Situasjonen i Afghanistan forventes å føre til en ny bølge av migranter til Europa. De innvandringsliberale vil gjøre alt i sin makt for at så mange som mulig får komme til vårt kontinent.

Flere europeiske politikere, inkludert Stefan Löfven, sier at det ikke er aktuelt med en gjentagelse av 2015. Så spørs det om den politiske viljen til å være restriktive vil opprettholdes når afghanske migranter ankommer våre grenser.

EU-parlamentets president David Sassoli har allerede argumentert for at EU-kommisjonen bør påta seg å fordele afghanere som flykter fra Taliban jevnt mellom landene i Europa. Dette til tross for at man fortsatt ikke har kommet til enighet om fordelingen av migranter etter krisen i 2015.

Sassolis optimisme til tross var det ingen tegn til noen felles EU-strategi da unionens innenriksministre møttes onsdag. Land som Ungarn og Polen forventes å stritte hardt imot slike planer, men heller ikke en toneangivende EU-stat som Frankrike har signalisert at døren står åpen for afghanere.

Les også: EU-parlamentets president: – Afghanske flyktninger bør fordeles jevnt

I Norge er Karin Andersen (SV) allerede i gang, helt uten definerte grenser.

– Nå sier Canada at de skal ta imot 20 000. Vi bør finne et antall som vi skal ta imot, sier hun.

Andersen vil ikke si noe om hvor mange flyktninger hun mener Norge bør ta imot, men fastholder at «det bør bli flere».

Jan Egeland fra Flyktninghjelpen mener det er flere grunner til å ta imot migranter fra Afghanistan.

Han peker også på andre årsaker til et større humanitært behov i Afghanistan, som at landet er hardt rammet av corona og den ekstreme tørken som har funnet sted gjennom sommeren.

Korona og klimaendringer = åpne grenser

MDG tenker på et tall og vil hente 5000 afghanske migranter til Norge. Regjeringen er under press for å hente hjem alle som har jobbet for de norske styrkene i Afghanistan. Dette til tross for at avslagene skyldes «rikets sikkerhet» og mistanke om kriminelle handlinger.

Les også: Tolkene mange vil hente til Norge hadde ekstreme holdninger

150 afghanere som skulle returneres, hvorav mange har trenert sakene sine i lengre perioder, vil trolig bli værende i Norge på ubestemt tid. Om et par år kommer nok tildelingen av statsborgerskap på «humanitært grunnlag».

I Politico kan vi lese om Giles Merritt, som børster støv av den gamle myten om at Europa trenger migranter for å takle eldrekrisen og opprettholde velferdsstaten.

Rather than building higher fences, beefing up its border and coast guard and trying to send more foreigners home, the European Union should concentrate on trying to attract more migrant workers out of economic self-interest.

That is the striking argument of a veteran Brussels contrarian who has put his finger on the most neuralgic spot in Europe’s political debate, by arguing cogently that the Continent needs millions more migrants in the coming years to avert growing labor shortages, rejuvenate an aging and shrinking population and fill state coffers.

Det er nesten utilgivelig å komme med slike påstander etter erfaringene etter 2015. Utallige spådommer om hvor lønnsom massemigrasjonen skulle bli, er blitt avslørt, én etter én. Nylig viste en rapport fra Sverige at kun én av tre syrere var i stand til å forsørge seg selv.

I Norge har SSB beregnet at migranter fra land som Syria, Irak og Somalia medfører en livsløpskostnad på opp mot 20 millioner kroner. Dessuten: Er det ikke slik at også migranter blir gamle?

Det er heller ingenting som tyder på at dette går seg til. 2. generasjons innvandrere fra MENA-landene gjør det svært dårlig på alle statistikker.

I en rapport fra SSB 3. september 2019 fremkommer det at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i 65 av 80 kriminalitetskategorier. Overrepresentasjonen inkluderer de groveste kriminalitetstypene: Drap og grov kroppskrenkelse, voldtekt, ran/utpressing og mishandling i nære relasjoner. Statistikken viser at andregenerasjons innvandrere har høyere kriminalitetsrate enn førstegenerasjon.

Plaprende politikere snakker om bedre integrering. Det er vanskelig å forstå hva de egentlig mener med «integrering». Uansett kan vi fastslå at et enormt milliardsluk over 40 år ikke har ført til nevneverdig suksess.

Artikkelen fortsetter

 

Økonomiske argumenter biter nok ikke lenger på opinionen. Men man har selvsagt empati-kortet i bakhånd. Klassekampen fokuserer i en bredt anlagt artikkel på noen unge gutter/menn som forsøker å komme seg over grensen fra Bosnia til Kroatia. I veien står kroatisk politi, som fremstilles som ondskapen selv.

Deporteringene innebærer ofte inhuman behandling fra det kroatiske politiet og konfiskering av mobiltelefoner, penger, klær og sko.

Naseem og Helal har oppholdt seg på Balkan i et par år nå og forsøkt å passere grensa til EU fra både Serbia og Bosnia. Sammen har de forsøkt «Spillet» 22 ganger, men er blitt deportert hver gang. Naseem finner enda et bilde på mobiltelefonen. Denne gangen av at han har et blått øye.

«Kroatisk politi. Stort problem», sier Naseem og rister på hodet.

Bildene av et lite barn som løftes over muren på Kabul flyplass går verden rundt. Hvem vil nekte et lite spedbarn adgang? Faren ble gjenforent med barnet kort tid etter.

Foto: Omar HAIDIRI  / AFP /NTB

Noen politikere forsøker å advare. Mahmoud Farahmand, Afghanistan-veteran og Høyres 1. stortingskandidat i Telemark, sier at vi ikke har kapasitet til å ta imot millioner av afghanere i Europa.

Høyres standpunkt er å gi den hjelpen som gir mest effekt, og i hovedsak bidra økonomisk til å hjelpe flyktninger i nærområdene til hjemlandet, altså trygge tredjeland.

Det er verken humant eller rettferdig å forlede disse menneskene til å tro at deres liv vil bli bedre i Norge eller Europa.

FrP-leder Sylvi Listhaug «maner til fornuft» og uttrykker lignende tanker.

– Jeg mener det er ekstremt viktig at vi ikke sender signal som betyr at det ser ut som om grensene til Norge er åpne.

Men 13. september er det stortingsvalg, og mye tyder på at det blir en Ap-regjering som i tillegg til Sp blir avhengig av støtte fra de ekstremt innvandringsliberale partiene Rødt, SV og MDG. I tillegg kommer presset fra Venstre og KrF, som aldri kan få nok migranter. Det vil bli et dobbelt press på klimapolitikk og migrasjon.

Det er vanskelig å forestille seg at Støre kan klare å få gjennomslag for en regjeringsplattform med en økonomisk forsvarlig klimapolitikk og samtidig en restriktiv politikk i forhold til afghanske migranter. Det er ikke usannsynlig at vi blir sittende igjen med svarteper.

Så det er bare å stålsette seg. Afghanere er blant de gruppene som er dårligst tilpasset norske forhold og verdier. De er grovt overrepresenterte på kriminalstatistikker, særlig når det gjelder seksuell vold.

Situasjonen i Afghanistan er tragisk, men hvis det afghanske folket hadde vilje til det, så ville Taliban vært bekjempet for lenge siden. Alt tyder dessverre på at et stort flertall av afghanere faktisk ønsker et sharia-basert styre: I den velkjente PEW Research-undersøkelsen fra 2013 svarte 99 prosent av afghanere at de ønsket at landet skulle styres av sharia-lover.

På hvilket grunnlag kan man anta at disse holdningene endrer seg bare ved å passere en grense?

Man får håpe at vi har myndigheter som har lært noe av 2015, og som kan holde tungen rett i munnen i en vanskelig situasjon. Kanskje vi for en gangs skyld kan oppleve politikere som forstår at deres hovedoppgave faktisk er å velge løsninger til beste for norske borgere.

Men all erfaring tilsier at dette trolig er for mye å håpe på.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂