Hundrevis av svenske utleiere leide ut boliger til asylsøkere under flyktningkrisen – noe mange av dem angrer på. Siden 2018 har Migrationsverket mottatt krav om mer enn 220 millioner i erstatning for ødelagte leiligheter. Men myndighetene nekter å betale.

Under flyktningkrisen i 2015–16 mottok Sverige mer enn 160.000 migranter, som alle trengte et hjem. Migrationsverket henvendte seg til både kommunale boligselskaper og private utleiere, og mange stilte opp og leide ut leilighetene sine. For dem var det åpenbart at hensikten var å hjelpe i en vanskelig situasjon. Migrationsverket ble vurdert som en trygg leietaker, og det stod klart i kontrakten at myndighetene ville kompensere for all unormal slitasje på hjemmene. Men slitasjen var større enn utleierne kunne forestille seg, og kompensasjonen de ble lovet, har det vist seg vanskelig å få.

– Vi har tagit ett oerhört ansvar för flyktingkrisen. Hultsfred hade störst mottagande i landet om man tittar per capita. Men i slutändan fick vi inte mycket för det, sier Helena Grytbäck Svensson, administrerende direktør i det kommunale boligselskapet Hultsfreds Bostäder, til magasinet Hem & Hyra. Hultsfreds Bostäder har sendt et krav på 54,7 millioner svenske kroner til Migrationsverket for kompensasjon for ødelagte boliger, men ikke en gang en tiendedel er betalt.

Hus er så sterkt skadde at de må rives

Til tross for at det er ekstrem boligmangel i Sverige, har husene stått tomme siden Migrationsverket flyttet ut. Leilighetene er rett og slett for ødelagte til å leies ut, og nå blir de revet på grunn av mangel på penger til oppussing. Først ut er 108 boliger i Stålhagen-området. Til høsten tar kommunen en beslutning om hvorvidt ytterligere 50 leiligheter skal rives.

– Vi har inte sett någon annan lösning, sier Helena Grytbäck Svensson.

En annen utleier som har blitt rammet, er den private eiendomseieren Bjarke Laustsen i Bjuv utenfor Helsingborg. For åtte år siden hadde han nettopp bygget om et gammelt bakeri til fem moderne hjem delt i to bygninger. Da de skulle leies ut for første gang, ble han kontaktet av Migrationsverket.

I løpet av leieperioden ble en av bygningene brent ned, og nå må de resterende tre leilighetene totalrenoveres for en kostnad på en halv million per leilighet. Bilder fra inspeksjonen viser fullstendig ødelagte kjøkken, samt vasker, hyller og elementer som var revet. Leilighetenes dører ble ødelagt, vinduene hadde blitt knust, og stikkontakter hadde blitt revet ut av veggene. En film fra husene kan sees her.

– Huset gick från nyskick till ruin på fem år. Golvet var så sönderkört att det inte ens gick att renovera på det. Vi var tvungna att riva ut allt ner till grunden. Nu står jag här med en värdelös fastighet och har förlorat en förmögenhet, sier Bjarke Laustsen.

Totalt krever Bjarke Laustsen 6,9 millioner svenske kroner av Migrationsverket. Av dette beløpet har myndighetene godtatt å betale 122.000 kroner, inkludert moms. De to leilighetene som brant ned, ønsker de ikke å betale for i det hele tatt, med henvisning til at myndighetene ikke kompenserer for hærverk.

Ingen erstatning for hærverk

De forespurte utleierne har havnet i en «Catch 22»: I henhold til kontrakten med Migrationsverket må utleierne kompenseres for alt som ikke er normal slitasje. Men siden det i gjennomsnitt bor to personer i hvert rom, inkludert stuen, ble boligene slitt ut raskere enn normalt. Dette betyr at skader som vil bli ansett som unormale i en normal leie, plutselig blir ansett som normal slitasje av Migrationsverket, ettersom belastningen på leilighetene er høyere. Da blir det ingen penger.

Hvis leilighetene er så skadet at det vurderes å være hærverk, blir det heller ingen kompensasjon. I de tilfellene er det i stedet personen som bodde i leiligheten som må betale. Men asylsøkerne har sjelden egne midler, og gjeldsspørsmålet er ofte uklart fordi Migrationsverket ikke har inspisert leilighetene i leieperioden.

– Där har vi tyvärr inte i alla delar fullföljt vårt åtagande som hyresgäst. Men är det en brottslig handling tar inte myndigheten på sig det här, sier Kenneth Karlsson, leder for midlertidige boliger ved Migrationsverket til Hem & Hyra.

Selv om Kenneth Karlsson mener at myndighetene ønsker å være en god kontraktspartner, innrømmer han at noen utleiere ikke har mottatt noen kompensasjon i det hele tatt for skaden.

– Om vi i slutändan inte kommer överens stängs ärendet från vår sida och då blir det ju noll, sier Karlsson.

– Till slut knäcker de en

Huseiernes eneste sjanse til å motta ytterligere kompensasjon fra Migrationsverket, er da å forfølge kravene i retten. En dom fra lagmannsretten i sommer kan gi veiledning om utfallet av slike tvister. I dommen ble Migrationsverket ansett for å ha fremleiet leiligheten – og ble derfor pålagt å betale 26.000 SEK for brannskaden som en beboer hadde forårsaket i en leilighet. Hvis Sveriges domstoler velger å følge den linjen i fremtidige tvister, risikerer Migrationsverket å måtte betale hundrevis av millioner når utleierne krever erstatning. Men det er ingen garantier, og for mange utleiere vil det bli en ujevn og kostbar kamp.

– Problemet är att de har oerhörda resurser och oändligt med tid att stå emot. Till slut knäcker de en, sier Bjarke Laustsen.

Konfliktene mellom utleierne pågår samtidig som Sverige og Europa kan forvente en ny flyktningbølge fra Afghanistan. Men Migrationsverket kan ikke regne med mer hjelp fra de samme utleierne. De har betalt en høy pris for å hjelpe forrige gang.

– Det kommer aldrig att hända igen. Jag har inte råd att hyra ut till Migrationsverket, sier Bjarke Laustsen.

Hem & Hyra