Massakren på homofile i Oslo natt til lørdag er en for stor hendelse til at den kan omgjøres til noe annet enn det den er: hat mot homofile. Et hat som er morderisk. Det er mange som ikke liker den overdrevne oppmerksomheten homofile blir til del. Men det er et stort sprang derfra til å gå ut og myrde for fote, slik 42-åringen gjorde.

Hvem er det som hater homofili så intenst at de er villig til å drepe for det? Vi kjenner godt kandidatene. Men de må ikke nevnes ved navn.

Angrepet i Oslo minner om angrepet på homsebaren Pulse i Orlando i juni 2016. Det var mer blodig. Omar Maleen (29) drepte 49 og såret 53 før politiet lyktes med å stanse ham. Med kuler.

Angrepet i Oslo var i mindre skala – to drepte, men hele ti ble alvorlig såret og ytterligere elleve måtte ha legebehandling. I tillegg kommer panikken 42-åringen utløste i sentrum av Oslo. Terrordefinisjonen går ut på handlinger som er egnet til å skape panikk og frykt i befolkningen. Det kravet oppfylles til fulle. Derav siktelsen.

Angrepet tok mediene og politikerne på senga.

Vi har spurt oss selv: Hvordan påvirker den overdrevne, allstedsnærværende pride-feiringen muslimene i Norge? Det virker nærmest som den er gjort til ny statsreligion. Alt preges av pride. Har ikke politikerne og mediene reflektert over at for tilhengere av en religion som anser homofili for en forbrytelse, er «pride fra alle bygninger og medier» en konstant provokasjon? Den samme religion har dødsstraff for frafall, og det blir håndhevet også i Vesten.

Men mediene og politikerne later som om den nye virkeligheten ikke eksisterer. Ja, det er et nytt Norge. Og det rommer mye ressentiment mot det som den nye urbane kulturen hyller. Det ikke å anerkjenne disse fakta er en virkelighetsflukt av dimensjoner.

Etter 22. juli var det fokus på ideologi. Men her snakker vi om en pride-ideologi som er utenkelig for en stor og voksende del av befolkningen.

Hvordan har myndigheter, politikere og medier tenkt å løse den konflikten?

Hittil har de valgt å ignorere den, late som om den ikke eksisterer.

Det holder ikke. Ikke denne gang. Handlingen var for voldsom, for blodig.

Vi fikk denne uken vite at emnet hatkriminalitet hadde stor søkning på Politihøgskolen i Oslo. Vil den nye religionen og dens praksis bli inkludert? Vi tviler. Utviklingen de senere år har gått i motsatt retning. Ting går seg til. Islamske terrorister som f.eks. dreper med bil eller kniv, tilskrives psykiatri.

Det kan være fristende for myndighetene å dreie fokuset mot psykiatri. Christian Hatlo virker som en oppegående fyr. Da han fikk spørsmål om psykiatri på pressekonferansen, nøyde han seg med å si at det er en av mulighetene de ser på.

Men det skal svært tungtveiende bevis til før offentligheten vil akseptere at en blodig handling begått av en muslim, hvis det er dét han er, skyldes psykiatri.

Er vi virkelig kommet så langt at ytringer regnes for hatkriminalitet, mens blodige angrep tilskrives psykiatriske årsaker? Det er en konklusjon publikum ikke vil akseptere.

Bevisene ligger på C.J. Hambros plass i Oslo. Folk godtar rett og slett ikke massedrap, hva enten ofrene er AUF-ungdom eller homofile.