Islamiseringen av Sverige har pågått i flere tiår, men det har ikke vært mulig å snakke om det uten å bli kalt en høyreekstrem rasist. I stedet har landet gått med stormskritt fra å være et åpent, sekulært og demokratisk samfunn til å bli et engstelig samfunn styrt av følelsene til lett fornærmede religiøse ekstremister.

Utviklingen har vært klar: Selv om vi ikke nevner de vidtrekkende tilpasningene til islam og islamisme, viser den demografiske statistikken at Sverige på sikt vil bli en islamsk stat. Det er bare et spørsmål om tid.

Allerede i 2014 hevdet daværende statsminister i Tsjekkia, Andrej Babis, at Sverige ville ha en muslimsk majoritetsbefolkning innen 2065. Babis ble selvsagt møtt med massiv kritikk fra svensk side, men to år senere anslo Pew Research Center at andelen muslimer i Sverige ville utgjøre omtrent 30 prosent i 2050, forutsatt at innvandringen ikke ble stoppet.

Nå ser det imidlertid ut til at svenskene slipper å vente så lenge med å underkaste seg islams ideologi og dens sharialover. De svenske regjeringenes Nato-mani under både Magdalena Andersson og Ulf Kristersson har ført Sverige til et punkt hvor vi må velge mellom Nato og demokrati.

Sverige har allerede bøyd seg for de tidligere kravene som Tyrkia og dets diktator Recep Tayyip Erdoğan stilte etter Sveriges Nato-søknad. En rekke kurdere som Sverige tidligere ga asyl fordi de ellers risikerte fengselsstraff, tortur og død i Tyrkia, ble plukket opp av svensk politi og råtner nå i akkurat de tyrkiske fengslene de trengte å bli reddet fra. Men den som får mye, vil ha mer. For å godkjenne Sveriges medlemskapssøknad, krever Tyrkia nå at Sverige kriminaliserer koranbrenning, noe som i praksis betyr et krav om å innføre muslimske blasfemilover.

Dessverre virker regjeringen forberedt på å selge ut våre demokratiske friheter for å være med og leke krig med de store barna. Statsministeren har oppfordret riksdagspartiene til å «kjøle ned situasjonen» og kalt hengningen av en Erdoğan-dukke utenfor Stockholms rådhus «avskyelig». Han får selvfølgelig støtte fra svenske medier. I Svenska Dagbladet mener for eksempel Mårten Schultz at begrensninger i ytringsfriheten er «en nyttig diskusjon å ha».

Men svaret på Tyrkias krav bør være enkelt: Erdoğan kan ta kravene sine og stappe dem opp der baklava-ene kommer ut. Sverige kan som et forslag starte med å trekke støtten på hundre millioner kroner som tas fra svenske skattebetalere hvert år for å gis spesifikt til Tyrkia, og den høyhastighetsbanen som nå bygges ved hjelp av tre milliarder svenske kroner, kan Erdoğan se seg selv i stjernene etter. Tyrkerne må vel fortsette å ta kamelene mellom Gaziantep og Mersin? Det er vel et transportmiddel som er garantert halal?

Men Erdoğan er ikke alene om å kreve at Sverige godtar islamsk sharialov. I over et år nå har Sverige vært utsatt for desinformasjonskampanjer rettet mot svenske myndigheter og svensk lovgivning. Kampanjene hevder at Sverige er et islamofobisk land og at staten står bak både kidnapping av muslimske barn og brenning av Koranen. Det spres også et budskap om at Sverige er et legitimt mål for terrorisme, og kampanjene har nå blitt så massive at regjeringen så seg tvunget til å holde en pressekonferanse tirsdag.

Ifølge Mikael Tofvesson, leder for operativ avdeling ved Myndigheten för Psykologisk Försvar, inneholder kampanjene «hat, trusler og villedende meldinger om svensk rettssikkerhet og hvordan samfunnet fungerer».

Så la oss forklare en gang for alle til diktator Erdoğan og alle lett fornærmede muslimske ekstremister hvordan svensk rettssikkerhet og det svenske samfunnet faktisk fungerer: Sverige er ikke Tyrkia. Sverige er et demokratisk land. I Sverige gjelder svenske lover for alle som er i Sverige – også muslimer. I Sverige står vi fritt til å tro på hvilken gud vi vil, samtidig som vi står fritt til å avvise all religiøs tro. Vi kan brenne hvilken som helst bok vi vil – lovverket gjør ingen forskjell for religiøse verk. Vi kan håne enhver politiker vi vil – til og med en tyrkisk diktator med en morsom bart og såre tær.

La meg avslutte med noen gode råd: Sveriges regjering generelt og statsminister Ulf Kristersson spesielt bør dyrke sine cojones. Dere ble skapt med en ryggrad i kroppen – begynn å bruke den. Diktator Erdoğan kan gå helt til det brennende helvete der alle ikke-muslimer, ifølge den grønne boken som han holder så høyt, skal brukes som brensel i bålene.

Til alle muslimer som ikke kan respektere svensk lovgivning, har jeg gode nyheter: Dere trenger ikke å bo i Sverige, det er mange muslimske land hvor dere vil føle dere hjemme. Og til slutt en hilsen til alle Sveriges Nato-forkjempere: Ja, jeg vet at dere gjerne vil få godkjent søknaden deres, men står valget mellom Nato-medlemskap og et tapt demokrati, må valget være enkelt. Selv om det meste tyder på at Sverige på sikt vil bli muslimsk, er det ingen grunn til å forhaste prosessen.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.