Skjermdump fra NRK. 

MDG slenger om seg med sine ønsketall om innvandring, og vil hente mange tusen nye afghanere til Norge. Det er lite snakk om regningen for det hele.

I Dagsnytt 18 på NRK forkynte MDGs utenrikspolitiske talsperson Sigrid Z. Heiberg at hennes parti vil at Norge skal ta imot 5000 afghanere. Dette er migranter som rømmer sitt hjemland i forbindelse med Talibans maktovertagelse der.

Partiet er mest kjent for sin såkalte klimapolitikk. Nå vil de også markere seg på utenrikspolitikkens arena. Det er trolig delte meninger om hvor heldig det falt ut.

Heibergs begrunnelse for kravet om å ta inn 5000 afghanere er blant annet:

«Norge sender et helt tydelig signal om at vi vil ta vår del av ansvaret».

Resonnementet hun mener å fremføre, er at siden Norge var med og forsvare Afghanistan mot Taliban, har vi også et «ansvar» for å ta imot afghanere som ikke ønsket å gjøre sin del av den jobben.

Afghanerne selv lot være å slåss mot Taliban, og valgte i stedet å overgi landet til islamistbevegelsen uten kamp.  Ikke alle vil se den åpenbare logikken i at det gir Norge noe ekstra ansvar for afghanerne.

Så leverer Heiberg en underlig form for tallgymnastikk:

Hun viser til at Canada vil ta imot 20 000 afghanere. Det mener hun betyr at Norge må hente 5000.

De fleste ungdomsskoleelever vil raskt se at forholdstallene her ikke henger på greip, i og med at Canada er et land med ca. 37 millioner innbyggere.

Hvis Canada av en eller annen grunn skulle være en målestokk for Norge i denne sammenhengen, ville det innebære at Norge tok imot noe over 2500, og ikke 5000.

Men enda mer naturlig er det antagelig for Norge å følge de aller fleste andre land i verden, og ikke love noe som helst i denne forbindelse.

I Dagsnytt 18 møtte MDGs representant Høyres Mahmoud Farahmand til debatt. Han mener Norge ikke bør hente flere migranter enn vårt kvotesystem for innvandring tilsier.

Etter hans syn er det bedre utnyttelse av ressursene om afghanerne hjelpes i trygge land i sine nærområder. Dette i stedet for å transportere dem til Norge, og bruke store (enorme) summer på å prøve å integrere dem her. Det siste har vist seg å ikke være spesielt enkelt noe sted i Skandinavia.

Den stadig avbrytende og uhøflige Sigrid Z. Heiberg forsøker iherdig å avspore debatten. Saklige debatter er stort sett noe MDG taper. Jo mer skrik, skrål og personangrep, jo bedre er det gjerne for debattanter som har lite å fare med.

Hun slipper å svare på hvordan MDG vil finansiere milliardprosjektet med å hente 5 000 afghanere. Det spørsmålet ville vært nokså naturlig å stille et parti som vil redusere landets inntekter dramatisk, ved å stenge vår oljevirksomhet. Hvor skal de ta pengene fra? Tareproduksjon? Sykkelreparasjoner?

Men programlederne i Dagsnytt 18 vil heller ikke denne gangen bedrive noen form for kritisk journalistikk overfor MDG.

Kombinasjonen «økte utgifter, lavere inntekter» ser ut til å være et gjennomgående prinsipp for MDG. De fleste med et minimum av økonomisk innsikt vet at det ikke går spesielt godt sammen.

Mange vil undres over hvordan det er mulig at et slikt parti faktisk vokser, og da spesielt blant de unge. Det er et alarmerende dårlig skussmål for landets skolesystem og de lærerne som arbeider der. Også en del foreldre bør kjenne sitt ansvar for barn som forsvinner inn i en tåkeverden av forvirrede illusjoner.

Norsk innvandringsdebatt blir mer og mer som en farse, nesten på på linje med den absurde klimadebatten. MDG bidrar sterkt til å senke nivået i dem begge.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Bli medlem, og få tilgang til alt vårt stoff straks det publiseres:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.