Sakset/Fra hofta

For de fleste fra 60-tallet er Fredrik Fasting Torgersen en av de «sakene» man trodde eller skulle tro på. Hans sak føyde seg inn i rekken av justismord, som venstresiden var overbevist om var en del av systemet.

Norsk venstreside har vist liten vilje til å ta korreksjoner. Professor Ståle Eskeland virket så overbevist og skråsikker. Skulle man ikke stole på ham?

Venstresiden hadde noen navn som man implisitt stolte på. Det var ikke pent å tvile.

Torgersensaken ble derfor «stående», helt til jeg leser Astrid Melands sak i Dagbladet om gjenopptakelsesbegjæringe på 45 sider som advokat Jan Tennebøe fremmet. Det er sterk lesning:

Det er et gjennområttent norsk rettsvesen som beskrives i stevningen på 45 sider. Slik har det ifølge advokat Jan Tennøe vært siden Torgersensaken startet i 1957 og fram til i dag. Politiet, statsadvokaten, riksadvokaten, sakkyndige og vitner har løyet, plantet bevis og manipulert på mange ulike måter for å få Torgersen, som var en kjenning av politiet, dømt.

Løgnene er ifølge stevningen antakelig organisert av påtalemyndigheten og videreført av de ulike Gjenopptakelseskommisjonene, som alle har nektet saken gjenopptatt.

I stevningen heter det at hele det norske rettsvesenet, som i stevningen kalles «Systemet», er forutinntatt og så opptatt av å hindre at det kastes lys over feil som er begått, at ikke noe organ i «Systemet» nå kan behandle Torgersens sak.

Tennøe skriver at hensynet til «Systemet» teller mer enn hensynet til rettssikkerhet for den enkelte dersom feilene som er begått blir store nok.

Man kan frykte at organet vil være forutinntatt og lete etter muligheter for å finne en forklaring som skjuler feilene som ble begått, slik at «Systemet» ikke stilles i et uheldig lys, skriver Tennøe.

At Høyesteretts kjæremålsutvalg under ledelse av Ketil Lund i 2001 forkastet begjæring om gjenopptakelse av saken, forklares i stevningen slik:

Man skal ha både en solid utdannelse og være en solid tilhenger av «Systemet», fortrinnsvis med lang fartstid derfra for å være i stand til å trekke slike faktiske konklusjoner (…)

Tennøe skriver at han vil vurdere å kreve at det i Torgersens sak oppnevnes en settedommer som står utenfor hele dette «Systemet».

Til tross for at en rekke personer må ha deltatt i å smøre avføring på Torgersens eiendeler, rote med fyrstikker han hadde på seg, forhindre avhør av vitner og manipulere sakkyndige, har ingen så langt stått fram og fortalt om dette.

– Konspirasjonen krever at mange holder munn. Er det ikke rart at ingen på innsiden har kommet ut og gitt en versjon som stemmer med Torgersens oppfatning? 

– Jo, det kan du si, og det er vanskelig å forstå. Jeg har ikke noen god forklaring på at så mange hevder en oppfatning av saken som åpenbart er feil, sier Ståle Eskeland.

Konspirasjon er blitt et moteord, men svært få fører det tilbake til venstresiden. Her dukker forestillinger opp midt plantet i norsk venstreside som virker som en galopperende konspirasjonsforestilling. Likevel blir den ikke «arrestert» slik den fortjener. Torgersen-saken står fortsatt for justismord.

Det var justismord på denne tiden, justismord som har foregått helt opp i vår tid. Privatetterforsker Tore Sandbergs renvasking av Fritz Moen er det mest grelle eksemplet.

Men den kulturradikale og venstreorienterte bevegelsen fikk det for seg at hele systemet var råttent, at det var i stand til nesten hva som helst. Som at «noen» innen systemet hadde bestilt de riktige uttalelsene fra sakkyndige helt siden 1958.

Påtalemyndigheten mistenkes i stevningen for å være de som har «bestilt» feilene fra de sakkyndige, som produserte bevis som knyttet Torgersen til drapet. Denne bestillingen antas å ha startet i 1958 og fortsatt fram til i dag. Det antas at de sakkyndige har fått beskjed om å forklare seg på en bestemt måte. Tennøe skriver at «Noen må ha tatt initiativet til at de skulle forklare seg på en bestemt måte sørget for at de uttalte seg slik. Det var bare påtalemyndigheten som var i en posisjon til å ta et slikt initiativ og følge opp noe slikt.»

På hvilket punkt går disse forestillingene over til å bli noe som minner om saker fra Nyhetsspeilet eller 9/11-truthers?

Da Cass Sunstein var i Oslo reiste Per-Aslak Ertresvåg seg opp i auditorium 2 på Blindern og spurte om Sunstein var villig til å kommentere at den offisielle versjonen om 9/11 er bare bløff. Sunstein ble ille berørt og avslo.

Omtalen av Ertresvåg på wikipedia reflekterer ikke hvor far out han er og hvilke andre forbindelser disse tankene inngår i. Ertresvåg er en embarassment fordi han har arbeidet i VG, vært korrespondent i Brussel osv.

Slik kan mytene leve lenge etter at de har gått ut på dato.

Mest lest