I dag er det 60 år siden kommunisten Bjørnar Moxnes i Rødt ba Sovjetunionen om å bygge Berlinmuren

Neida, Moxnes var ikke født en gang for 60 år siden. Men de samme, utopiske og grufulle ideene som endte med titalls millioner drepte mennesker i Sovjetunionen og andre kommunistiske østblokk-land, lever fortsatt i partiet Rødt.

Rødt ble stiftet i 2007, er AKPs (Arbeidernes Kommunistparti – marxist-leninistene) ektefødte barn og en revolusjonær bevegelse som fremdeles hjemsøker det demokratiske Norge. Rødt er i dag en paraplyorganisasjon av tidligere AKP-ere og personer fra ymse kommunistiske sekter. Hvordan er det mulig å stemme på dette antidemokratiske partiet?

Det skal ikke så store verbale justeringer til for å bli husvarme på norske venstreside. Det er åpenbart svært mange som oppfatter Rødt, anført av partileder Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson, som sosialdemokrater. Det er kanskje ikke så merkverdig, all den tid Rødt har jobbet for å fremstille seg som det opprinnelige sosialdemokratiets arvtagere. Et slags Einar Gerhardsen 2.0. Akkurat dét sier jo ikke så lite om både Støres og Lysbakkens evner til politisk markedsføring.

Bård Larsen i Civita har en del interessante betraktninger i Minerva:

De som fremdeles måtte tro at Rødt er venstresosialdemokrater, bør i langt større grad ta en titt på partiets programmer. For eksempel dette, fra Rødts prinsipprogram:

«En reformistisk strategi vil aldri kunne føre til et sosialistisk samfunn. Kjerna i reformismen er ideen om at kapitalismen kan omdannes til sosialisme gjennom gradvise reformer ved å oppnå regjeringsmakt i et kapitalistisk samfunn.»

Det er altså «reformistene» Ap og SV som Rødt retter peppersprayen mot. Det er vanskelig å forestille seg at sosialdemokrater og venstresosialdemokrater får plass rundt bordet etter revolusjonen, noe de heller aldri fikk, for å si det forsiktig, i den kommunistiske erfaringen. Typisk nok er Jens Stoltenberg avbildet sammen med Siv Jensen og Stein Erik Hagen i Rød Ungdoms prinsipprogram, under den rubrikken som handler om å avskaffe kapitalismen. Det er kanskje ikke så rart at den samme Stoltenberg i sin tid uttalte at Rødt på vippen ikke bare var et problem for Arbeiderpartiet, men for hele landet.

Her er vi ved et sentralt poeng: Et rødgrønt flertall er – slik det ser ut til på diverse målinger akkurat nå – mest sannsynlig avhengig av Rødt. Er virkelig Støre og Vedum komfortable med å hente et flertall i Stortinget fra et parti som ikke støtter grunnleggende maktstrukturer slik de er nedfelt i Grunnloven av 1814?

«Historisk har vi sett at sosialistiske partier med en reformistisk strategi [Ap og SV, min anm.], har endt opp som systemlojale, og har forlatt målet om sosialisme når de har fått makt … De revolusjonære hevdet på sin side at hvis arbeiderbevegelsen lot det kapitalistiske maktforholdet bestå, ville de positive reformene innen velferd og arbeidsliv være høyst utrygge framskritt som ville undergraves og angripes så snart den økonomiske makteliten kom politisk på offensiven.»

Sagt enkelt betyr dette at Rødt, som andre kommunister, ikke er fortrolige med valgresultater. De vil etablere et sosialistisk folkestyre som demmer opp for andre former for folkevilje. Sånn sett er intet nytt under solen.

Ungdommene i Rødt går enda lenger:

«Det er umulig å innføre reformer som opphever klassene. Stortinget er underlagt begrensninger som hindrer dette, og det ville møtt motstand fra kapitalistene. Derfor trengs det en revolusjon for å skape sosialisme. En sosialistisk revolusjon vil innebære en radikal endring av maktforholdene i samfunnet. Flertallet av befolkningen vil ta fra kapitaleierne makten over de viktigste bedriftene og institusjonene og på den måten få kontroll over statsapparat og økonomi. Dette betyr også at den statsformen som eksisterer under kapitalismen ikke kan eksistere i samme form etter revolusjonen. En stat i et klassesamfunn er bygd rundt interessene til den klassen som har makta, og kan ikke reformeres til å tjene andre interesser. Derfor må arbeiderklassen forme en arbeiderstat.»

Mens Rødt altså forsikrer oss om at reformer ikke er veien å gå, kan Rød Ungdom forsikre oss om at Stortinget mer eller mindre skal skrotes. Er det betryggende og «demokratisk» nok for Rødts velgere? Hva sier Støre og Vedum?

Demokrati er flittig nevnt i Rødts prinsipprogram. Det står blant annet:

«Bare ved at arbeiderklassen overtar styringa, avskaffer kapitalismen og demokratiserer økonomien, vil det kunne skapes en verden med likeverd og frihet innenfor naturens tålegrenser og et verdenssamfunn som ikke preges av krig og konflikt.»

Det er vel ikke noe annet system enn kapitalismen som har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom. Er det et «vanlig parti» som skriver slikt i sitt prinsipprogram? Larsen:

«Demokrati er som kjent et kjært begrep i den kommunistiske tradisjonen. Under den kalde krigen kunne kommunistiske stater kjennes igjen bare på navnet, oftere enn ikke med ordet demokrati i statsbetegnelsen, fordi de ofte smykket seg med å være reelle, folkelige demokratier (fun fact: Frasen folkets demokratiske diktatur er inkorporert i den kinesiske konstitusjonen).»

«Sammen med sine allierte vil arbeiderklassen utgjøre det store flertallet og ha makta over alle viktige samfunnsområder», skriver Rødt videre. Likheten med AKP-ml er foruroligende stor.

Men frykt intet, du skal få beholde din ytringsfrihet:

Rødts programmer er fulle av demokratisk garnityr. Vi gis inntrykk av at selv om revolusjonen ikke er noe teselskap, skal det et flertall til, og dessuten vil alt være nesten som før etterpå. Vi skal alle være frie og meningsberettigede, alle vil yte etter evne og få etter behov, og arbeiderklassen skal styre sine egne bedrifter gjennom arbeiderråd. Riktig raust blir det når vi kan lese at «retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme» (man kan jo spørre: Hvorfor er det nødvendig å programfeste dette?).

Det å ta over styringen av samfunnets sentrale institusjoner kan ikke tolkes som noe annet enn å forkaste maktfordelingsprinsippet, hvilket i dagligtale kalles revolusjon. Det er dette Rødt mener er en utvidelse av demokratiet.

Før skulle revolusjonen være «væpna», nå er en alt for stor del av velgermassen uten historisk og intellektuell bevissthet – og stemmer dessverre på et ideologisk gufs fra fortiden.

mans’ bok her!