Noen hendelser viser seg å kutte som laserstråler gjennom samfunnet, for å avsløre virkeligheten for oss. Lars Vilks død er en slik hendelse, og den viser et urovekkende splittet samfunn.

Reaksjonene etter kunstneren Lars Vilks død søndag viser at Sverige har blitt forvandlet til et dypt polarisert samfunn. Mens mange sørger over ham og føler med familien hans, har andre grupper feiret hans død. Sosiale medier har blitt oversvømmet av latteremojier og aviser har blitt tvunget til å fjerne kommentarfeltene for glade kommentarer om at Vilks fikk det han fortjente og nå brenner i helvete.

Dagens Nyheter har rapportert om hvordan Vilks blir hatet og latterliggjort i internasjonale medier selv etter hans død, Samnytt gir eksempler på reaksjonene i sosiale medier og i Expressen skriver Sofie Löwenmark om råheten i kommentarene.

Som vanlig er det også forklaringer på at hatet har russiske troll som avsendere, og slik kan det selvfølgelig være i noen tilfeller. Men i flere svenske forsteder ble Vilks død feiret med fyrverkeri, og russiske troll kan neppe stå bak verken fyrverkeri eller attentatforsøkene som han trengte livvaktbeskyttelse fra.

Ideologi er problemet

Ryggmargsrefleksen på mange redaksjoner ser ut til å ha vært å prøve å fjerne de verste innleggene i kommentarfeltene. Dette er forståelig og i samsvar med journalistiske regler, men er det riktig? Tross alt er det ikke kommentarene som er problemet – det er den ideologiske overbevisningen og de voldelige individene bak kommentarene som er problematiske.

Å hele tiden slette kommentarene de facto betyr å hjelpe de hatefulle ekstremistene – for hvis offentligheten ikke får kjenne deres hat og hyllest av drap og helvete, kan vi bli lurt til å tro at de ikke eksisterer. Men de eksisterer, og det siste døgnet har vist at et stort antall mennesker som bor blant oss hater alt som vårt demokratiske samfunn står for.

Reaksjonene på Vilks død viser også hvor religiøst polarisert det tidligere så sekulære svenske samfunnet har blitt. Hvis det religiøst motiverte hatet kan være så stort hos så mange mennesker, er neste spørsmål hvordan disse menneskene vil opptre i en situasjon når samfunnet står overfor en katastrofe eller krise. Hvor vil deres lojalitet være når behovene til andre muslimer settes opp mot behovene til jøder eller ateister? Er det rimelig å forvente at de som gleder seg over at guden deres nå har straffet den «utro hunden», vil kunne være objektive i andre situasjoner?

Lex Vilks

Fra det perspektivet kan det faktisk være godt å se både hvor hatefulle disse menneskene faktisk er, og hvor mange de er. Først da kan vi svare på deres antidemokratiske og frihetshatende ideer, med argumenter og med lovverk.

Hvorfor ikke lage en Lex Vilks, som garanterer at ingen enkeltpersoner trenger å bruke livet på flukt fra religiøse ekstremister innenfor grensene til våre nordiske land?

Lars Vilks måtte gi opp et normalt liv og tilpasse livet til de som ville se ham død – bare fordi han brukte ytringsfriheten. Det er verden stilt på hodet. I et sekulært, demokratisk samfunn skal ingen måtte gi etter for religiøs ekstremisme. Vi må være fri til å spøke med, til og med provosere, alle religioner. Inkludert islam. Den retten må være absolutt, og samfunnet må gjøre sitt ytterste for å beskytte den.

Ingen enkelt person skal behøve leve som Lars Vilks ble tvunget til å gjøre av frykt for hatefulle og voldelige religiøse ekstremister. Budskapet til omverden må derfor være veldig klart på ett punkt: I Sverige er det ytringsfrihet som råder, og så må det forbli. Hvis du ikke kan godta det, ber vi om å takke deg for interessen. Da er Sverige rett og slett feil land å bo i.

 

 

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂