Politiets sikkerhetstjeneste avlyttet Arfan Bhatti i 2006, politiet benyttet både telefon- og romavlytting. Bhatti skaffet seg en egen telefon som han brukte til å kommunisere med Solbrække, men PST avlyttet også denne.

Her følger utdrag av samtalene fra Oslo tingretts dom mot Bhatti i 2008.

Mobildata fra Bhattis telefon viser at han på ovennevnte tidspunkt, lørdag 26. august 2006, var i parken ved St. Haugen. Likeledes fremgår det av telefonsamtale samme dag kl. 14:20 mellom Bhatti og Karianne Solbrække at han nettopp ”… har vært på St. Haugen, en halv times tid…”. Også i telefonsamtale lørdag 5. august 2006 kl. 10:30 fra Bhatti til Karianne Solbrække, via basestasjon i Waldemar Thranes gate, forteller Bhatti at ”… nå sitter jeg, jeg har sittet i bilen…eehh…jeg satt i parken da pååå….Stensparken, nå sitter jeg i bil på gata, jeg har sitti i en og en halv time og hørt på musikk…”.

Sex, løgn og TV 2s tapte ære

På denne bakgrunn har aktor lagt til grunn at Bhatti lørdag 5. august 2006 og lørdag 26. august 2006 – under jødenes sabbat, hvor det er sikkerhetsoppbud utenfor synagogen – har drevet overvåking av synagogen og dens vakthold. Det kan i denne sammenheng også vises til samtalen av 8. august 2006 mellom Bhatti og Kristiansen (Bhattis medtiltalte Andreas Bog Kristiansen, red. anm.) utenfor USAs ambassade (gjengitt ovenfor), hvor Bhatti der forteller om vaktholdet utenfor synagogen. Retten er etter dette enig med aktor i at Bhatti besitter en bemerkelsesverdig interesse og kunnskap om vaktholdet rundt synagogen, og at han sannsynligvis har tilegnet seg denne kunnskapen ved spaning på lørdager.

Øzbabacan (Bhattis medtiltalte Ibrahim Øzbabacan, red. anm.) har i retten forklart at han og Bhatti satt på en benk i Torshovparken på det tidspunkt det ble skutt mot synagogen. Telefonavlytting har vist at Øzbabacan denne natten, kl. 02:13 til kl. 02:16, fra Bhattis telefon, snakket med en [N.N.]. Samtalen er registrert via basetasjon på Carl Berners plass, og i følge politiet kan det stemme at samtalen finner sted i Torshovparken. I samtalen heter det bl.a.:

Øzbabacan: Jeg sitter her i parken alene
[N.N.]: Hvor da?
Øzbabacan: I parken, i parken
[N.N.]: Hvilken park?
Øzbabacan: I Torshovdalen
[N.N.]: OK
Øzbabacan: Hmmm…
[N.N.]: …(utydelig)
Øzbabacan: Jeg låner telefonen av Irfan
[N.N.]: Jasså, Irfan. Vet du hvem jeg møtte i dag?
Øzbabacan: Han sitter ved siden av meg
[N.N.]: Hvem?
Øzbabacan: Hva? Hvem?
(Deretter snakker de om andre ting).

Det er på det rene at Bhatti ofte kalles ”Irfan” blant venner, og både Bhatti, Øzbabacan og [N.N.] har i retten bekreftet telefonsamtalen. Aktor mener telefonsamtalen er arrangert for å gi Bhatti et falskt alibi: Øzbabacan ringer fra Bhattis telefon fordi de vet at denne er avlyttet, han får sagt at de to sitter i Torshovparken, han sier først at han ”sitter her i parken alene” for så straks å korrigere det til at Bhatti ”sitter ved siden av meg”, og hvorfor skulle ellers Øzbabacan plutselig ringe [N.N.] midt på natten?

Til dette har Øzbabacan og [N.N.] svart at telefonsamtalen var reell og naturlig, og at Øzbabacan ofte ringer til venner sent og tidlig. Retten er enig med aktor i at det virker pussig at Øzbabacan først sier at han sitter alene i parken, for deretter å si at han sitter sammen med Bhatti, men retten har ikke dermed grunnlag for å konstatere at samtalen er konstruert eller kunstig.

Øzbabacan har i politiforklaring fortalt at Bhatti i løpet av natten var borte fra parken i 10-18 minutter, mens han i retten mener seg misforstått av politiet.

I timene før og etter skytingen mot synagogen er det tett og ofte SMS- og telefonkontakt mellom Bhatti og Karianne Solbrække. Samtalene og meldingene er til dels av svært personlig karakter. Aktor har imidlertid anført at deler av samtalene og meldingene er viktige, fordi de angivelig viser at Bhatti over en tid hadde forberedt skuddene mot synagogen. Retten finner det derfor nødvendig og riktig å gjengi deler av noen av samtalene og SMS. I telefonsamtale 26. august 2006 kl. 14:20 fra Bhatti til Solbrække heter det bl.a.:

Solbrække: Hm, jeg liker ikke St. Haugen noe mer
Bhatti: Hvorfor ikke?
Solbrække: Det blir så mye kaos hver gang jeg er der
Bhatti: Derfor går jeg dit vettu, det (utydelig) kaos, tenker jeg på deg
Solbrække:(Ler)
Bhatti: Nå skal jeg spise litt (utydelig), nå skal jeg trene første gang (utydelig) klargjøre meg til kamp

Hverken Solbrække eller Bhatti har i retten kunnet gi en nærmere forklaring på hva som skulle ligge i utsagnet ”klargjøre meg til kamp”.

I telefonsamtale den 16. september kl. 20:25 fra Solbrække til Bhatti, heter det bl.a.:

Solbrække: Har du bestemt deg?
Bhatti: Jeg vil ikke snakke om det nå
Solbrække: Hmmm?
Bhatti: Jeg vil ikke snakke om det nå
Solbrække: Ook
Bhatti: Det er noe… jeg har uting… som er
Solbrække: Hmm?
Bhatti: Nei, ikke noe
Solbrække: Du har noen ting som?
Bhatti: Nei ingenting, ingenting, ingenting, det var ingen ting
Solbrække: Du driver ikke og styrer med den andre grusomme saken?
Bhatti: (Mumler)
Solbrække: Hmmm?
Bhatti: Jeg styrer ingenting
Solbrække: Nei bra… jeg jobba litt med den nå. Nå orker jeg ikke mer. Hvordan går det med deg a?
Bhatti: (Stønner) Det går bra med meg
Solbrække: Vil du ikke ha noen kontakt noe særlig?
Bhatti: Nei jeg bare forbereder meg litt vettu, som sagt. Det går ikke sånn, så jeg slår av telefonen (utydelig) at jeg ikke slipper, at..eeh… du eeh.. du er… borte fra synet vet du
Solbrække: Mmm
Bhatti: Å, jeg blir her til jeg… ja, så ja…
(…)
Bhatti. Du må huske en ting. Det er at du ikke skulle ha ringt meg vet du, men det…Du må huske en ting, det at: Uansett hva jeg måtte foreta meg…i nær fremtid…eehh…og…ikke misforstå meg nå ok?
Solbrække: Mmm
(…)
Solbrække: Jeg bare sier til deg at du vet hvor urolig og hva slags, hvor opptatt jeg er av deg og hva du gjør og hvordan du har det. Og alt det og at du ikke kan… kan ikke bare gjøre noen dramatiske ting uten å snakke med meg om det, ikke sant? Såpass syns, såpass må du være mot meg når du vet hvordan ting er…lover du?
(…)
Solbrække: Da vi var der oppe på torsdag….på det favorittstedet….da var det en del ting du lovet meg. Du husker det? Som ikke skulle skje.
Bhatti: Mmm
Solbrække: Det har du lovet…okei?
Bhatti: Ja…(hviskende)
(…)

Karianne Solbrække har som vitne i retten forklart at ”den andre grusomme saken” refererer seg til skuddene mot huset til journalist Nina Johnsrud. Retten legger dette til grunn. Hun har videre forklart at usagnet ”du kan ikke bare gjøre dramatiske ting uten å snakke med meg”, refererer seg til at Bhatti hadde fortalt at han ville reise til Pakistan. Retten legger dette til grunn, og viser til at hun straks sier at ”Du får ikke lov til å reise uten å si noe”. Til utsagnet ”… var det en del ting du lovet meg (…) som ikke skulle skje”, har retten gjennom vitneforklaringen ikke fått klarhet i hva dette skulle omhandle.

I SMS-utveksling 16. september 2006 kl. 22:00 – 23:00 mellom Bhatti og Solbrække, er det en rekke meldinger som av utenforstående kan oppfattes dit hen at Bhatti planlegger og forbereder seg til noe alvorlig – ”en endelig beslutning”. Imidlertid har både Solbrække og Bhatti i retten forklart at meldingene kun omhandler deres felles forståelse av å bryte kontakten. Retten har ikke holdepunkter for å legge en annen forståelse til grunn.

Retten er til en viss grad enig med aktor i at samtalene og SMS virker noe fordekt, og at både Bhatti og Solbrække kanskje har forklart seg unødvendig forbeholdent om deres innhold, men retten har ikke dermed grunnlag for å anta at samtalene peker hen mot de nært forestående skuddene mot synagogen.

Aktor har videre anført at telefonsamtalene med Solbrække viser at Batti i tiden før skuddene mot synagogen høres trist og deprimert ut. Det samme fremgår også av telefonsamtalen 15. september 2006 mellom Øzbabacan og Bhatti, hvor Bhatti der sier at han ”har vondt i sjelen, hjerte, hjerne”. Det kan også vises til telefonsamtale 15. september 2006 mellom Bhatti og Pia Henriksen, hvor Bhatti der sier at han ”er ikke den samme” og at han trenger å ”få løfta lokket slik at dampen kan løse og gå ut”. Aktor har fremholdt at Bhatti i telefonsamtaler etter skuddene høres ut til å være langt lettere til sinns.

Retten er enig i at Bhatti i de nevnte telefonsamtaler før skuddene høres nedstemt ut. Retten er derfor enig med aktor i at det virker påfallende når han i SMS 17. september 2006 kl. 12:18 til Solbrække sier at han nå ”aldri har hatt det bedre… TOPPERS!”. Samme kveld kl. 20:47 er det telefonkontakt mellom Bhatti og Øzbabacan, hvor de der i en svært munter tone snakker om gårsdagen, at de ”røyka mye tjall i går…”, om at Øzbabacan kan ha lyst til å være med til Pakistan og at de kan ”bli ekstremister når de kommer tilbake…”. Retten kan imidlertid ikke utlede noe sikkert av det tilsynelatende plutselige skifte i Bhattis stemningsleie.

Politiet mener at Bhattis telefon under skuddene mot synagogen, kl. 02:25, var skrudd av. Aktor har fremholdt at dette er påfallende, da Bhatti ellers aldri pleier å skru av telefonen. Aktor har videre vist til at Bhatti i telefonsamtale den 17. september 2006 kl. 13:20 med Solbrække sier at han var ”hos en venninne i hele natt”, mens han altså til politiet og i retten sier at han var i Torshovparken med Øzbabacan.

Ovennevnte gjennomgang av bevisførselen viser etter rettens mening at det ikke finnes ett eller flere håndfaste bevis for at de tiltalte står bak skytingen mot synagogen.

Aktor har i prosedyren fremholdt at bevisførselen bygger opp en indisiekjede, hvor totalbildet viser – ut over enhver rimelig tvil – at de tiltalte har medvirket til skytingen. Retten er enig i at det her, som ellers i straffesaker, er det totale bevisbildet som rettens sikkerhet må bygges på. Imidlertid er det viktig å understreke at uskyldspresumsjonen skal håndheves strengt i norsk rett, hvoretter enhver rimelig og fornuftig tvil skal føre til frifinnelse. Dette er en rettsregel som retten er bundet av, jfr. Rt-1998-1945.

Retten har etter beste evne analysert og bearbeidet bevisene og indisiekjeden, herunder sammenholdt bevisstoffet med alminnelige erfaringssetninger. I denne sammenheng har retten ikke begitt seg inn på å tolke hvorvidt det var ”naturlig” at Øzbabacan og [N.N.] snakket sammen i telefon denne natten og om samtalens innhold er ”konstruert”, hva som var bakgrunnen for den tilsynelatende endringen i Bhattis stemningsleie før og etter skytingen, og for eksempel hvorfor han sa til Solbrække at han hadde vært ”sammen med en venninne hele natten”. Etter rettens mening vil slike tolkninger inneholde en rekke muligheter for feilslutninger.

Ut fra det totale bevisbildet er imidlertid retten sikker ut over enhver rimelig tvil om at Bhatti har spilt en rolle i skytingen i en slik grad at han har vært en medvirkende årsak til at denne ble gjennomført. Han har utvilsomt forsettlig samvirket med skytteren og styrket ham i hans forsett. Det kreves ikke at hvert enkelt element i det totale bevisbildet skal peke hen mot tiltaltes medvirkning og skyld, det er her – som ellers i straffesaker – nok at det totale bevisbildet gir retten den tilstrekkelige visshet.

Både motiv, sted og tid knytter Bhatti til hendelsen, i tillegg til at han tidligere har lagt for dagen både vilje og evne til å foreta slik skyting, jfr. ovenfor om skuddene mot huset til [N.N] og huset til [N.N]. Videre vises til at han har hatt et uttalt ønske om å skyte på synagogen, jfr. hans ovennevnte uttalelser til Kristiansen i 8. august-samtalen og i samtalen med vennen [N.N] 20. juli, hvor han begge steder sier at han ønsker å gjøre en markering og å ”ta” synagogen. Han har tilegnet seg forholdsvis detaljert kunnskap om vaktholdet rundt synagogen, samt at han var i området på det tidspunkt skuddene falt. Endelig vises til at Øzbabacan i politiforklaring har fortalt at Bhatti var borte fra ham i 10-18 minutter mens de satt i Torshovparken.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.