Det er de uvaksinerte som har skylden for at Norge er nedstengt. Du har sikkert hørt det. En politiker fra Arbeiderpartiet sa nylig til NRK-Rogaland at vi måtte få vaksinepass, slik at vi kunne få utelivet og kulturlivet opp å gå igjen. Han ville utestenge de uvaksinerte fra slike arrangementer og sa at passet ville beskytte de uvaksinerte fra å bli syke og dermed belaste helsevesenet. Jonas Gahr Støre sier at han ikke vil akseptere at helsevesenet tar støyten, og samtidig bombarderes vi med høye smittetall og utsagn om framtiden som alle åpenbart har én hensikt: nemlig å skape frykt, fiendebilder og forståelse for at staten har all makt.

Vi bør etter hvert forstå at det ikke handler om vaksine. Det er godt dokumentert hvem som er de sårbare gruppene, hvem som er utsatt for C-19 og som presser helsevesenet. Hvis man først skal ekskludere noen fra samfunnet for å beskytte helsevesenet, burde man beskyttet disse gruppene, og hvis det er kapasiteten til helsevesenet som er utfordringen, så har man hatt god tid på å gjøre noe med den de siste årene.

Landets politiske ledelse opptrer som om det beste svaret på en krigserklæring er å bygge tilfluktsrom og la folket bli der til de tror fienden har glemt dem og samtidig straffe dem som er modige nok til å søke friheten i dagslyset. Fortelle innbyggerne at de kan lokke fienden til å angripe hvis de viser seg og dermed bidra til å belaste et forsvar landets ledelse ikke ønsker å bruke mer ressurser på. Alle pengene går nemlig til tilfluktsrom.

Vi blir fortalt at alle våre problemer blir løst dersom de uvaksinerte bare bøyer seg for statens vilje og vaksinerer seg, det vil si aksepterer at staten blir et diktatur med rett til å forvalte vår frihet. Selv kristenheten bøyer seg. Kristenledere ber alle føye seg, og i landets kirker og forsamlingshus sitter menighetene, som ikke får være flere enn 50 stk, med munnbind og helst en meter fra hverandre. De ser seg rundt med skremte blikk, alle frykter at nettopp deres menighet skal være den neste som kommer på forsiden av VG på grunn av et smitteutbrudd. Statens makt og «moral» er allestedsnærværende.

Det var flere som begikk selvmord i Norge i 2020 enn som døde av C-19. Men vi bryr oss langt mer om de eldre som dør av C-19 enn om det samfunnet som driver så mange til selvmord. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor, men jeg forstår at landets politiske ledelse har lykkes i å skape en frykt så stor at flertallet er i ferd med å få et forhold til staten som vi aldri før har hatt: staten betraktes som vår store beskytter og frelser.

Men hvordan bør vi som samfunn reagere på trusler om død og lidelse? En av dem som har skrevet godt om det, er C.S. Lewis. I sitt essay Om å leve i atombombens tidsalder skriver han:

Til spørsmålet: «Hvordan skal vi leve i atombombens tidsalder?» er jeg fristet til å svare: «Akkurat som du ville levd på 1600-tallet da London ble herjet av pest nesten hvert år, eller som du ville levd i vikingtiden, da hordene fra Skandinavia kunne komme og skjære over halsen på deg når som helst. Eller akkurat som du lever nå, i en tid preget av kreft, syfilis, handlingslammelse, luftangrep, togulykker og bilulykker.»

Og videre:

Hvis vi alle kommer til å bli tilintetgjort av atombomben, la oss i hvert fall gjøre fornuftige og menneskelige ting når det skjer – be, arbeide, undervise, lese, lytte til musikk, bade barna, spille tennis, prate med venner over en øl og en runde med dart – ikke klynge oss sammen som forskremte sauer mens vi tenker på bomber. Den kan tilintetgjøre kroppen vår (det kan en bakterie gjøre også), men den trenger da ikke prege livene våre til daglig.

Som vi ser, hadde C.S. Lewis også bakterier i tankene, og de kan lett byttes ut med et virus. Uansett, datidens frykt for atomvåpen kan sammenlignes med vår tids frykt for koronapandemien, og jeg tror vi kan slå fast at C.S. Lewis ikke ville anbefalt den løsningen dagens politikere har valgt. Jeg tror han ville stilt spørsmål ved deres motiv. Han ville spurt vorfor politikere i et demokrati synes å like diktaturet og velger å stenge ned samfunnet.

Hva C.S Lewis gjør, er å gjøre Mesterens ord til sine. Gud sier to ting til en verden som vår, og det er: Frykt ikke, og: Vær ikke bekymret. Det betyr ikke at vi skal opptre som om skjebnen har avgjort det hele, men troen på Kristus gjør noe med mennesket som den sekulære staten misliker, Kristus gir oss nemlig friheten tilbake. Vi vet det er mer i vente enn det vi får i dette livet. Hvis mennesket bare skulle ha tryggheten som det ultimate målet, ville vi aldri kommet dit vi er i dag. Våre forfedre våget å leve utrygt, de våget å kjempe, de hadde nemlig sin trygghet forankret i himmelen. De kjente sin Skaper.

Så ta friheten og demokratiet tilbake, la ikke frykten klynge oss sammen som forskremte sauer. Ja, C-19 kan føre til alvorlig sykdom og død, men den trenger ikke ødelegge livene våre her og nå. Og det å stenge ned samfunnet er et valg politikere velger å ta, glem aldri dét.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!