Etter å ha kjørt bil på norske motorveier i 40 år, ber jeg kommentarfeltet delta i en liten høringsrunde. Jeg mener nemlig å merke en klar endring i kjøremønsteret på norske motorveier de siste årene, forårsaket av stadig flere batteribiler, kombinert med innføringen av fartsgrense på 110 km/t.  Til sammen danner disse to et lite omtalt fenomen som bekymrer stadig mer, og nå er det på tide å si noe om det.

Det er befriende å kjøre sørover eller nordover fra Oslo etterhvert som motorveistandarden har blitt betydelig bedre. Masete, trøtte eller kvalme unger kan komme fortere frem til hytta eller tante, og bare for noen år siden fløt trafikken jevnt avgårde, ofte med 120 og 130 på speedometeret – som jo gjerne har en betydelig feilvisning i disse hastighetene, og det naturlige er jo å holde samme fart som alle andre.

Jeg har knapt sett råkjøring på norske motorveier etter innføringen av 110, ettersom moderne diesel- og bensinbiler gjerne er konstruert for å cruise effektivt i rundt 120, som også er komfortfarten de fleste holder på tyske autobahn.  Mer enn 130 blir gjerne stressende for sjåføren, faremomentet øker, lydnivået øker og det gjør også drivstofforbruket. I rundt 120 km/t kan en dieselbil cruise non stop oppimot åtte timer hvis man orker det, uansett temperatur eller alder på bilen. Det kan ikke batteribiler.

Batteribiler med hundrevis av hestekrefter – i 90 km/ på motorveien

Det er ikke det at batteribiler ikke har potensiale for å kjøre fort: En Porsche Taychyan har toppfart på 260 km/t. Lukseriøse Audi e-Ttron (som alle kjøper for å slippe å bidra til fellesskapet), er en skikkelig mannebil-SUV på størrelse med en liten hytte, veier 2.5 tonn, og gjør 0 til 100 på 5.7 sekunder, med toppfart begrenset til 200 km/t…en veldig kort stund. Men det er kanskje like greit, for dekkene spises opp fortere enn du kan si «kredittkort».

Superpopulære Nissan Leaf kan bare presses til rundt 140 km/t, men da kommer du enda kortere, særlig hvis det er oppoverbakke og minus 10 grader.  Det er altså ikke utstyrsnivå, luksus, antall hestekrefter eller teoretisk fartspotensiale det skorter på med fjonge batteribiler. Det er rekkeviddeangsten og fysikkens lover som skaper et endret kjøremønster på norske motorveier, og fenomenet blir stadig tydeligere:

Ideelt sett skal alle som kjører på motorvei kjøre i samme cruisehastighet i høyre fil, mens venstre fil benyttes til forbikjøring eller rene lovbrudd. Dette skaper et raskt men samtidig forbausende rolig og forutsigelig trafikkbilde som fungerer helt glimrende så lenge alle kjører like fort, og andelen langsomme biler er få. Nå har andelen langsomme biler eksplodert: På en tur fra Porsgrunn til Oslo søndag kveld feide jeg forbi 26 batteribiler som lå langt under fartsgrensen for å halte seg hjem uten å lade i regnværet. Det skaper nye utfordringer i tillegg til bobiler som florerer om sommeren.

En veldig farlig kjedereaksjon

Når så mange biler bli liggende klart under fartsgrensen i høyre fil, blir det mindre tid til å svinge ut fra «passeringsfila». Dermed blir stadig flere biler liggende og konstant passere i venstre fil. Men heller ikke de holder jevn, høy fart. Flere av dem er batteribiler som kjører forbi andre batteribiler, lastebiler og bobiler, men fortsatt godt under fartsgrensen for å strekke rekkevidden sin.

Dette gjør at fossil-sjåfører uten samme rekkeviddeangst må bremse ned, og plutselig oppstår et pulserende, urolig trafikkbilde, som forplanter seg og gjentar seg mil etter mil. Det skaper uro og utålmodighet – litt som når to vogntog kjører om kapp side om side på motorveien i hhv 81 og 83 km/t. Når de endelig har blitt ferdig med sitt langsomme oppgjør, består køen bak av både raske og mer moderate sjåfører som alle skal forbi alle, og da begynner motorveien å minne mest om en riksvei hvor fergen akkurat har ankommet.

Resultatet? På søndag var det flere biler i venstre fil enn i høyre på E18, og trafikkbildet var svært urolig. Det er ikke sånn motorveier skal fungere. Bilkjøring er farlig nok som det er, og dette bidrar ikke til sikkerheten. Legg til biler som har diger TV-skjerm man skal studere og meny-knote-knotte på i stedet for å trykke på en analog knapp du kan treffe i blinde, så har man oppskriften på en økende ulykkesstatistikk.

Verre i fremtiden? 

Jada. Vi vet alle hva «løsningen» fra batteribil-fanatikere er: «Jeg kjører aldri så langsomt, for Teslaen min går fra null til 100 på to sekunder, og derfor må samfunnet bygge flere hurtigladere til meg!»  (Og jeg og meg og megogmegogjeg…sukk) Løsningen grønne moralister (som venter på grusvei-fremtiden hvor asfalt ikke lenger er tilgjengelig), er som alltid, «sett ned fartsgrensen på motorvei til 70 km/t, så alle har det like fælt og alle ønsker seg sykkel». Batteribilselgerne på sin side lover naturligvis at problemer vil snart løse seg, med batterirevolusjonen de har lovet i ti år, så ikke hold pusten. Men seriøst:

I 2025 skal det ikke lenger være lov å selge nye bensin- og dieselbiler i Norge. Dette er naturligvis en potensiell katastrofe for kalde Nord-Norge med sine avstander og temperaturer. Det vil også skape større problemer på motorveiene, og ikke minst vil det «cubafisere» vår bilpark, og gjøre gamle fossilbiler attraktive. Derfor vil problemet med hastighetsforskjeller antagelig øke, samtidig som dødsulykkene med batteri-bilbranner og skjermknotting-utforkjøringer tar helt av.

I et samfunn som flyter over av forskere, er det ingen som forsker på denslags. Drive safe.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.