Israel stemplet for en tid tilbake seks palestinske hjelpeorganisasjoner som instrumenter for terror og svartelistet dem. Flere av dem fikk støtte fra utlandet, og disse landene forlangte dokumentasjon. Israel sier de har presentert så mye som sikkerheten tillater, men Anniken Huitfeldt er ikke fornøyd.

– Norge har i dialogen med israelske myndigheter vært tydelig på at beslutningen om å terrorliste de seks frivillige organisasjonene måtte underbygges med tilstrekkelig dokumentasjon. Fra norsk side ble dette også tatt opp under mitt besøk til Israel i mars, sier hun til NTB.

– Det materialet vi har mottatt fra Israel er etter vårt syn ikke tilstrekkelig til å begrunne terrorlistingen av de seks organisasjonene, slår hun fast. (NTB)

Det er spesielt at den norske regjering overprøver Israel i spørsmål som angår landets egen sikkerhet. Ville Norge tillatt noe tilsvarende? Det sier seg selv at det kan være informasjon som Israel ikke kan røpe da det vil kompromittere metoder og kilder.

Det ville styrket Huitfeldts troverdighet hvis hun var mer konkret. Hva slags informasjon har de fått se? Det høres ut som om den er tynn. Men her snakker vi om at Folkefronten for Palestinas Frigjøring, PFLP, står bak.  PFLP beskrives summarisk av NTB:

PFLP er en liten, sekulær venstreorientert bevegelse som både har et politisk parti og en væpnet fløy som har utført angrep mot israelere. De sto blant annet bak en rekke flykapringer på 1970-tallet og er listet som en terrororganisasjon av Israel og flere vestlige land.

Hvis israelerne leverer sparsomt med dokumentasjon så gjør sannelig NTBs Nils Inge Kruhaug det også. Det høres ut som om PFLP er en sovende organisasjon. Et litt større presisjonsnivå hadde vært på sin plass. Eller har bagatellisering av et politisk formål? Den får det til å høres ut som Israel bruker PFLP-tilknytning som påskudd.

Terrorlistingen av de seks sivile palestinske organisasjonene, blant dem de to menneskerettsorganisasjonene Al-Haq og Addameer, vakte sterke protester internasjonalt da det ble kjent i oktober i fjor.

En rekke land som i årevis har støttet organisasjonene, blant dem Norge, etterlyste beviser for anklagene, noe Israel hevder å ha lagt fram. Det avviser nå utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). (NTB)

Kan grunnen til Norges overprøving av Israels vurderinger være at Israel blander seg inn i det som er den moralske supermakten Norges domene – et utstrakt samarbeid med organisasjoner som fungerer som pressmiddel og våpen mot Israel?

Det gjelder ikke bare palestinske organisasjoner. Også israelske B’Tselem deltar i det som fremstår som en koordinert kampanje med Amnesty, Human Rights Watch og FN i spissen. Disse utkjemper kampen på vegne av et palestinsk lederskap som er korrupt og har spilt seg selv ut over sidelinjen.

Dersom den korte turen fra Jerusalem til Betlehem foregår i bil, vil Biden passere flere store skilt og bannere som den norskstøttede israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem har satt opp i anledning besøket.

«Mr. president, dette er apartheid», lyder teksten på skiltene, med henvisning til den systematiske diskrimineringen av palestinere Israel, ifølge B’Tselem, Amnesty International og Human Rights Watch er skyldig i. (NTB)

Amnesty og Human Rights Watch eskalerte kampanjen mot Israel da de stemplet Israel som en apartheidstat. Dette har tidligere vært ytre venstres standpunkt. Nå er det blitt et samlingspunkt for en mye bredere front. Norske Amnesty er skuffet over at UD og Norge ikke vil delta.

NTB spiller en viktig rolle i ensrettingen av informasjon om Israel. Det skjer ved tendensiøs rapportering, og ikke minst utelatelser. Det er velkjent at FNs spesialrapportører til Israel og de palestinske områdene har vært langt ute politisk, så langt ute at de har stilt FN i forlegenhet. F.eks. en figur som Richard Falk.

Israel er blitt en samlingssak både for de islamske landene og for vestlige land som har stadig mindre til felles kulturelt med det jødiske folk. Med wokeideologien har avstanden blitt enda større.

FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Michael Lynk, anklaget også tidligere i år Israel for å ha innført et apartheidsystem.

Han pekte på «uopphørlig konfiskering av jord, stadige utvidelser av bosetninger for jøder, det dobbelte juridiske systemet, det enorme gapet i levekår mellom bosettere og palestinere, og det enorme skillet i politiske rettigheter». (NTB)

NTB siterer Israels reaksjon på anklagene om apartheid, men det skjer på en så summarisk måte at Israel fremstår som sytete som alltid bruker antisemittisme-kortet. Også Israels reaksjon vendes til et våpen mot landet.

Norge har over tid gått fra å drive fredsmekling til å være aktivister. Det er flytende grenser mellom en stor bistandsindustri og myndighetene som ikke er sunn. Den drives av statlige penger. Det er derfor ikke så rart at man i utlandet ser bistandsorganisasjonene som del av staten. I den aktuelle saken om de palestinske organisasjonene kan man si at de spiller bad cup/good cup-rollespill: Huitfeldt er good cup og bistandsorganisasjonene tillater seg mer, men egentlig vil de det samme: Drive Israel fra skanse til skanse.

Når bistandsorganisasjonen kan være kontante, fremstår den norske regjering som moderat:

Norsk Folkehjelp har samarbeidet med flere av de terrorlistede organisasjonene og mener Israels forsøk på å kneble og forby dem føyer seg inn i rekken.

– Angrepet illustrerer en trend vi har sett over flere år der Israel bruker alle midler for å stilne kritikere og kartlegging av brudd på palestinske menneskerettigheter, sa generalsekretær Henriette Killi Westhrin til NTB da svartelistingen ble kjent.

Det er en oppfatning Amnesty International og Human Rights Watch deler. (NTB)

I virkeligheten spiller de samme spill:

Norge slutter seg dermed til ni europeiske land som i en felles uttalelse tidligere i uka tok avstand fra terroranklagene mot de palestinske organisasjonene.

– I likhet med Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Nederland, Spania og Sverige anser vi at det for tiden ikke foreligger tilstrekkelig informasjon som tilsier at vi må revurdere vårt samarbeid med de berørte palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene, sier Huitfeldt.

– Skulle vi få ny informasjon, vil vi gjøre en ny vurdering på det grunnlaget, legger hun til. (NTB)

Norge setter seg på sin høye hest.

Parallelt med kampanjen mot Israel har NTB systematisk nedtonet alvoret i Irans atomprogram. Det er særlig Nils Inge Kruhaug som har fått operere som en stat i staten. Han har satt en standard som de andre journalistene følger.

Fordi NTB er leverandør til nesten alle norske redaksjoner er dette en effektiv måte å prege norsk Midtøsten-dekning på.

På klassisk venstreorientert vis kritiserer man ikke sine venner.

Menneskerettighetsorganisasjonene Al Haq og B’Tselem ble mandag nominert til Nobels fredspris av stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt fra Rødt.

Al Haq ble for få måneder siden terrorlistet av Israel, til protester fra blant annet Norge. Organisasjonen arbeider for menneskerettigheter og internasjonal rett, og er tilknyttet Den internasjonale juristkommisjonen. Al Haq mottar fortsatt støtte fra Norge.

Nyholt nominerte også den israelske organisasjonen B’Tselem som jobber med å dokumentere menneskerettsbrudd i de okkuperte palestinske områdene.

– I en tid der de som kritiserer okkupasjonsmaktens folkerettsbrudd får stadig dårligere vilkår, krever det mot å bidra til håndhevelse av folkeretten mot israelske ledere, sier Nyholt. (NTB)

Her trekkes også Nobelprisen inn i det politiske spillet. Man risikerer å kompromittere Fredsprisen hvis forslaget skulle få gjennomslag.

 

 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.