Tysk politi holder oppsyn med en salafist-demonstrasjon i Solingen den 1. mai 2012. Foto: Roberto Pfeil / DAPD via AP / NTB.

Frem til innsettelsen i begynnelsen av desember var det knapt noen som kjente den nye tyske innenriksministeren, sosialdemokraten Nancy Faeser. Da hun tiltrådte, liret hun av seg kjente fraser: Høyreekstremisme er den største trusselen «mot demokratiet vårt». Hennes forgjenger Horst Seehofer fra CDU har sagt det samme tidligere. Noen dager etter Faesers innsettelse gjentok Tysklands forbundskansler Olaf Scholz hennes påstand i en tale til parlamentet.

Det tyske innenriksdepartementet har på spørsmål fra Neue Zürcher Zeitung (NZZ) ikke ønsket å svare på hva Faesers vurdering og utsagn bygger på.

Avisen tok derfor kontakt med Tysklands føderale påtale­myndighet i Karlsruhe. Tall derfra gir et helt annet bilde enn det Scholz et al. prøver å få velgerne til å tro på: I perioden januar–oktober 2021 hadde myndighetene iverksatt etter­forskning i 210 saker knyttet til islamistisk terrorisme, ti saker mot venstre­ekstremister og fem mot høyre­ekstreme.

Situasjonen var ganske lik i 2020: Da satte myndigheten i gang etter­forskning i 372 saker mot islamister, ti mot høyre­ekstreme og fire mot venstre­ekstremister.

Legger man tallene fra den føderale påtale­myndigheten til grunn, er det ikke høyre­ekstremisme som er den største faren mot det tyske demokratiet, men islamismen.

Statistikk kan som kjent brukes på mange vis, og ved første øyekast ser den tyske innen­landske sikkerhets­tjenesten Verfassungs­schutz’ årsrapport fra 2020 ut til å støtte tesen til Scholz og hans innenriks­minister. I denne rapporten er nemlig langt de fleste straffbare forhold tilordnet «politisk motivert høyreekstrem kriminalitet», nesten dobbelt så mange straffbare forhold som myndighetene knytter til venstre­ekstremisme.

Hvorfor er det et så stort avvik mellom tallene i rapporten fra Verfassungs­schutz og tallene fra den føderale påtale­myndigheten, som nesten utelukkende omhandler islamister?

Fordi den føderale påtale­myndigheten i Karlsruhe kun beskjeftiger seg med lovbrudd som setter staten i fare, vanligvis terrorisme. Der rager altså islamismen langt over de andre -ismene. Rapporten fra Verfassungs­schutz lister derimot opp svært forskjellige straffbare forhold:

58 prosent av høyre­ekstremistiske forbrytelser er såkalte propaganda­forbrytelser. For eksempel er det å spraye et hakekors på en vegg en propaganda­forseelse etter tysk lov. Dette inkluderer også distribusjon av høyre­ekstreme filmer eller sanger. Men symbolene eller sangene som er vanlige i det venstre­ekstremistiske miljøet, faller generelt ikke inn under det statlige forbudet. Venstre­orienterte propaganda­forbrytelser loggføres dermed nesten ikke i den offentlige statistikken, konkluderer NZZ.

Ifølge Verfassungs­schutz økte antallet venstre­ekstremistiske volds­handlinger mot politi og sikkerhets­myndigheter med 66 prosent sammenlignet med 2019. Flere brudd på alminnelig ro og orden samt en kraftig økning i vold mot representanter for rettsstaten – det høres ikke nødvendigvis ut som om det tyske demokratiet først og fremst burde frykte høyreekstreme. Spesielt siden det totale antallet venstre­ekstremistiske volds­forbrytelser i 2020 var høyere enn for høyreekstreme (1237 mot 1023). Fordelingen er heller ikke helt ulik i tidligere år, ei heller pressens skjeve fremstilling av de faktiske forhold (her NTBs).

Å klassifisere høyre­ekstremisme som den største faren fungerer bare hvis man «justerer for» (ser bort fra) de siste årenes islamistiske angrep; både de som ble forpurret og de som faktisk fant sted, for eksempel angrepet på et julemarked i Berlin i 2016, der tretten mennesker ble drept og flere titalls skadet, mange av dem alvorlig.

Verfassungs­schutz bemerker tørt: «Tyskland er fortsatt et hovedmål for Den islamske staten og al-Qaida.»

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!