Tyrkias president Tayyip Erdoğan erklærte tidlig at han ikke hadde til hensikt å godkjenne medlemssøknaden som Sverige sendte inn tirsdag. Utsagnet er helt logisk. Dersom Finland og Sverige skal godkjennes som medlemmer av NATO, kreves det godkjenning fra alle eksisterende medlemmer, inkludert Tyrkia – og Tyrkia ser en strålende mulighet til å oppnå sine politiske ønsker.

Sveriges NATO-søknad kan derfor utvikle seg til et «game of chicken» mellom Sverige og Tyrkia. Hvis Erdoğan holder fast ved sine krav, vil det til syvende og sist handle om hvor desperat Magdalena Anderssons regjering ønsker NATO-medlemskap. Er den villig til å forlate ikke bare nøytralitet, men også sine grunnleggende humanitære verdier – og møte Erdoğans krav?

«Gjestehus for terrororganisasjoner»

Erdoğan kaller Sverige og Finland «gjestehus for terrororganisasjoner» og stiller krav til landene for at medlemskapssøknadene deres skal bli godkjent. På møtet mellom landene i Berlin søndag krevde Tyrkia at alle våpenembargoer mot landet ble opphevet og at elleve navngitte PKK-medlemmer og ti medlemmer av Gülen-bevegelsen ble utlevert fra Sverige. Det melder det uavhengige nyhetsnettstedet Middle East Eye.

PKK, Kurdistans arbeiderparti, er klassifisert som terroristorganisasjon av EU og NATO, men i Sverige har partiet vært åpent og fritt. Gülen-bevegelsen er også terroristklassifisert av Tyrkia.

Den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu sier til Middle East Eye at de anser sjansene for å komme til en avtale som større med Finland enn med Sverige. Çavuşoğlu mener Finland er «mer imøtekommende og konstruktivt», men at de vil ha flere møter med Sverige.

– Vi fortalte dem at vi ikke kan være fornøyd med Sveriges allerede eksisterende erklæring om at PKK står på deres terrorliste. De fortalte oss at de ville komme med en ny plan, sa Çavuşoğlu.

Hva denne «nye planen» er, gjenstår å se. Faktisk har Magdalena Andersson malt seg inn i et hjørne hvor hun nå må forholde seg til både PKK i Sverige og Erdoğan. Det er en balansegang som ikke blir lett.

Socialdemokraterna lovet støtte til kurdere

Andersson ble valgt til statsminister fordi hun fikk stemmen fra riksdagskvinnen Amineh Kakabaveh, og det avgjørende mandatet ble byttet mot løfter om økt støtte til de samme kurdiske organisasjonene som Tyrkia terroriststempler. At Magdalena Andersson i det hele tatt går i diskusjoner med Erdoğans regjering, blir derfor ikke godt mottatt av Kakabaveh, som nå har erklært at hun i fremtiden ikke vil støtte regjeringen med sin stemme.

– Jag trodde annorlunda om Magdalena Andersson, sier Kakabaveh til Expressen, og i et intervju med TV4 presiserer hun:

– Erdoğan vill styra vår politik, han vill att vi ska göra som han vill. Det är upp till svenska regeringen och Sverige hur man ska tillmötesgå det här.

Under intervjuet sier Kakabaveh også at regjeringen har lovet å holde løftet om økt støtte til kurdiske organisasjoner, til tross for Erdoğans krav.

Ville bli fengslet i Tyrkia

Forleggeren og publisisten Ragip Zarakolu er en av dem som Tyrkia ønsker å se utlevert fra Sverige. I 2008 ble han anklaget for å legitimere en terrororganisasjon da han deltok på et møte med det forbudte demokratiske sosialpartiet DTP, og han har også blitt anklaget for å ha tilknytning til PKK, blant annet ved å åpne et politisk akademi som fungerte som en utdanningsinstitusjon for militante grener av partiet. Tyrkia har anlagt mer enn 45 søksmål mot Zarakolu, og før han kom til Sverige satt han i et høyrisikofengsel i fem måneder. I 2018 overleverte en domstol i Istanbul en arrestordre til Interpol, og de forsøkte deretter å få Sverige til å utlevere Zarakolu.

Expressen har vært i kontakt med Ragip Zarakolu og andre personer hvis navn er på listen som er overlevert til Sverige. Alle er overbevist om at de ville bli fengslet hvis de returnerer til Tyrkia, og det er nok god grunn til den bekymringen.

Sverige presenterer seg som en «humanitær stormakt», men at det i andre saker anses som helt utenkelig å utvise personer som risikerer fengsel og tortur i hjemlandet, selv om personene er dømt for alvorlige forbrytelser i Sverige, betyr ikke nødvendigvis at de 21 personene på Tyrkias liste er trygge i Sverige. Gitt Sveriges og Socialdemokraternas tidligere handlinger, har de grunn til bekymring.

De egyptiske avvisningene

De egyptiske regimemotstanderne Ahmed Agiza og Mohammed Alzery hadde søkt asyl i Sverige, men ble stemplet som terrorister og avvist fra Sverige på et hemmelig CIA-fly fra Bromma til Egypt 18. desember 2001.

Allerede da satt Socialdemokraterna i regjering: Göran Persson var statsminister, Anna Lindh utenriksminister og Thomas Bodström justisminister.

SVTs sosiale magasin Kalla Fakta avslørte i 2004 at det var USA som presset den svenske regjeringen til å avvise mennene: Hvis Sverige ikke deporterte dem, truet USA med handelsembargo. Hele operasjonen ble ledet av CIA, og i boken Chain of Command skriver forfatteren Seymour Hersh at de amerikanske agentene jobbet under Pentagon og fulgte SAP, «Special Access Program», en taktikk godkjent av president Bush og som ga agentene ubegrenset makt og autoritet i kampen mot terrorisme.

Kalla Fakta avslørte også hvordan Säpo, ansvarlige politikere og diplomater ble korrumpert og gjentatte ganger løy eller «glemte» informasjon om avvisningene og samarbeidet med CIA.

Journalisten og forfatteren Lena Sundström skrev boken Spår i 2013, som handler om Kalla Faktas arbeid med å granske avvisningene. Hun mener at det den svenske regjeringen tillot og bidro til, var noe helt eksepsjonelt og dessuten uforenlig med bildet av Sverige som en humanitær nasjon.

– Det är ganska uppenbart att vi tror att det handlar om ord och inget som händer i handling. Det är en extremsituation. Vi lämnar ut två män som har fått sina kläder uppskurna, nakna, med stolpiller, blöjor, hand- och fotfängsel med huvor över huvudena… Och det här görs av män i svarta rånarluvor. Det är extremt. Och vi lämnar över dem barfota en decemberkväll, och flyger ner dem till Mubarak-regimen. Och det här intalar vi oss att vi gjorde för att vi är så naiva. Det är som att när vi har gjort något riktigt ondskefullt så tänker vi att vi gör det för att vi är så goda, sier Lena Sundström i et intervju med Sveriges Radio.

Avvisningen av Agiza og Alzery var et av de første avslagene i det såkalte Rendition-programmet, som besto av 1245 «rendition flights» i Europa hvor folk ble fengslet uten rettssak. Sverige har konsekvent valgt å holde all informasjon knyttet til sin egen deltakelse i programmet hemmelig.

Hva er Socialdemokraterna villig til å ofre?

Sveriges NATO-søknad skal behandles så raskt som mulig. Håpet er at søknaden kan godkjennes på det store NATO-møtet i Madrid 29.–30. juni. Spørsmålet nå er hvor lenge Erdoğan vil holde seg til sine krav og hvordan forhandlingene mellom Sverige og Tyrkia vil gå. Hva er den «nye planen» som Sverige har lovet å komme tilbake med? Innebærer det et kompromiss – og i så fall, hvordan ser det ut? Hvis vi sender våpen til Ukraina, er det ikke noe problem å sende våpen til Tyrkia? Den sosialdemokratiske moralen er plastisk nok til det. Men har 21 navn blitt redusert til ti, fem eller to? Eller kommer Sverige til å kjempe hardt?

Det som venter nå, kan være en måneds «game of chicken», hvor utfallet avhenger av hvem som har mest å vinne og hvilken pris den er villig til å betale for å få det den ønsker. Hvis Sverige for enhver pris ønsker å bli medlem av NATO, er det ikke utenkelig at vi kan se flere nattflyvninger ta av fra Bromma – men nå med destinasjon Tyrkia.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.