Feilene i etterforskningen av Birgitte Tengs-saken er en rettsskandale av dimensjoner, mener rettsviter. Politinestor sier flere saker kan bli snudd på hodet.

Onsdag ble det kjent at en 50 år gammel er pågrepet og siktet for drapet på Tengs i 1995 og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

I Tengs-saken låste politiet seg tidlig i etterforskningen på at hår funnet på åstedet måtte være fra gjerningspersonen, noe som gjorde at alle med feil hårfarge og -lengde ble sjekket ut av saken.

– Hvis det viser seg at den personen som nå er siktet, er den skyldige. Og det stemmer at politiet hadde en foranledning til å etterforske vedkommende mer grundig tilbake på 90-tallet, så mener jeg at det absolutt går inn i rekken av en av de største rettsskandalene vi har hatt, sier Ole Johan Settem, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Fetteren til Tengs ble dømt for drapet i tingretten og frikjent i lagmannsretten. Der ble han imidlertid dømt til å betale erstatning.

– Hva man skal kalle for et justismord er det ikke noen juridisk definisjon på. Men hvis det er sånn at fetteren var uskyldig, vil jeg si at det er et slags justismord at han har den erstatningsdommen over seg, sier Settem.

Kan komme flere saker

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew beskrives som en av de fremste fagfolkene på avhør og etterforskning i Europa og har ledet arbeidet med å røske opp i avhørsmetodene norsk politi brukte på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet.

Han sier til NTB at feilene politiet gjorde i denne perioden er godt dokumentert. I år har både Viggo Kristiansens dom i Baneheia-saken og nå drapene på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen fått nye dimensjoner. Rachlew sier flere saker kan følge.

– Det kan vi ikke utelukke. Det er en grunn til at vi måtte utvikle oss. Det er en grunn til at vi måtte ta et oppgjør, sier Rachlew, som har skrevet doktorgrad om justisfeil i politiets etterforskning.

Kulturendring

Han tror det har vært en kulturendring i politiet som gjør at politiet ikke er redde for å innrømme tidligere feil.

– Det iallfall jeg opplever som har vært en reformerer på innsiden, er at det er langt større åpenhet i dag enn da jeg var etterforsker på 90-tallet, sier Rachlew.

Politioverbetjenten peker også på at politiutdanningen er blitt til en høyskoleutdanning, og at selv lederne i politiet i dag er utdannet på en høyskole.

– Der er den kritiske tenkning ikke bare er akseptert, men anerkjent og forstått som en viktig styrer til utvikling. Så det er ingen tvil om at politihøyskoletenkningen preger politiet på en helt annen måte i dag enn tidligere, sier han.

– Skummel tanke

På spørsmål om vi kan være trygge på at norsk politi har lært av feilene som ble begått, sier Rachlew at det ikke er mulig å garantere at feil ikke vil skje igjen.

– Det er ingen tvil om at norsk politi har hatt et paradigmeskifte fra en tilståelsesbasert kultur. Vi har adoptert det forskningsbaserte, mer informasjonsinnhentende avhøret. Men å si at det aldri vil skje feil i norsk politi igjen, det kan vi ikke og det er en skummel tanke, sier han.

Rachlew peker på at det er nettopp feilene som ble gjort i Birgitte Tengs-saken som er utgangspunkt for kulturendringen i politiet.

– Siden den gang har Norge fortsatt å utvikle seg, og i dag er vi i et globalt perspektiv av de fremste i verden på dette området. Europarådet trekker i sin rapport fra 2018 Norge fram som et eksempel til etterfølgelse for andre europeiske land, sier han.

– Men dessverre, denne reisen startet på mange måter med Birgitte-saken og den kraftige kritikken vi fikk der, sier Rachlew.

– Rystende

Førsteamanuensis Settem, som har menneskerettigheter og prosessrett som fagfelt, sier det er to dimensjoner ved det han kaller en rettsskandale.

– Det ene er at feil person ble siktet og dømt delvis på 90-tallet, mens den andre dimensjonen er at en person som muligens skulle ha vært etterforsket nøye i utgangspunktet, ikke ble det, og dermed har fått gå fri i alle disse årene. Begge de sidene ved saken er ganske rystende når man ser tilbake på det, sier han.

Settem sier det ser ut som politiets metoder har endret seg siden denne perioden, men at man fortsatt må ta lærdommen det er mulig å ta av saken som nå har kommet opp.

Han sier politiet i mange år ikke ville innrømme feil.

– Nå har det vært ganske mange år hvor en del aktører har holdt på det man tenkte man hadde funnet ut på 1990-tallet, men det er selvsagt positivt at det nå er aktører som kan innrømme feil som eventuelt har begått, sier Settem.

Kjøp Peder Jensens bok her!

Kjøp alle tidsskriftene fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂