­minister Ola Borten Moe (Sp) til Dagsnytt 18 fredag.

I Dagsnytt 18-sendingen deltok også forsknings­leder Ellen Krohn Aasgård fra Sintef, som i 2018 mente at utenlands­kablene kun ville øke strøm­prisen med noen få øre i det korte løp, for deretter trolig å redusere den.

Med en nesten utrolig frekkhet hevder Krohn Aasgård at forsknings­instituttet ikke tok feil den gangen, og hun serverer denne begrunnelsen for påstanden:

– Jeg tror det var få som hadde med i fremtids­scenarioene og analysene sine at det skulle være såpass massiv usikkerhet i energi­forsyningen i Europa. Vi har havnet litt i det helt ytterste av det ekstreme utfalls­rommet som kanskje var i et tidligere framtids­scenario, også det vi hadde i 2018, sier Krohn Aasgård.

For å gi et ferniss av troverdighet til påstanden om at de ikke tok feil selv om alle kan se klart at de i virkeligheten tok feil, tyr forsknings­lederen til faguttrykk som skal få publikum til å føle seg som idioter. Å bruke et sannsynlighets­teoretisk ord som «utfallsrom» i offentlig debatt er egentlig en form for hersketeknikk.

Men det er ikke noe hokus-pokus. Scenarioene Krohn Aasgård snakker om, er tanke­modeller som prøver å forutse strømprisen under bestemte antagelser, og disse tanke­konstruksjonene resulterer i større eller mindre estimert sannsynlighet for at strømprisen ligger innenfor bestemte grenser. Problemet er at de fleste antagelsene man gjør, kan være feilaktige.

Siden nesten ingen som har drevet med slike tanke­konstruksjoner, har tatt høyde for at det skulle bli usikkerhet om energi­forsyningen i Europa, resonnerer Krohn Aasgård, så har de egentlig ikke tatt feil selv om en slik usikkerhet rent faktisk har oppstått, for det kunne ikke forutses.

Faktum er at det kartet forsknings­lederen og kompani i 2018 tegnet over det fremtidige strøm­markedet, ikke stemmer overens med terrenget vi i dag kan observere i dette markedet. Det krever en helt egen form for ekstra­ordinær frekkhet å si at hvis kartet jeg har tegnet, ikke stemmer overens med terrenget, så er kartet likevel riktig – og terrenget formodentlig galt.

I en litt bedre verden ville det ikke ha vært mulig å slippe unna med et slikt brudd på elementære intellektuelle standarder. Dessverre er det nettopp brutte intellektuelle standarder som ligger til grunn når norske politikere skal fatte sine beslutninger.

Når Krohn Aasgård har en sånn ekstrem sans for sine egne tanke­modeller, vitner det også om manglende forståelse for både politikk og historie – altså for de menneskelige skavanker, som det ikke er lett å bygge inn i Sintefs sannsynlighets­teoretiske modeller.

Det er uansett politisk galehus å begrense tenkningen om et stort og viktig problem­kompleks til matematiske modeller fra Sintef. Voksne mennesker må bruke fornuften og forestillings­evnen i tillegg. I Dagsnytt 18-sendingen gikk da også Borten Moe langt i å erkjenne at så ikke skjedde.

Men krevde det egentlig så mye fantasi i 2018 å tenke seg at energi­markedet i Europa skulle bli omgjort til det ugjenkjennelige?

Det var kjent at Tyskland hadde besluttet å nedlegge kjerne­kraften etter Fukushima-ulykken i 2011. Det var kjent at amerikanerne – også før Trump, men desto mer siden – hadde advart Europa mot å gjøre seg energi­avhengig av Russland. Og det var kjent at de vest­europeiske landene etter Paris-avtalen av 2015 tok sikte på radikale kutt i sine CO₂-utslipp.

Hvordan kunne disse omstendig­hetene unngå å skape usikkerhet om den fremtidige energi­forsyningen? Hva skal man kalle en beredskap som ikke tar hensyn til slike usikkerhets­faktorer?

Det EU-vennlige teknokratiet som styrer Norge, hva enten det befinner seg i regjerings­apparatet eller institusjonene i Over-Norge som fungerer som dets premiss­leverandører, har i realiteten gått til skjult krig mot fornuften.

Borten Moe har fortjenst­fullt påvist et eksempel på det, men det er vårt felles ansvar å gå i krigen på fornuftens side. Den begynner med ikke å la seg avspise med teknokratisk bullshit. Returner uhumskhetene til avsender, og ikke gi vedkommende makt.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!