Finland og Sveriges Nato-søknader står i stampe. Håpet er å løse floken før Nato-toppmøtet i slutten av juni. Løsningen kan ligge i et kompromiss om kurderne.
Det som skulle bli en rask Nato-prosess for Finland og Sverige, drøyer etter at Tyrkia har satt seg på bakbeina.
De to landene leverte sine søknader 18. mai. For å bli medlem må de 30 Nato-landene godkjenne dem i det som betegnes som den formelle ratifiseringsprosessen
Men før denne prosessen i det hele tatt kan starte, må de 30 ambassadørene i Nato-rådet signere en såkalt tiltredelsesprotokoll, en invitasjon til alliansen. Det vil ikke Tyrkia gjøre, og dermed står søknadsprosessen for Sverige og Finland «fast» her.
– Det at vi ikke hører så mye fra dem, er kanskje gode nyheter, det betyr at diplomatiet jobber, og det jobber best i det stille, sier seniorforsker Karsten Friis som leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi)
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt nei til svensk og finsk Nato-medlemskap med mindre de oppfyller en liste med krav fra den tyrkiske regjeringen.
De hevder blant annet at Sverige gir politisk støtte til Det kurdiske arbeiderparti (PKK) og den kurdiske militærstyrken i Syria, YPG. PKK anses av hele EU, og Sverige, som en terrororganisasjon. Tyrkia likestiller på sin side PKK med YPG og sidestiller kampen mot IS med kampen mot kurderne.
De fem kravene fra Tyrkia bør være mulig å forhandle om, mener Friis.
– Men Sverige må komme med noen innrømmelser og vise at de anerkjenner noen av Tyrkias sikkerhetsbekymringer, selv om de har et annet syn på kurder-spørsmålet, sier Friis.
Han påpeker at de fleste europeiske land skiller mellom terroristdelen av kurderne og de legitime aktørene, men at Tyrkia gjerne vil skjære dem over én kam.
– Sverige må likevel vise at de forstår Tyrkias posisjon.
Både Sverige og Finland har hatt diskusjoner med Tyrkia. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa onsdag at også han skal ha samtaler med alle de tre landene i Brussel i løpet av de neste dagene.
– Finland og Sverige er klare til å høre på Tyrkias bekymringer, inkludert PKK, sa Stoltenberg da, ifølge VG.
Nå er det store spørsmålet hvorvidt Nato klarer å løse Tyrkia-floken før toppmøtet i Madrid 29. og 30. juni, slik også Stoltenberg har uttrykt er et mål.
Friis har stor tro på at Nato finner en løsning før møtet og mener Nato havner i en liten krise dersom det ikke skjer.
– Det vil kaste en mørk skygge over møtet dersom det ikke skjer, det vil også øke presset på Tyrkia og være negativt for samholdet i Nato, sier Friis.
Løses det ikke før toppmøtet, blir saken tatt opp og forsøkt løst der, etter det NTB forstår. Dersom de ikke finner en løsning, kan det få konsekvenser for Tyrkias forhold til de andre allierte.
– Jeg tror ikke Tyrkia har noen interesse av å blokkere medlemskap, men de vil ha større anerkjennelse av det de ser på som den kurdiske utfordringen, sier Friis.
Så fort tiltredelsesprotokollen er i boks, mener Friis det ikke vil være flere skjær i sjøen for den videre prosessen, og at den «kun» vil være forsinket med noen uker. Det til tross for at Tyrkia i prinsippet kan komme med nye krav når de skal ratifisere medlemskapene.
Forrige ratifiseringsprosess var i 2020 da Nord-Makedonia søkte om medlemskap. Det tok om lag et år.
– Nå er det akutt, i motsetning til prosessen da. Noen land, som Norge og Danmark, har gjort forberedelser og kan godkjenne medlemskapet nærmest neste dag, mens andre har kompliserte parlamentariske prosesser som vil ta tid, sier Friis som tror Sverige og Finland er Nato-medlemmer før jul.
I mellomtiden lener de seg på sikkerhetsgarantier fra en rekke land, deriblant Norge.
Les også:
Sveriges regjering kan bli felt av svensk-kurdisk politiker som nekter å bøye seg for Erdogan
Magdalena Andersson: «Sverige er klar til å kjempe mot Russland»
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
