Jernbanestasjonen i Kordel i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz sett fra luften den 15. juli 2021. Foto: Sebastian Schmitt / DPA via AP / NTB.

Klimaendringer er i år blitt en akseptert forklaring på naturkatastrofer, som politikere og myndigheter med medienes hjelp kan bruke til å fraskrive seg ansvar for egen utilstrekkelighet, hevder den tyske vitenskapsjournalisten Axel Bojanowski.

Fenomenet kom spesielt godt til syne i forbindelse med flomkatastrofen som rammet Tyskland i juli, da 184 mennesker omkom, skriver Bojanowski i en kronikk i Die Welt 1. juledag: I stedet for å bringe på det rene hvilke konsekvenser av katastrofen som kunne ha vært unngått med bedre katastrofeberedskap, la både politikere og medier all skylden på klimaendringene, konstaterer han.

«Dette ekstremværet er en følge av klimaendringene», sa daværende innenriksminister Horst Seehofer (CSU). Klimaendringene har «ankommet» Tyskland, sa Svenja Schulze (SPD), som var miljøvernminister på den tiden. Styrtregnet skal ha vært «forbundet med klimaendringene», ifølge daværende statsminister i delstaten Nordrhein-Westfalen, Armin Laschet.

Men det regnet ikke så uvanlig mye i Tyskland i juli, skriver Bojanowski. Historien viser at det også i middelalderen forekom store flommer i landet.

Axel Bojanowski. Foto: Alicia Duarte / Wikimedia Commons.

Også i løpet av de siste tiårene har det ved flere anledninger regnet enda mer enn det gjorde i juli, og derfor burde landet ha vært bedre forberedt på flomkatastrofer helt uavhengig av klimaendringene, fastslår han.

Det at minst 184 mennesker måtte dø, var en skandale. Forvarsler og evakuering kunne ha brakt dem ut av faresonene i tide. Men de som påpekte dette, ble møtt med sinte protester og ble utskjelt som fornektere av menneskeskapte klimaendringer. Politikerne kan stole på at journalistene vil frita dem i diskusjoner om klimaendringer.

Fenomenet er ikke begrenset til Tyskland. Da den amerikanske delstaten Washington ble rammet av kolossale skogbranner, snakket delstatens guvernør om «klimabranner», til tross for at fagfolk ikke først og fremst knyttet brannene til klimaendringer.

Det sparte ham for ukomfortable spørsmål, som hvorfor brannene hadde spredt seg så sterkt. Med profesjonell forvaltning av skogene kunne trærne ha blitt beskåret på en måte som gjør det vanskeligere for branner å spre seg fra en trekrone til en annen.

Også borgermesteren i New York la skylden på klimaendringer etter flommer i september som overbelastet megabyens kloakksystem. Men det hadde regnet like mye en rekke ganger i løpet av det 20. århundret, bemerker Bojanowski. Det er kloakksystemet det er noe galt med.

Klimaendringer er også et ess i ermet for diktatorer:

Migrasjon fra Afrika og Syria må tilskrives klimaendringer, forklarer statsvitere. Klimaendringer har styrket Taliban, hevder en tenketank. «Klimakrisen legger til rette for folkemord», advarer en historiker ved Universitetet i Hamburg. Han er garantert medieoppmerksomhet.

Akademia tilpasser seg denne nye politiske moten:

Klimaforskningen har nå fått en egen gren kalt «attribueringsvitenskap», som har fått sitt gjennombrudd i år, forklarer Die Welts vitenskapsjournalist. Så snart det oppstår ekstremvær, brukes klimamodeller til å avgjøre om global oppvarming har bidratt til ekstremhendelsen. For bransjen er det viktig at resultatet av analysen foreligger kort tid etter ekstremværet, for bare på den måten kan bevisstheten økes hos publikum.

Men det hele er vitenskapelig korrupt:

En attribuering, altså tilordningen av en værhendelse til klimaendringer, er imidlertid aldri noe bevis, kun et resultatet av datamaskinmodeller. Først simulerer forskerne klimaet med innflytelsen fra menneskeskapte drivhusgasser, og deretter uten, for sammenligningens skyld. Forskjellen avgjør om de konkluderer at værhendelsene er blitt hyppigere på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

«Attribueringsforskerne» har uansett ikke lyktes i å påvise at klimaendringer forverret flomkatastrofen i Tyskland i juli. Kanskje det kan ordnes med å skru litt på noen av modellens parametre?

Menneskeheten står ikke hjelpeløs overfor ekstremvær, skriver Bojanowski. Det er da også mye mindre sannsynlig at mennesker dør som følge av ekstremvær i dag enn for hundre år siden, og en studie som er offentliggjort i Nature, viser at antallet har vært synkende siden 1800-tallet.

Det er ingen som trenger å dø på grunn av klimaendringer, konkluderer Bojanowski. Men propagandaen er så massiv at de fleste mennesker under 25 år tror at verden vil gå under på grunn av global oppvarming, konstaterer han.

Mange lesere av Asterix-albumene vil ha moret seg over landsbyhøvdingen Majestix, som kun er redd for én ting: at himmelen skal falle i hodet på ham. Men når hærskarer av virkelige mennesker går rundt med den samme frykten i innbilt opplyste tider, risikerer latteren å bli sittende fast i halsen.

Dessverre er ikke hysteriet rundt klimaendringer den eneste jokeren politikere og deres PR-folk i mediene kan bruke til å fraskrive seg ansvar. Også pandemien tjener den samme hensikten. Når begge massepsykosene er over, må de se seg om etter noe annet å hjernevaske allmennheten med. Verden vil jo uansett bedras.

 

 

Kjøp Kents bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.