The Uber Files avslører hvordan Uber omgikk loven og drev aggressivt, hemmelig lobbyarbeid overfor mektige politikere i mange land under selskapets dramatiske ekspansjon i perioden 2013 til 2017. 

Uber-filene er en lekkasje på 124 000 dokumenter eller 182 gigabyte data som ble overlevert avisen The Guardian og delt med International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og dets partnere i tredve land.

For Uber var global ekspansjon viktigere enn loven i det enkelte land. De ble god på å plukke politikere som lot seg manipulere av deres lobbyister. Emmanuel Macron var en av dem.

Dokumentene dekker perioden da medgründer Travis Kalanick var administrerende direktør.

Uber benekter ikke det dokumentene avslører, men de vil gjerne ha oppmerksomheten over på endringene som er blitt gjort etter at iraneren Dara Khosrowshahi overtok som administrerende direktør i 2017.

Vold gir sympati

Under anti-Uber-protester i europeiske byer i 2016 avviste Kalanick interne bekymringer om vold mot Uber-sjåfører. Ble sjåfører utsatt for aggressivitet eller vold ble det utnyttet til å vinne offentlig sympati og støtte fra tilsyns- og reguleringsmyndigheter. 

Ifølge The Guardian har Uber oppmuntret sjåførene til umiddelbart å klage til politiet når de ble ofre for aggressivitet eller vold i blant annet Belgia, Nederland, Spania og Italia.

– Vold garanterer suksess, skrev tidligere Uber-sjef Travis Kalanick til virksomhetens ledere da han presset på for få protester i Paris mens Uber etablerte seg i 2016.

«Kill Switch»

Uber utnyttet også sine teknologiske fordeler for å unngå reguleringer fra myndighetenes side.

De lekkede dokumentene forteller at Kalanick implementerte en «kill switch» for eksternt å kunne kutte tilgangen til Ubers interne systemer i tilfelle razzia. Denne ble brukt minst én gang i Amsterdam og minst tolv ganger i Belgia, Frankrike, India, Ungarn, Nederland og Romania.

Den franske regjeringen forbød i utgangspunktet tjenesten, men selskapet fortsatte med hensikt å utfordre lovgivningen.

Macron var tilhenger av Uber og ønsket å gjøre Frankrike til en «oppstartsnasjon», men dokumentene antyder at dette kolliderte med sosialistisk praksis.

Macron og Kalanick skal ha møttes minst fire ganger, inkludert i Paris og på World Economic Forum i Davos.

For eksempel tillot tjenesten UberPop uregistrerte sjåfører å tilby turer til redusert kostnad. Uber trakk UberPop i Frankrike i 2015, men noen måneder senere ble en lov endret til fordel for selskapet – noe som gjorde franske drosjesjåfører rasende.

For å klassifisere sine sjåfører som kontraktører – ikke ansatte – også i områder der loven påla dem å ansette sjåførene, har selskapet brukt millioner på lobbyvirksomhet og markedsføring, også de siste fem årene. 

Virksomheten avviste nylig et aksjonærvedtak som ville ha gjort Ubers lobbyvirksomhet mer gjennomsiktig.

Kalanick trakk seg som administrerende direktør i 2017 etter en rekke klager på selskapets giftige arbeidskultur, seksuell trakassering, rasediskriminering, mobbing etc.

I Roma har drosjesjåførene fått nok:




 

 

At Uber har svin ute i skogen betyr ikke at drosjenæringen nødvendigvis er stueren.
Les også:

Vill Vest i multikulturens drosje-Oslo

Frankrike: Tyrkiske og afghanske Uber Eats-sjåfører barker sammen

Fasitsvaret

 

 

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.