Norge gir en halv milliard kroner til programmet BOLD, som Global Crop Diversity Trust skal bruke for å jobbe med å sikre bedre såfrø og økt matsikkerhet, men noe nasjonalt kornlager vil ikke politikerne ha.

Det er ikke pandemi og skjøre forsyningslinjer som bekymrer KrF-politiker og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Det er matkrise som følge av ekstremvær han bryr seg med. Norge skal nemlig sikre såfrø til sårbare bønder ved å gi en halv milliard norske kroner til Global Crop Diversity Trust:

«Norge skal de neste ti årene støtte til programmet BOLD, som skal sikre bedre såfrø og dermed økt matsikkerhet, med en ramme på oppunder 500 millioner kroner.

– Vi står midt i en matkrise, mens flom, tørke og hetebølger gjør vondt verre verden over, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i en pressemelding.

– Derfor inngår Norge nå en tiårig avtale med Global Crop Diversity Trust som skal bidra til bedret matsikkerhet og at sårbare småbønder får økt sjanse for gode avlinger selv med mer ekstremvær, sier han.

Gjennom programmet BOLD skal Global Crop Diversity Trust jobbe for å forbedre de genetiske egenskapene til såfrø slik at de tåler mer ekstremvær.» (NTB)

Er det en ting pandemien burde ha lært oss, var det at nasjonal matsikkerhet og medisinsk beredskap er viktig. Det har ikke affektert politikerne våre overhodet, som fremdeles ikke ønsker noe nasjonalt kornlager. Vi kan jo bare importere, ikke sant?

Før pandemien, i 2018, stemte Høyre, Frp, KrF og Venstre ned et forslag om å et etablere kornlager som sikrer befolkningens behov i tolv måneder. I 2020 hadde de fremdeles ikke endret syn på dette, ifølge Bondebladet.

Bondebladet spurte politikerne om koronakrisa har fått dem til å revurdere tilliten til at markedet vil sikre oss mat i en krisesituasjon, KrF politiker Steinar Reiten svarte at Norge må se på produksjonen i land vi importerer fra.

– Når vi snakker om beredskap i landbruket vårt, ser vi en situasjon hvor det ikke bare er korn, men også andre vitale ting, blant annet reservedeler til landbruksmaskiner. Produksjonen blir slått ut i land vi importerer fra. Det må kommisjonen også se på, sa han.

KrF, som var for beredskapslagring av korn, aksepterte å si det fra seg i bytte mot mer bistandspenger under tiden i Solberg-regjeringen.

– Det vi sa ved fremleggelse av statsbudsjettet, er at vi hadde akseptert at det var kommet midler til jordbruk og matvareberedskap i den tredje verden, sa Reiten.

Summen var i størrelsesorden 500 millioner kroner, den samme summen som nå skal gis til programmet BOLD.

I perioden 1928 til 1996 hadde Norge korn i beredskap, på det meste hadde vi ett års forbruk. I 1996 ble en stor andel av lageret solgt, og lagringen ble avviklet i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2003.

«I dag baserer Norge seg i betydelig grad på import, både av korn til fôr og til menneskemat», skrev Klassekampen våren 2020. Dersom ekstremvær er en utfordring for bønder rundt om i verden, skulle man lure på om det ikke skulle påvirke forsyningslinjene også, men så langt tenker ikke våre politikere. Dessverre.

 

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂