Sakset/Fra hofta

Rødt skal behandle et nytt prinsipprogram på landsmøtet 8.-10. mai. Overraskende nok står partiet fast ved at det ønsker revolusjon og et kommunistisk samfunn. Det er neppe alle velgerne som strømmer til partiet klar over.

Oddvar Nygård har sett på forslagene som programkomiteen legger frem. Når man hører Bjørnar Moxnes snakke skulle man tro at revolusjon var et tilbakelagt stadium, men dengang ei.

«En reformistisk strategi vil aldri kunne føre til et sosialistisk samfunn». (-) «Reform og revolusjon er ikke motsetninger, de henger sammen». (-) «Den progressive reformen kan være et springbrett for en større revolusjonær offensiv». Forslaget slår også fast at målet er et klasseløst samfunn der «grunnprinsippet er yte etter evne, få etter behov». «Dette kaller vi i Rødt kommunisme».

Også når det gjelder rettferdiggjøringen av revolusjonær vold, er tankegangen den samme som under AKP (m-l):

«… det er stor risiko for at disse vil bruke uakseptable middel for å stanse revolusjonen. Folket må være forberedt på dette. Arbeiderklassen er sikrest på et godt resultat dersom klassen er sterk og velorganisert og har satt seg klare mål og forsvarsstrategier».

Kommunister velter alltid skylden over på andre for volden de vil bruke.

Hvordan skal man tolke fremgangen på meningsmålingene: Er velgerne klar over voldsrettferdiggjørelsen eller tror de Rødt er blitt et reformistisk parti? Eller bryr de seg ikke?