Ti Republikanere har sagt de vil stemme for en såkalt Red flag-lov i Senatet. 60 stemmer er det nødvendige antall til å trumfe filibuster-regelen. Det finnes allerede Red flag-lover, som i New York State. Men nå vil Demokratene gjøre dem føderale.

En Red flag-lov betyr at myndighetene kan fra deg våpnene uten lov og dom. Forutsetningen for et rettssamfunn er at de må få godkjenning fra en dommer som vurderer bevis. Finnes det skjellig grunn til å mistanke? Dermed faller en av hovedprinsippene i et rettssamfunn og det står myndighetene fritt til å ta våpnene fra mennesker som er f.eks. politiske motstandere. I dagens politiske klima i USA er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan dette vil forløpe: Demokrater vil melde naboen til politiet og si han er farlig. Politiet kommer på døren og henter våpnene. For sikkerhets skyld. Da vet naboen at du er ubeskyttet.

Det andre grunnlovstillegget skal sikre at borgeren kan forsvare seg mot tyranni. Vilkårlighet er innledningen på tyranni: Noen kan gjøre hva de vil med deg. Det er et slik system Biden-regimet vil innføre. For å få det til gjør de politikken til følelsesdrevet: Hvem tør stå opp mot strengere våpenlover? Men det handler ikke om våpen. Det handler om frihet og rettssikkerhet.

Så sent som i fjor falt det en dom i Høyesterett i USA. Den var oppsiktsvekkende 9-0, samtlige dommere stemte for at politiet ikke hadde rett til å ta våpenet fra en person uten lov og dom. Et eldre par hadde røket uklar og kona hadde anmeldt mannen til politiet som kom og hentet hans våpen. Ingenting truende hadde skjedd. Men mennesker hevner seg hvis de kan.

Mannen gikk til sak, han mente konfiskeringen var grunnlovsstridig. Saken gikk hele veien til Høyesterett som ga mannen rett: Myndighetene har ikke rett til å ta fra noen våpen uten lov og dom. Kjennelsen var enstemmig. Også de venstreorienterte dommerne stemte for. Likevel fremmer Demokratene et forslag som ignorerer en fersk Høyesterettsdom. Hvordan kan de det? Fordi de ikke bryr seg om lov og rett. De vil være loven.

Målet er ikke våpnene. Målet er friheten. De vil ikke at borgerne skal ha frihet overfor myndighetene. De hater frie borgere. De vil ta friheten fra dem. Det er kjernen i Biden-regimet og har vært det fra dag én.

Patriotiske amerikanere forstår det. Men europeere vil ikke forstå det. De sluker propagandaen om at dette handler om å forhindre nye massakrer. Derfor er nesten ethvert tiltak rettferdiggjort.

Hvordan styres Demokratisk-kontrollerte byer? Der eksploderer volden. Hva kan det komme av? I disse byene får kriminelle lov å beholde våpnene. Tucker siterer statistikk som viser at prosenten delinkventer som får beholde sine våpen steg fra 15-17 prosent under Trumps statsadvokater til 60 prosent under de Soros-valgte statsadvokatene. Det betyr at mange hundre mennesker ble drept som en direkte følge av statsadvokatenes kriminalpolitikk.

Norske medier og norske politikere er ikke interessert i fakta. De har overgitt seg til feel-good-politikk. Deres vei er brolagt med gode forsetter og den fører til helvete.

Da Demokratene, BLM og Antifa gjorde opprør under slagordet defund the police 25. mai 2020, skremte det velgerne. De forsto hva det betød: De ville bli forsvarsløse mot mobben. 2.000 politifolk ble skadet. Politiet ble trengt på defensiven.

Europeiske medier er blitt spindoktorer for den amerikanske venstresiden. Den står jo for rettferdighet. Derfor blir hver eneste arrestasjon som ender med at den pågrepne blir drept fremstilt som et drap og detaljer som hva som virkelig skjedde er uinteressante. Som hendelsen i Michigan nylig der en arrestant satte seg til motverge, og var langt sterkere enn politimannen. Han fikk tak i hans taser. Politimannen skjøt mannen i hodet. Offeret var svart og dermed kan mediene kjøre sin regi.

Dramaturgien man bruker på forholdene i USA har overføringsverdi på forholdene i Europa: Det er de stygge hvite politimennene mot innvandrere, særlig muslimer. Dette signalet har den innfødte befolkningen allerede oppfattet. Det er ingen til å forsvare dem. Politiet må ligge lavt og være defensive. Derfor har vi situasjoner hvor det er offeret så blir tiltalt, fordi vedkommende er hvit/innfødt og har satt seg til motverge mot trakassering eller det som er verre. Derfor skjer det nesten ikke at innfødte forsøker å forsvare seg, enten individuelt eller i gruppe. De har forstått at de står alene. Ingen vil forsvare dem.

Kvotetenkningen for å få «minoriteter» inn i politiyrket er derfor ikke integrering inn i vårt system. De som styrer vårt system har forkastet de verdiene vi bygget på som gjorde borgerne trygge og satte deres frihet i sentrum. Nå er det et helt annet system som står over borgerne og i dette systemet har en innvandrer visse privilegier i forhold til en hvit nordmann. I kraft av sin bakgrunn er han mer verdt for systemet: Han legitimer at det multikulturelle fungerer og han har frihet til å spille ut sin kultur, hvis han/hun vil. Dette er et spørsmål om kvantitet. Når det blir mange av «de andre» vil det bli deres normer som overtar. De har full støtte fra ledelsen i etaten eller lenger opp i systemet. Det utlegges som en seier hvis de fremmede markerer seg. Det er et tegn på at det nye Norge stiger frem.

De ideologiske sjefene vet godt at den gruppen de selv kommer fra, ikke akkurat respekterer eller elsker dem. Derfor vedtar de hatlover så de kan overvåke og straffe de som våger å mukke.

Disse hatlovene har akkurat samme funksjon som de Red flag-lovene Biden-regimet vil ha vedtatt. De opphever ytringsfriheten for å «beskytte» sårbare grupper. Også maktpersoner er nå blitt «sårbare». Leder for det nye Nasjonalmuseet sto frem i Aftenposten i forbindelse med åpningen og fortalte om hets og trusler. Siden hun er dansk gikk storyen også i Berlingske. Grunnen til å fortelle dette må være å vise sin offerstatus, at hun også lider, akkurat som de andre «sårbare».

Men hatet er et direkte resultat av den polariseringen som myndighetenes politikk skaper. Samfunnet fragmenteres når myndighetene forkaster demokratiske normer og prinsipper og innfører helt nye, der kultur og religion får bestemmende karakter. Alle som følger med forstår dette: Når domstoler begynner å tillegge kulturelle forskjeller betydning for straffeutmåling har man introdusert helt nye prinsipper som bryter med rettsstaten.

Dette skjer på område etter område: Fremmede mennesker med fremmed kultur og religion er bra og selv når de forgår seg må de behandles bedre enn de innfødte. Hvis dette ikke er fragmentering og polarisering, hva er det da? Ta behandlingen av barn i skolen. Toleransen for barna med utenlandsk bakgrunn er større. De må få lov til å være seg selv. Det er noe av grunnen til at vold mot lærere har eksplodert. En annen er oppløste hjem.

I stedet for å styrke kjernefamilien forsøker myndighetene å bryte den ned med Pride og flytende kjønn. Feiringen av Pride har nådd hysteriske nivåer. Det minner om en kult. Det er som myndighetene har funnet ut at de mangler en offentlig ritus og de overtar LHBTQ fordi den kan brukes. Det er som etter den franske revolusjon hvor man ville innstifte en ny ritus som skulle dyrke fornuften. Det ble innført en ny kalender. Vi lever på mange måter også under en ny kalender. Historien fortaper seg i horisonten og foran oss ligger «kriser».

Ingenting av dette hadde behøvd å skje. Det er menneskeskapt.

De tar fra oss friheten.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.