2. juni 2022: Lav vannstand i Kalhovdfjorden, en del av Skiensvassdraget, regulert som magasin for kraftproduksjon. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

Det fine med kombinasjonen av markedsøkonomi og demokratiske rettsstater er at det politiske systemet kan lage spilleregler som gjør at økonomien tjener befolkningen vel. Denne evnen er nå historie i Norge.

NTB melder fredag at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pålegger Statnett å utrede krisetiltak med tanke på forsyningssituasjonen for strøm til vinteren.

Men hvorfor kan det bli krise?

Fordi Norge takket være en snikende politisk prosess som har pågått i tretti år, nå er en del av energimarkedet til EU, som fører verdens dummeste energipolitikk. Det lønner seg så mye å selge strøm til tyskere og briter nå at nordmenn må forberede seg på å rasjonere strøm til vinteren.

I en normal verden kunne energimyndighetene ha grepet inn for å begrense den tøylesløse eksporten av en samfunnskritisk vare, men den verdenen har det politiske systemet nå forlatt.

Konsekvensen av det er at NVE-direktør Kjetil Lund går ut i Aftenposten mandag og ber kraft­produsentene pent om å vise samfunns­ansvar.

Lund fastslår at samfunnsansvaret rent faktisk er blitt lagt i hendene på private aktører:

Et markedsbasert kraftsystem overlater svært mye ansvar til kommersielle selskaper. Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.

Og selv kan NVE-sjefen, som i teorien leder en energimyndighet, ikke gjøre annet enn å be disse griske aktørene om å vise det ansvaret som noen har vært så vanvittige å gi dem:

Hva kan kraftprodusentene gjøre? De kan ta inn over seg det endrede risikobildet når de disponerer vannet. I praksis betyr det å holde tilbake vann slik at magasinfyllingen til høsten er tilstrekkelig høy til å takle uforutsette hendelser neste vinter og vår.

Statnett er også «bekymret» for at «kraftprodusentene ikke har endret adferd», melder NTB.

Etater og statsforetak som har ansvaret for energisituasjonen i Norge, kan altså ikke gjøre annet enn å meddele bekymring og sette sin lit til at kommersielle aktører velger å avstå fra å cashe inn mest mulig for å gi nordmenn bedre forsyningssikkerhet til vinteren.

I Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «En glad gutt» kommer den unge hovedpersonen i skade for å bytte bort en bukk mot en smørkringle. Når han kommer hjem igjen, lurer moren på om han er blitt sprø. Men lille Øivinds tabbe var bare en bagatell sammenlignet med det vår egen maktklasse har gjort mot oss.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!