Jeg var på butikken i går. Gjennomsnitts-Ola og Kari rusler rundt med handlekurven og ser forbi hverandre. Samtalen har gått litt i stå. 

Samtaler rundt egne observasjoner og refleksjoner, i dialog med andre mennesker og deres syn og opplevelser – er ikke det essensen i det å være et fritt menneske? Samtidig er det mange som legger bånd på seg. De er engstelige for å trå feil, for å såre eller krenke – ja, i ytterste konsekvens bli utstøtt av flokken. 

De senere årene har ytringsrommet stadig blitt mindre. Festtalene er de samme. Senest i midten av juni kunne vi høre arveprinsesse Ingrid Alexandra fortelle nordmenn hvor heldige de er som lever i et demokratisk samfunn med høy tillit. Det oppleves kanskje slik fra toppen av pyramiden, fra en som lever en beskyttet tilværelse og stort sett forholder seg til nøye utvalgte mennesker. 

Korona-situasjonen ble virkelig en vekker for meg, til tross for at jeg gjennom mange år hadde opplevd at det var både faktakunnskap og egne opplevelser det var krevende å snakke åpent om. Med ett var hele vår tilværelse snudd på hodet. Vi ble nærmest stengt inne, i perioder med forbud om å omgås andre mennesker. Vi fikk ikke møte nære som var syke eller lå for døden. Alle markeringer ble avlyst og utsatt; dåp, konfirmasjoner, bryllup – og begravelsene ble gjennomført med digital deltakelse. Demonstrasjoner var i lengre perioder forbudt. Mennesker som etter hvert ba om å få mer informasjon om grunnlaget for beslutningene, som stilte spørsmål ved de hurtigutviklede vaksinene basert på ny teknologi eller var bekymret for menneskerettighetene ble effektivt hysjet ned eller hånet – av våre egne myndigheter og politikere. 

Samtalen stilnet mellom mennesker – og den er fortsatt svært lavmælt eller nesten fraværende. Om de viktige sakene. Det er viktig å kunne kjenne seg fri til nettopp å reflektere rundt egne tanker og kunnskap, «bringe til torgs», som det heter, egne meninger og oppfatninger – og faktaopplysninger. Det er slik gode samfunn og demokratiet har blitt bygget og videreutvikles – og det er godt å være innbygger i slike samfunn. 

Det er underlig å se hva mennesker nå «biter i seg». Det er snakk om strømrasjonering, mens eksporten av strøm går på høygir, bensinprisen er doblet i løpet av kort tid og Stortinget har vedtatt koronasertifikat (med bredt nedslagsfelt) uten offentlig diskusjon – en offentlig passerseddel. Pride har blitt den nye religionen. Hysj, ikke snakk om dette – særlig ikke etter at en mann, kriminiell hele sitt voksne liv og med store psykiske problemer, skjøt mot barer i Oslo sentrum natten før Pride-paraden. 

Hva skjer med et samfunn der samtalen stilner? Jo, det forvitrer – og det kan gå svært fort. Særlig når vonde krefter utnytter muligheten en splittet og taus befolkning gir dem. 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.