En observant leser gikk forbi en barnehage i Oppegård kommune. Han oppdaget en rekke plakater med Pride-tema. Document fikk tilsendt bilder av hvordan barnehagebarn manipuleres for å bli gode LGBTQI+-borgere.

På den ene plakaten står det følgende:

Jeg har lært at kjærlighet er kjærlighet, jeg er 4 år gammel. Hvor gammel er du?

Banaliteten er himmelropende. Kjærlighet er kjærlighet? Fisk er fisk? Snø er snø?

Den neste plakaten inneholder regnbueloven. Denne loven er verdt å gå gjennom punkt for punkt. Men vi kan starte med et bilde fra barnehagen.

Hvis man skal analysere hva som står her, dukker det opp en del spørsmål.

Jeg er stolt av meg selv
Alle er ikke stolte av seg selv, dette er et klassisk eksempel på å blande sammen er og bør. Dessuten: Mange har ikke noen spesiell grunn til å være stolte av seg selv. Dessuten varierer dette med dagsformen.

Jeg kan være glad i den jeg vil
Det finnes ikke noe sted i verden hvor man ikke kan være glad i den man vil. Det er ikke mulig å regulere følelser. Nettopp derfor var Erna Solbergs uttalelse om «tankefrihet» så idiotisk.

Man kan derimot regulere handlinger. Man kan ikke arrestere en person fordi han inne i sitt hode er forelsket og tiltrukket av små barn. Men hvis han handler ut fra denne følelsen, ved å leve ut sin pedofili eller samle på barnepornografi, så kan han straffes for lovbrudd.

Jeg kan bli det jeg vil
Nei, det kan man faktisk ikke. En jente kan ikke bli en gutt. Kun noen promille kan bli jagerflygere. En kortvokst kan ikke bli proff basketballspiller. Det eneste man kan, er å gjøre det absolutt beste ut av de egenskapene man har blitt tildelt.

Jeg har lov til å si det jeg mener
Tja, kanskje inntil du når strafferettslig alder. Paragraf 185 har avskaffet ytringsfriheten. Christina Ellingsen sa hva hun mente, at menn ikke kunne bli mødre, og ble anmeldt og innkalt til fire timers politiavhør.

Translobbyen gjør sitt ytterste for at folk ikke skal ha lov til å si det de mener.

Sa at menn ikke er kvinner, ble avhørt av politiet i fire timer

Jeg skal ikke si ord som gjør at andre får det vondt
Dette er rent sludder. Sannheten kan være smertefull, skal man da ikke fortelle sannheten? Skal en lege unnlate å informere pasienten om hjernesvulsten?

Det er dessuten umulig å vite hvilke ord som får andre mennesker til å få det vondt rent subjektiv. Bare det å spørre noen hvor noe kommer fra er jo nesten å anse som terrorisme i disse woke-tider.

Dessuten bryter denne loven med foregående lov om at man kan si hva man mener.

Ingen er like, vi er forskjellige både utenpå og innenpå
Dette er for så vidt riktig, men i gamle dager sang Rolf Just Nilsen følgende:

Meget er forskjellig, men det er utenpå.

Jeg bestemmer selv
Det gjør en 4-åring slett ikke. Hvis små barn får bestemme selv, så går det fort veldig galt.

Jeg kan leke med det jeg liker
Nei, også her er det grenser. Foreldre (og ansatte i barnehager) må sette grenser. Blant annet kunne ikke jeg la min yngste sønn leke med det han likte, siden dette tilfeldigvis var alt som var livsfarlig (som å krabbe rundt midt i bilveien). Noen unger i nabolaget likte å tegne med sprittusj på parketten, det fikk de ikke lov til selv om det var dét de likte best av alt.

Jeg kan ikke si slemme ting til andre, bare fordi vi er forskjellige og mener forskjellige ting
Hva er slemt? Hvem definerer slemt? Dette er uforståelig for en fireåring. Det er faktisk uforståelig for en 54-åring også.

Jeg er fri
Nei, det er du ikke. Friheten begrenses på en rekke måter. Så å si ingen mennesker er helt frie. Vi lever våre liv under statlig kontroll, og PST står klare hvis vi skulle protestere eller vise misnøye.

Det finnes ikke jentefarger eller guttefarger
I dag finnes det knapt jenter og gutter, ifølge transideologene.

Vi er alle like viktige
Nei, det er vi absolutt ikke. Noen er faktisk viktigere enn andre. Enkelte mennesker forandrer verden. Andre mennesker eksisterer bare, og produserer ingenting av verdi.

Alle mennesker har et menneskeverd. Alle mennesker bør ha grunnleggende rettigheter. Men transaktivistene er ivrige i kampen for å ta fra oss to av disse grunnleggende rettighetene.

De krever tilgang til vår eiendomsrett, ved å kreve at vi via skatteseddelen betaler for kjønnsoperasjoner og hormonbehandling som kan koste opp mot 20 millioner per individ, selv om de samtidig hevder at de er helt friske.

Samtidig vil de frata oss vår ytringsfrihet, og de liker å true med å ta fra folk jobben, og dermed fjerne en annen rettighet: Retten til å forsørge seg selv og sin familie.

Når jeg ser noe som er urettferdig skal jeg si ifra
Vel: Hva med menn i kvinneidrett? Transaktivistene er ikke spesielt begeistret når noen påpeker hvor ekstremt urettferdig det er å la menn utkonkurrere kvinner.

Jeg trenger ikke gjøre det samme som andre om jeg ikke vil
Selvsagt ikke, men ikke krev å bli hyllet og tilbedt for eventuelle avvik fra normen. Dessuten må vi alle forholde oss til loven, og ta konsekvensene hvis vi bryter med den.

Jeg kan gå med de klærne jeg liker
Selvsagt, men ikke bli gretten hvis noen mener antrekket ditt er latterlig, usmakelig og direkte pinlig. For vi er jo forskjellige, ikke sant?

Det er trist å være vitne til hvordan barn på fire år manipuleres og marineres i en postmoderne, intolerant ideologi de ikke har forutsetninger for å forstå. Det er tragisk at våre politiske myndigheter lar dette pågå.

Sånn, nå har jeg sagt det jeg mener, noe jeg ifølge denne regnbueloven har rett til. Da rettes spørsmålet til transaktivisten Christine Marie Jentoft, som er en mann som tror han er en kvinne, og liker å anmelde sine meningsmotstandere til politiet: Har du noen innvendinger?


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.