John Trumbull (1756–1843), «Declaration of Independence», U.S. Capitol, Washington D.C.

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness. — That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed, — That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness.

 

For ikke mange dagene siden gikk Erna Solberg ut og utfordret regjeringen med tanke på vaksinepass. Til VG sa den tidligere statsministeren:

Det er noe som heter at min frihet stopper der andres begynner. Det er forståelig at mange nå mener at de som velger å ikke vaksinere seg, legger begrensninger på friheten til det store flertallet.

Hun spurte deretter retorisk om staten nå burde prioritere de vaksinertes behov for å leve normale liv og gå ut og på konserter som normalt, fremfor dem som ikke vil vaksinere seg.

Mine lesere får ha meg unnskyldt, men jeg kommer stadig tilbake til USAs grunnlovsfedre og deres svært presise forståelse av hva som skal være politikkens utgangspunkt og domene. Deres utsagn kan knapt repeteres for ofte, spesielt i tider der politikere kappes om vise mest mulig handlekraft, og da i form av å regulere en frihet vi alle har tatt for gitt.

Grunnlovsfedrene var enige om at det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. De pekte deretter på de politiske institusjoner og hevdet at regjeringer er innstiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene.

Vi opplever daglig at våre myndigheter gir uttrykk for holdninger som viser at de ikke holder vår frihet som hellig og at den er grunnlaget for vår sivilisasjon. At friheten er en umistelig rettighet gitt oss av vår skaper, synes fjernt fra deres verdensbilde. Det er ingen som argumenterer for at det frie samfunnet er et resultat av en kristen tro. Menneskeverdet krever en åndelig åpenbaring, det kommer ikke av seg selv. Og Jesu budskap om frihet er omfattende og revolusjonerende. Men Jesus har mistet sin popularitet. Da er det mer spennende med islam og Taliban.

Koronapandemien har utfordret vår forståelse av frihet, og vi har ikke avsluttet den debatten. Det er nemlig ingen ansvarlige politikere som tar opp hansken. Snarere tvert imot. Uten blygsel har de vist en vilje til å innskrenke friske menneskers frihet som vi aldri før har sett i fredstid, eller som overlege Preben Aavitsland i FHI sa til NTB:

Seks dagers pålagt isolering under trussel om straff er en ganske alvorlig frihetsbegrensning for en sykdom som for de aller fleste ikke er veldig alvorlig.

En av dem som har reagert på denne statens klamme hånd over våre liv, er Stavanger Aftenblads Solveig G. Sandelson. Da hun følte takknemlighet for at regjeringen lettet på nedstengningen, var det som hun plutselig forstod hva som hadde skjedd, at hun var kommet i en tilstand hun ikke likte, nemlig å føle takknemlighet overfor en stat som sa at hun nå kunne få noe av sin frihet tilbake, og hun skriver:

Men heller enn å bli rørande og barnsleg begeistra over at staten lar meg få lov til å bestemma litt meir over min eigen kvardag, er det kanskje verdt å be staten forklara seg: Kvifor skal vi fortsetja å testa oss? Kor lenge? Og kva med alle dei andre tiltaka?

Hva vi er vitne til, er et stort utbrudd av Stockholm-syndromet, og det er ikke sunt for demokratiet når sympatien rettes mot en stadig mektigere stat, og ikke dem som kjemper for vår frihet.

Friheten er dyrebar – så dyrebar at den må rasjoneres, sa Lenin da kommunismen fremdeles var poplulær.

Friheten vår stopper der andres begynner, sa Erna Solberg, og snakket om portforbud som det mest naturlige virkemiddel i verden. Jeg lurer på om hun i ungdommen tok feil bok i bokhylla, og valgte Lenin istedenfor Burke. For vi kommet langt unna idealet til både våre egne og USAs grunnlovsfedre når politikere oppfatter vår frihet som et problem de må regulere. Friheten er nemlig ikke et gode på linje  med alle andre, det er det høyeste gode, det godet som våre politikere og politiske institusjoner alltid skal ha som mål for sin politikk.

Uten at livet innebærer en risiko, vil det ikke være frihet tilbake. Det er ikke slik at vår frihet reduseres av andres frihet, snarere tvert imot. Friheten er noe vi alle deler. Hvis staten reduserer friheten til din nabo, kan du være den neste de rammer. Jeg har frihet til å kjøre bil, men også til å misbruke denne friheten til å kjøre for fort eller til å kjøre på rødt lys. Men jeg kan ikke misbruke friheten uten at jeg allerede har den.

På samme måte har vi alle frihet til å begå ugjerninger når vi er ute blant folk. Men uten anledning til å begå lovbrudd, har vi ingen frihet tilbake, og uten at vi muligens er klar over det, er vi kommet til kjernen av kristen tro og utgangspunktet for vår sivilisasjon. Guds kjærlighet til oss tvinger ham til å gi oss frihet til å velge.

Man skulle tro at politikere forstod slike enkle sammenhenger, men når lysten til å styre trenger helt inn i våre hjem og våre nære relasjoner, må vi søke etter andre forklaringer enn ønsket om å beskytte. Vi nærmer oss nemlig fascistiske idealer når politikerne oppfatter samfunnet som en kropp som ikke tåler mer enn en viss belastning uten at myndighetene skal ha rett til å gripe inn overfor friske mennesker.

Dersom det er slik at staten skal ha ansvaret for vår helse og våre valg, og samtidig kan kreve at vi alle skal innordne oss og gå i takt, blir det mer autoritært enn sunt er. For når motstand oppleves som et sandkorn i maskineriet eller en sykdom som må kureres, blir det en naturlig løsning å tvinge alle til å vaksinere seg, begrense rettighetene til de ulydige eller rett og slett straffe dem med husarrest. Da er vi kommet dit at vår rettsstat er blitt en fiksjon. For parallelt med den normativt styrte rettsstaten har smittevernstaten vokst fram, og det er en stat som på ingen måte lar grunnlovsbestemmelser, formålsbetetraktninger, forholdsmessighetsvurderinger eller menneskerettigheter stoppe dens aktiviteter.

Da har vi kommet dit at alle må å bøye seg for statens vilje.

Når Erna Solberg oppfatter friheten som et problem, viser hun at hun ikke forstår frihetens natur. Dine medmenneskers frihet blir kun et problem når du ikke stoler på dem, når du ikke liker de mulige konfliktene og ulykkene som følger av at vi alle nyter retten til frihet. Det er et resultat av at friheten ikke lenger har sitt utgangspunkt i Gud, men i staten. Det er staten som nå forvalter og distribuerer det som den en gang var satt til å beskytte. Friheten er blitt det Lenin en gang sa, en dyrebar rettighet som må rasjoneres.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

 

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.