LO-leder Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre omfavner hverandre únder LOs 35. ordinære kongress i juni 2022. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.
Det har vært mye uro og sinne over dagens energipriser internt i LO, og dette kunne true Ap-regjeringens legitimitet. Derfor var både statsminister Støre og Espen Barth Eide godt synlige på kongressen for å piske folk til lydighet. Det virket. Alle som ønsket en ny kraftpolitikk og lavere energipriser, tapte fullstendig.
Ingen kraftpolitisk kursendring fra LO-kongressen
LO-kongressens flertall slapp ikke igjennom noen av kravene fra den interne kraft-opposisjonen, som i prinsippet ville vekk fra globalistisk klimapolitikk og over til normal, nasjonal energipolitikk igjen. Allerede på forhånd innså aktivistene at de ville tape de mest radikale kravene fra LO-dypet, så som nei til EØS-avtalen, makspris på strøm og toprissystem, brudd med EUs energibyrå ACER og nei til EUs fjerde energipakke. Men det var et håp om å få igjennom følgende forslag:
«Fyllingsgrad i vannmagasinene må reguleres slik at det ikke er netto krafteksport over utenlandskablene når fyllingsgrad er under det normale for årstiden».
Mangeårig LO-tillitsvalgt Boye Ullmann, som sitter i arbeidsutvalget i Industriaksjonen (IA), fulgte kongressen fra bakerste benk som observatør. Han hadde tro på at det kunne være mulig å få flertall i noen saker. Gjennom flere voteringer avviste flertallet i LOs øverste organ forslag etter forslag om radikale endringer som Industriaksjonen har frontet. I stedet vil LO vente på Energikommisjonen, hvor fagbevegelsen har sin egen representant på innsiden. Der er konklusjonen allerede gitt.
Flertallet var så klart at opptelling av stemmer ikke var nødvendig. Om lag 60 prosent av salen sa nei. Et forslag om at Statnett skal eie og drive samtlige strømkabler til utlandet, ble heller ikke vedtatt. Ullmann uttalte til VG i ettertid at det bare var å innrømme nederlaget, men kom med en advarsel til regjeringen:
– Jeg tror dette kommer til å ramme Ap og Sp i kommunevalget. Vanlige folk er veldig opptatt av de høye strømprisene, og når LO ikke går foran, vil det kunne ramme regjeringen. Det har blitt for stor forskjell på dem som styrer og dem som styres, sier han.
Barth Eide og Støre styrte kongressen på vegne av EU og WEF
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide gikk smilende rundt på kongressen for å stoppe opprøret mot sine herrer i World Economic Forum. Etter kongressen var han strålende fornøyd med at «LO viderefører en tradisjon om å legge til grunn en faktabasert tilnærming og ikke en alterntiv faktabasert tilnærming.» Som om de høye strøm- og drivstoffprisene er fiksjon og ikke fakta.
LO-kongressen sluttet også lydig opp om EØS-avtalen, og fastslår at EØS-avtalen har ivaretatt Norges interesser, men at avtalen skal utredes. Følgende vedtak ble gjort:
«I en tid med voksende internasjonal uro, pandemi, naturkatastrofer, behov for å forhindre klimakriser, skatteflukt og handelskrig på flere fronter, blir internasjonalt samarbeid og regelverk stadig viktigere. EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige europapolitikk.»
LO til angrep på oljenæringen
Klimahysteriet styrer fortsatt flertallet og ledelsen i LO, og i forkant av kongressen har det vært flere forslag som går til angrep på Norges oljesektor. Dette skaper betydelig splittelse internt i LO, men kongressen forsøker å glatte over problemet med følgende formulering:
«Det må legges til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel med økt innslag av nye næringer som karbonfangst og lagring, hydrogen, havvind og mineralutvinning. LO vil utvikle, ikke avvikle sektoren. LO mener de ressursene som kan bygges ut, må være økonomisk og klimamessig bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.»
Dette er første gang LO tydelig slår fast at deler av olje- og gassressursene på norsk sokkel må bli liggende på grunn av klimapolitikken. I slike kretser anser man Norges mest innbringende bransje og selve bærebjelken for velferdsstaten og den enorme offentlige sektoren som en «økonomisk risiko». Etter denne kongressen er altså LO tydeligere enn Arbeiderpartiet på at klimapolitikk skal styre både energipolitikken og næringspolitikk og finanspolitikk. Dette bør i prinsippet føre til masseutmeldinger.
Mindre makt til arbeidsfolk, mer makt til akademikere
I forbindelse med vårens lønnsoppgjør har det vært en debatt om hvorvidt konkurranseutsatt industri skal sette rammene for lønnsoppgjøret. LO-kongressen slo fast at denne «frontfagsmodellen» skulle bestå. Årets kongress viser imidlertid at den påståtte klimakrisen og det grønne skiftet gir stadig mer makt og legitimitet til forbundene i offentlig sektor når de blander seg inn i privat sektor. Dette er en forlengelse av akadmeikernes kupp av LO, som jo har pågått siden Gro Harlem Brundtland tok over Arbeiderpartiet i 1981.
Det er altså ingen fare for at fagbevegelsen vil gå i bresjen for å berge oljeinntektene og velferdsstaten eller gå imot at Norge, regjeringen og Stortinget styres av globalistiske hensyn gjennom WEF, FN og EUs interesser. I mellomtiden jubler Peggy for snart en million medlemmer i LO. Selvskadingen har bare så vidt begynt. «Makta rår». Det gjør mangelen på fornuft også.
